Om bruk av Oljefondet. Piblisert i Stavanger Aftenblad 3.nov. 2017.

Kverulantkatedralen (KåKå) arrangerer denne uka en økonomifestival («økonomi med nogot attåt»). Blant annet skal en Verdikommisjon besvare følgende: «Tilhører oljefondet nordmenn? Hvordan bevare oljefondet?»

Første spørsmål er enkelt. Selvsagt eies Oljefondet av nordmenn (Den norske stat). Det andre spørsmålet er mer interessant, og burde heller omformuleres til «Hvordan skal vi best bruke Oljefondet?».

Det dreier seg om økonomi. Helst realøkonomi, der målet er å skape fremtidige verdier av fondet. Mens økonomi opprinnelig dreide seg mest om ressursregnskap, der det var viktig å vite om reelle utgifter og inntekter balanserte, har faget blitt stadig mer innviklet. Det er således interessant at nobelprisen i økonomi for 2002 gikk til en psykolog, Daniel Kahneman. Således også med Oljefondet. Realverdiene ikke skal røres, men «plasseres». Kun den årlige avkastningen skal brukes.

De fleste omtaler Oljefondet på samme måte som sparepenger i en bank. Pengene er riktignok plassert i verdipapir, som i en bank. Det som skiller oljepengene fra sparepenger, er at de egentlig er fordringer på utenlandske tjenester, og må brukes i utlandet. Utlandet har fått levert olje og gass, mens Norge har puttet fortjenesten for dette i Oljefondet. Som nasjon har Norge ingenting igjen for dette før verdiene realiseres. Det gjøres gjennom kjøp av varer eller tjenester i utlandet. Men det er også viktig hvordan midlene brukes. Til nå har de blitt overført til statsbudsjettet, og derfra fordelt til det norske folk på forskjellig vis. Når penger på denne måten blir spredt til alle, blir de, i hovedsak, brukt på små ting: import av vanlige varer og tjenester fra utlandet. Mye av dette kunne lett vært produsert i Norge, men blir i stedet produsert utlands. Et naturlig resultat av dette er at  tallet på norske arbeidsplasser synker. Et sett kurver i OECD Economic Outlook 2/2016 (utarbeidet av OECD Labour Market Statistics) viser at nettopp dette har skjedd. Andelen personer  mellom 15 og 64 år i arbeid i Norge har sunket jevnt siden 2013. I fem viktige naboland har derimot andelen steget. Spesielt har stigningen vært stor på Island, kanskje delvis fordi de har måttet reparere skadene etter de gigantiske tapene til utlandet under krakket i 2008. 

Mange vil selvsagt hevde at tendensen i OECD-kurvene også har andre årsaker. Det er nok korrekt. Men det er helt sikkert at ukritisk bruk av penger fra Oljefondet vil føre til tapte arbeidsplasser i Norge.

Et viktig spørsmål blir da om Norge kan gjøre noe annet. Det er mulig. En strategisk riktig bruk av midlene i Oljefondet, kan legge forholdene til rette for nye arbeidsplasser i Norge, og en mer effektiv drift av landet. Da må det tenkes annerledes enn i dag.

Ivar Sætre

Sivilingeniør

Stavanger

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar