Oljefondet og velstand
Oljefondet er fordringer på utenlandske tjenester
Som en start, her er en forenklet prinsipiell fremstilling:
Familien X driver en liten bedrift. Familien Y gjør det samme.
Familien selger varen V til familien Y, og får betalt med en 100-lapp.
100-lappen brukes internt i familien X til å produsere en kopi av varen V.
Familien X har nå både varen V og 100-lappen. Verdien av 100-lappen er derimot ikke realisert eksternt, kun benyttet internt i familien X.
Likedan er det med Oljefondet. Det består i sin helhet av statlige inntekter fra norsk petroleumsvirksomhet (samt avkastning fra disse inntektene). Inntektene kom som skatt på kompensasjon for levering av petroleum – betalt i utenlandsk valuta (i hovedsak US dollar). Oljefondet har investert disse inntektene investert i utenlandske aksjer og eiendom (Oljefondet, Statens Pensjonsfond Utland, kan ikke investere i Norge).
******************************************************
Som for familien X kan ingen av verdiene i Oljefondet realiseres ved kjøp av varer produsert i Norge. De må brukes til kjøp av utenlandske varer eller tjenester. Stortinget har bestemt at det kan brukes inntil 3% av fondets verdi hvert år (handlingsregelen). Det kan gjøres på to forskjellige måter (eller en blanding av disse):
- Uttaket veksles til norsk valuta (NOK), og fordeles blant befolkningen. De største postene vil i første omgang, vanligvis, være: Lønn til offentlige ansatte og pensjoner.
Midlene spres derfra videre til resten av befolkningen, og næringslivet, som betaling for kjøp av varer og tjenester. I første omgang kan dette være norsk-produsert, men for nasjonen Norge er det kun en midlertidig hendelse. Realisering av verdiene fra Oljefondet kan, for Norge, kun gjøres gjennom kjøp av utenlandske varer og tjenester. Tjenestene kan eksempelvis være utenlandsreiser. Hoveddelen vil imidlertid antakelig være kjøp av utenlandske varer. Beviset for at nettopp dette skjer, kan observeres i nesten enhver norsk butikk/forretning: En meget stor del av varene har utenlandsk opprinnelse.
I koronaåret 2020 (og antakelig også i 2021) ble det benyttet i størrelsesorden 6-800 milliarder kroner fra Oljefondet. Det tilsvarer 120-160 TUSEN kroner pr. innbygger. I et vanlig år vil utgiftene, etter handlingsregelen, være omtrent halvparten. Disse midlene kan betraktes som «skattefrie inntekter», siden de betales til alle innbyggerne.
Norge er i dette tilfellet en «rentenistnasjon», der en stor del av forbruket skaffes til veie av utenlandske arbeidere. - Verdiene fra Oljefondet kan for en stor del, som alternativ, øremerkes til etablering av norsk infrastruktur og kompetanse (utdanning). Dette kan være:
– ny infrastruktur (som veier, jernbane, telekommunikasjoner og kostbart utstyr til f.eks. sykehus eller forsvaret) og levert av (i hovedsak) utenlandsk arbeidskraft
– utveksling på universitetsnivå av norske studenter i utlandet, og stipend til utenlandske studenter ved norske universitet med krav om pliktarbeid i Norge etter endt utdannelse (i 3-5 år)
– deltakelse i utvalgte internasjonale prosjekt
Det vanlige vil selvsagt være en blanding av ovennevnte, men det er kun det andre tilfellet som vil bidra til et langvarig bærekraftig samfunn. Det første tilfellet kan også vare lenge, men på et eller annet tidspunkt vil det tas større verdier ut av Oljefondet enn avkastning og innskudd. Oljefondet er også utsatt for internasjonale finansielle svingninger, og kan plutselig falle mye i verdi. I det tilfellet har en «rentenistnasjon» lite å falle tilbake på.
En sterk satsing på en bærekraftig infrastruktur, er også det etisk beste. Et samfunn som selv produserer det meste av nødvendige varer, er et mer balanser samfunn, og antakelig mer lykkelig.
Det hevdes at Oljefondet skal bidra til å bevare den norske velferdstaten. Oljefondet er imidlertid i første rekke et symbol på økt velstand. Og velstand er et resultat av verdiskaping. Norge har vært meget heldige som har sittet på verdier som gir langt langt større verdiskaping enn vanlig vareproduksjon (vannkraft og petroleum). Det har gitt grunnlag for stor velstand.
Velstand kan selvsagt gi grunnlag for velferd dersom verdiene fordeles på en god måte. Men velferden kan kun opprettholdes dersom verdiskapingen er bærekraftig.