KJERNEKRAFT FOR MØRE OG ROMSDAL

Dette er en variant av et tidligere innlegg, «Kjernekraft for Sunndal Verk», publisert i Tidens Krav den 14.november 2023.

Innlegget ble publisert i Sunnmørsposten den 16.november 2023, under tittelen «Bør etablere et mindre kjernekraftverk i regionen».

*****************************

Avtroppende direktør for NHO i Møre og Romsdal, Espen Remme, skrev nylig i Sunnmørsposten at «det er hverken plass i nettet, eller planer om økt kraftproduksjon, som kan løfte det innmeldte kraftbehovet i fylket». Hans, og antakelig NHOs, løsning er «vindkraft, både til lands og til havs». Dessverre er dette feil løsning. Nedenfor er et forslag til økt kraftproduksjon i Møre og Romsdal, som kan bidra til løsning av begge de problem Remme peker på. Til og med uten naturødelegging.

Hydro Aluminium har i det siste hatt en annonsekampanje («Ingenting er mulig») om «nullutslipp» fra sin aluminiumproduksjon i 2050. Det skal skje gjennom:

Resirkulering av metall
Karbonfangst (og lagring)
HalZero (nullutslippsaluminium)
Renere energi fra gruven til metallet

Hydro Aluminiums mål er «Bærekraft som går lengre enn nullutslipp» gjennom forbedring av sin innvirkning på klima, miljø og samfunn.

Det Hydro Aluminium gjør, er bra. Det kan likevel stilles kritiske spørsmål ved noe av dette. Spesielt gjelder det argument som fremsettes om at utslipp av klimagassen CO2 («livets gass») er en vesentlig driver for økt global temperatur. Dette skal ikke diskuteres videre her, men derimot en sak der Hydro Aluminium har en vesentlig innvirkning i Norge: bruk og produksjon av elektrisitet.

Smelteverket på Sunndalsøra er Europas største, og bruker årlig 6-7 TWh elektrisk kraft, tilsvarende 4-5% av hele Norges produksjon av vannkraft. Kraften trengs med små avvik døgnet rundt på verket. Siden det kun produseres rundt 3 TWh i Sunndal-området, må det importeres rundt 4 TWh fra andre landsdeler til Sunndal i året.

Strømmen til Sunndal Verk er basert på langsiktige kontrakter, men rundt 2030 må mange fornyes. Hvordan kraften skal skaffes, og prisen, diskuteres sikkert allerede inngående.

Et alternativ til fortsatt import kan være etablering av et mindre kjernekraftverk i Sunndal. En SMR (Small Moduler Reactor) med effekt 300 MW vil forsyne aluminiumverket med rundt 2,5 TWh i året. Kraftverket, med et areal tilsvarende en fotballbane, kan endatil plasseres på en lekter inne i en fjellhall i nærheten av verket. Det vil da ikke legge beslag på nevneverdig plass utendørs, og uten å ødelegge noe naturområde..

En SMR i området betyr at en stor del av strømmen som importeres til Hydro Aluminium, blir frigjort for bruk i andre landsdeler med ustabil eller mangel på strøm.

Viklandet, noen kilometer fra Sunndal Verk, er et knutepunkt for kraftnettet på Nord-Vestlandet. Det går tre 420kV, en 300kV og to 132 kV kraftlinjer til/fra Viklandet. Frigjort kraft til aluminiumverket kan derfor i stedet bringes til andre brukere med minimal utbygging av nye kraftlinjer.

På Aure, lenger nord på Nordmøre, er Norsk Kjernekraft i ferd med å ta det første formelle steg mot utredning av et konkret kjernekraftverk i Norge. I Aure skal dette sørge for at kommunens klimagassutslipp reduseres, samtidig som ytterligere grønn industri kan etableres. På Equinors anlegg på Tjeldbergodden som produserer metanol, ønsker de å gjøre produksjonen grønnere. Det vil kreve mye mer kraft.

Om grønn metanolproduksjon på Tjeldbergodden er et fremtidsrettet og bærekraftig prosjekt, skal ikke diskuteres her. At en SMR på Sunndalsøra vil være et vesentlig bidrag til norsk energiforsyning, med minimale naturinngrep, er imidlertid hevet over enhver tvil. Det eneste ankepunktet kan være hvordan den betydelige spillvarmen fra et kjernekraftverk kan utnyttes.

Ivar Sætre

Sivilingeniør

Stavanger

Innlegg i Sunnmørsposten