Dette er en ny kommentar til debatten om bruk av det norske Oljefondet.

Noen relevante linker er nevnt til slutt.

Ingen tviler på at Oljefondet representerer en stor verdi for Norge. Det er også stor enighet om at midlene skal benyttes til å videreføre den norske velferden. Spørsmålet er hvordan dette best skjer.

De siste 4 åra har den norske stat tatt ut like mye av fondet som det er betalt inn direkte via skatter fra petroleumsvirksomheten. At fondet likevel har vokst, skyldes avkastningen av tidligere innbetalte beløp. I 2019 bruker Staten rundt 250 milliarder kroner fra fondet, eller i underkant av 50.000 kroner for hver nordmann. Men dette er ikke alt. Investeringer i og drift av installasjonene til havs finansieres direkte fra salg av gass og olje. En stor del av disse utgiftene havner i Norge. De er i 2019 i størrelsesorden 150 milliarder kroner, eller 30.000 pr. innbygger. Totalt bruker altså hver nordmann ca. 80.000 kroner fra petroleumsvirksomheten.

Det er ikke galt å bruke oljeinntekter, det er på den måten vi får glede av dem. Noen hevder at «det er ikke forskjell på penger». Oljeinntektene er imidlertid skaffet til veie ved salg til utlandet. Til syvende og sist er derfor alle disse midlene fordringer på utenlandske tjenester. De kan imidlertid brukes på forskjellige måter.

Den mest vanlige måten er å bruke midlene via statsbudsjettet, eller lønninger og tjenester i oljeselskapene. Frem til 1998, da innbetalingene til Oljefondet startet, var dette den eneste måten. Midlene brukes så videre til kjøp av varer og tjenester for de enkelte familier og virksomheter, og til slutt havner alle midlene i utlandet. Mesteparten er dermed direkte forbruk. Med dagens bruk kan Norge fortsette med dette i minst 40-50 år, om det ikke skjer et krakk.

Et kinesisk ordtak sier: «Gi noen en fisk, og han blir mett hele dagen. Lær noen å fiske, og han blir mett hele livet». I dagens Norge kan dette omskrives til å gjøre investeringer som legger til rette for næringsvirksomhet på en slik måte at norske bedrifter blir konkurransedyktige med utenlandske. På den måten kan norske butikker på nytt fylles med norske varer, i alle fall delvis, og flere norske tjenester benyttes i stedet for utenlandske. Det er en forutsetning for næringsvirksomhet at den er lønnsom, med lønninger og overskudd som skattlegges for å finansiere nødvendig offentlig virksomhet. I et fremtidig Norge bør det være en balanse mellom innenlandsk produksjon, eksport og import. Det er det ikke i dag, og det skyldes bruken av Oljefondet. Stadig flere varer og tjenester kommer fra utlandet, mens flere og flere nordmenn egentlig er rentenister og offentlig ansatte. At det norske statsbudsjettet er 3 ganger så stort pr. Innbygger som det svenske, er et tankekors. Det må stilles spørsmål ved om dette er en god strategi, selv om det er mulig.

Hva er så en fornuftig bruk av Oljefondet? Det bør være tema for en kontinuerlig debatt og prioriteringer. Det kan skisseres noen tiltak, som i hovedsak må utføres av utenlandske bedrifter:

  • Umiddelbar nedbetaling av alle bompengelån, og fjerning av alle bomstasjoner.
  • Direkte finansiering av prioriterte nye samferdselsprosjekt (hovedveier og jernbane)
  • Direkte betaling av importert medisinsk utstyr til norske sykehus
  • Full utbygging av raske fibernett for kommunikasjon

Listen kan gjøres mye lengre. Hovedfokus må hele tiden være på å sikre at norsk velferd i fremtiden er basert på egen konkurransedyktig produksjon og tjenesteyting.

Norge har god tid på å diskutere dette. Til det er midlene i Oljefondet så store at de uansett vil vare i flere 10-år.

 

Noen relevante linker:

Gnerelt om Oljefondet: https://www.ivars.no/utfordring-til-okonomene/

Oljefond og bompenger: https://www.ivars.no/oljefond-bompenger-m-m/

Bompenger i Norge: https://www.ivars.no/byutvikling-og-bompenger/