OM OLJEFONDET OG BRUKEN AV DET
Denne kronikken ble publisert i Stavanger Aftenblad 24.oktober 2023.
Den norske stats pensjonsfond utland, Oljefondet, blir til stadighet diskutert. For å skape et fond «som varer evig», er det innført en begrensning på hvor mye som kan tas ut av fondet hvert år, den såkalte handlingsregelen. Dette skal tilsvare gjennomsnittlig årlig avkastning av fondet, og er i 2023 på 3%.
For 2024 planlegges det overført 336 milliarder kroner fra Oljefondet til statsbudsjettet. Det tilsvarer ca. 62.000 kroner for hver eneste norske innbygger, eller nesten en kvart million kroner for en familie på 4. Dette kan betraktes som en skattefri inntekt, og med gjennomsnittlig inntektsskatt på 40% svarer det til en økt inntekt på ca. 415.000 pr. familie.
Det er ingen tvil om at norsk petroleumsvirksomhet, og dermed Oljefondet, er av vesentlig betydning for den norske velferdstaten. Det kan likevel stilles spørsmål ved om Oljefondet brukes riktig.
Det er en vanlig oppfatning at oljepenger er som andre penger, og tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland skal visstnok ha sagt at «det ikke er forskjell på penger». Likevel er det forskjell på penger som kun brukes innenlands, og eksportinntekter. Eksportinntekter er i utenlandsk valuta. De representerer, for Norge som nasjon, fordringer på utenlandske tjenester. Norske varer og tjenester, det være seg petroleum, aluminium, ferrolegeringer, fisk eller annet, er levert i bytte mot utenlandsk valuta. I utgangspunktet er utenlandsk valuta uten verdi før den realiseres i en konkret vare eller tjeneste.
Det er flere måter disse fordringene kan brukes på:
Sparing (som i Oljefondet). I dette tilfellet utsettes realiseringen.
Kjøp av tjenester. Den viktigste av disse er til nå norske utenlandsreiser.
Kjøp av utenlandske varer.
Noen sitat fra Regjeringens nettside (regjeringen.no):
Om «Bruk av oljeinntekter i årene fremover» står det at «Da handlingsregelen ble innført i 2001, ble det understreket at økningen i bruken av oljeinntekter måtte brukes til å øke vekstevnen i norsk økonomi».
Om «Oljepenger til nytte eller besvær?» står det at «Det er verdiskapingen i fastlandsøkonomien – bestemt av vår arbeidsinnsats og produktivitet – som i all hovedsak legger grunnlaget for vår velferd».
Brukes så Oljefondet i dag i hht retningslinjene? Det kan med god grunn hevdes at det ikke er tilfelle. Midlene bidrar i liten grad til å øke vekstevnen i norsk økonomi, og verdiskapingen i fastlandsøkonomien blir snarere redusert enn økt.
Hva er så grunnen til dette?
Sparing er i utgangspunktet et gode, men selv Onkel Skrue levde ikke stort bedre enn sin nevø Donald Duck. Utenlandsreiser er for de fleste også et gode, men bidrar i liten grad til ny verdiskaping. Kjøp av andre tjenester kan bidra til verdiskaping, men for et balansert samfunn er innenlandsk kjøp av tjenester å foretrekke.
Kjøp av varer i utlandet representerer en realisering av verdier. Dagens bruk av oljepenger er imidlertid meget ubalansert. Satt på spissen kan det hevdes at oljepengene i dag brukes til å finansiere en overadministrert offentlig virksomhet. Lønn til offentlige ansette blir i neste omgang brukt til kjøp av nødvendige varer og tjenester, og fordeles på den måten til resten av samfunnet. Men realiseringen skjer ikke før midlene brukes utenlands, spesielt til varer (men også tjenester). Ikke noe av dette bidrar til norsk verdiskaping, og i enda mindre grad til å øke vekstevnen i norsk økonomi. Norske innbyggere blir rentenister, i større eller mindre grad.
Hva er så alternativet?
Dersom Oljefondet skal brukes som angitt i regjeringsartiklene ovenfor, bør midlene i langt større grad brukes til:
Etablering av kunnskap (undervisning og forskning i samarbeid med utenlandske institusjoner)
Utbygging og forbedring av infrastruktur gjennom kjøp av utenlandske varer og tjenester
Innkjøp av spesielt kostbart utstyr for helsevesen, forsvar og sikkerhetstjenester
Av disse er det i første rekke en bedre infrastruktur som vil bidra til økt vekstevne og verdiskaping på sikt. Dette er i tillegg et meget viktig bidrag til å ta hele landet i bruk.
Gjennom handlingsregelen kan nok Oljefondet vare til evig tid, dersom det ikke skjer et verdensomspennende krakk, men til hvilken nytte?
Ivar Sætre
Sivilingeniør
Stavanger
REFERANSER: