OLJEFOND OG VELFERD
Om næringsliv og bruk av Oljefondet. Publisert i Stavanger Aftenblad 2.november 2021 under tittelen «Oljefondet bør brukes på andre måter i fremtiden«.
I Aftenbladet den 30.oktober bekymrer sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, seg for at verdien på fondet skal synke. Så lenge fondet i all hovedsak består av aksjer i utenlandske selskap, er dette ikke annet å vente. All historie viser at verdens aksjekurser går opp og ned, og etter en sterk oppgang, kan det ventes at verdiene vil synke.
Formålet med Oljefondet beskrives litt forskjellig, men Tangen beskrev det slik under Kåkånomics: «sparing for fremtidige generasjoner», og for å sikre dette «bruker politikerne kun den forventede avkastningen». Få er uenige i dette, men Oljefondet fremstiller det litt annerledes på sine nettsider.
Oljefondet hevder at akkumulert avkastning nå er større enn tilførslene fra petroleumsvirksomheten. I august 2021 var oppgitt avkastning på ca. 7400 milliarder, mot totale tilførsler på ca. 2900 milliarder, etter en topp på litt under 3500 milliarder i 2015. Grunnen til dette er at årlige overføringer fra Oljefondet til statsbudsjettet er gått som fradrag fra innskudd, og ikke fra avkastningen som det hevdes var intensjonen. Korrigeres det for dette, var akkumulerte innskudd i august ca. 7000 milliarder. Tilsvarende var akkumulert avkastning, fratrukket uttak, i underkant av 3300 milliarder. Det er således ikke korrekt at avkastningen nå er større enn innskuddene, som med dagens olje- og gasspriser vil fortsette å gi betydelige bidrag til Oljefondets verdi.
Mange vil nok hevde at det er fondets totale verdi som betyr mest. Men i dagens aktuelle debatt om å redusere petroleumsvirksomheten er dette vesentlig, spesielt dersom aksjemarkedet går inn i en nedadgående trend. Tangens bekymring kan da bli alvorlig.
For velferdstaten Norges situasjon har dette begrenset betydning på kort sikt, så lenge uttakene begrenses til 3% av fondets verdi, i dag 3-400 milliarder i året. Uten nye innbetalinger, og et flatt aksjemarked, vil fondet vare i over 30 år.
Det bør likevel kunne vurderes om Oljefondet kan brukes på andre måter. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) går inn for at Norge skal satse på en rekke nye grønne, eksportrettede næringer for å kompensere for en fremtidig stopp i petroleumsvirksomheten, med etterfølgende tap av arbeidplasser. Det er overveiende sannsynlig at de fleste av disse næringene vil være avhengige av statlige subsidier – til sist finansiert av Oljefondet. Dette skal sikre nye arbeidsplasser, og nye eksportinntekter. Ettersom alle midlene i Oljefondet egentlig er fordringer på utenlandske tjenester, og dermed må brukes i utlandet, er det ikke inntekter i utenlandsk valuta Norge mangler.
Enhver kan ved selvsyn gå inn i en norsk butikk og sjekke hvor nesten samtlige varer er produsert. De kommer fra utlandet – og mest fra Kina. Er det et slikt Norge vi ønsker oss i fremtiden?
«Kortreiste» varer er «in». Kanskje er det noe i den retning Norge heller burde satse på. Eksport av varer Norge har gode forutsetninger for å konkurrere på, vil alltid være nødvendig. Men ut over det bør majoriteten av varen norske borgere trenger, ha en innenlandsk opprinnelse.
Det er det beste grunnlaget for et balansert, velfungerende og bærekraftig samfunn. Å legge til rette for dette, og ikke en subsidiert eksportindustri, bør være en hovedoppgave for norske politikere.
Ivar Sætre
Sivilingeniør
Stavanger
Referanser
Noen alternativ til bruk av Oljefondet:
Verdiskapende arbeidsplasser (ikke subsidierte)