LYNTOG I NORGE
Dette innlegget ble publisert som kronikk i Stavanger Aftenblad den 26.august 2023.
Også publisert hos Norsk Bane AS: https://www.norskbane.no/aktuelt/bruk-oljefondet-til-lyntog/
Det er på tide norske politikere ser med nye øyne på norsk infrastruktur og bruk av Oljefondet. Direkte bruk av fondet til en fremtidsrettet infrastruktur er den klart beste anvendelsen som kan bidra vesentlig til en omstilling av norsk næringsliv. Det vil gi en ny giv i norsk distriktspolitikk og for å ta hele landet i bruk. Det kan være et tema i høstens valgkamp, men bør absolutt bli det i 2025.
Ifølge perspektivmeldingen er 75% av Norges nasjonalformue humankapital (innbyggernes fremtidige arbeidsevne). Man kan være enig i dette, men det er minst to absolutte forutsetninger:
- Tilstrekkelig tilgang til energi. Ingenting skjer uten energi.
- En god infrastruktur. Av disse er transportsystemet viktigst.
Mobilitet et konkurransefortrinn
President Eisenhower sa en gang at den beste offentlige investeringen som noen gang var gjort i USA, var utbyggingen av det mellomstatlige vegnettet (The Interstate Highway System).
Betydningen av et effektivt vegnett beror i første rekke på at kommunikasjon og innenlandsk vareutveksling kan skje effektivt. Det er et vesentlig bidrag til økt produktivitet og nasjonal verdiskaping.
Norge har et nasjonalt vegnett, men de færreste vil betegne det som meget effektivt. Rask transport skjer i første rekke med fly, i all hovedsak for passasjerer. Selv med flyplasser over hele landet, er det likevel mange plasser med lang reisetid til nærmeste flyplass. Nesten all varetransport over land skjer på veiene.
En videre utbygging av vegsystemet vil bedre dette, men kun i begrenset grad. Det fins imidlertid et alternativ som vil gi drastiske forbedringer i både passasjertrafikken og varetransporten: Et landsdekkende nett av lyntog.
På oppdrag for Norsk Bane arbeidet Deutsche Bahn International (DBI) i 2008-2012 med en større utredning om høyhastighetsbaner i Sør-Norge. Denne utredningen foreslo et nett for lyntog mellom Oslo og byene Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim, samt videre til Stockholm og Göteborg. DBI anbefalte for Norge høyhastighetsbaner i et flerbrukskonsept for både langdistanse-, regional- og godstrafikk.
I dette nettet vil ingen av byene ligge lenger unna enn 2,5 timers reisetid fra Oslo. Det er for alle byene kortere total reisetid enn med fly. Like viktig vil det være at 40-60 større og mindre byer og sentra, med stoppested langs banen, vil være langt mindre enn 2 timer fra Oslo, og en eller flere av de andre byene. Det ville også binde sammen for eksempel Stavanger og Bergen med reisetid på vel halvannen time, og Ålesund og Trondheim med reisetid på vel 2 timer.
Lyntogets fordeler
- Flere av de som arbeider i byene kan bo nærmere sine hjemsted
- Gode kommunikasjoner gir større muligheter for nye arbeidsplasser i distriktet
- Varetransport mellom byene kan flyttes fra lastebiler til tog om natten
- Flytransport mellom byene kan i stor grad erstattes av raskere tog
- Klimagassutslipp fra fly, lastebiler og personbiler kan reduseres vesentlig
- Mindre trafikk, og større sikkerhet, på et stort antall veier
Antakelig kan et nett som beskrevet, etableres i løpet av en periode på rundt 10-15 år. Nord-Norge kan også inkluderes. Kostnadene var i en påfølgende utredning (av daværende Jernbaneverket) i 2012 beregnet til rundt 600 milliarder kroner, med dagens priser kanskje det doble. Selv med en slik pris er det under 10% av dagens Oljefond. Det er mindre enn fondet kan tape på ett år i en lavkonjunktur. Antakelig er dette den beste, og mest lønnsomme, investeringen Norge kan gjøre.
Norsk Bane har i 2023 inngått en avtale med et spansk konsulentselskap (Sener) for en ny og oppdatert utredning om Vestlandsbanen (fra Oslo til Bergen og Stavanger). Dette vil i sin tur gi grunnlag for en ny vurdering av hele nettet som DBI foreslo.
EU og IEA viser veg
Det som har skjedd i løpet av 10 år, er et stadig sterkere krav om å redusere utslipp av klimagassutslipp raskere. Likeledes har debatten om alternativ til olje- og gassvirksomheten økt i omfang. Begge sakene vil ha store fordeler av at et nett av hurtigtog blir realisert. EU og IEA (Det internasjonale energibyrået) går også inn for tredobling av høyhastighetsbaner innen 2050.
Aslak Sira Myhre skrev nylig at «sjølv ikke investering i jarnbane, eitt av dei viktigaste botemidla for norske klimautslepp, er ein valvinnar for nokon politikar med makt». Ved kommende valg, spesielt det i 2025, kan vi på nytt lytte til Sira Myhre og stemme på «maktmenneske med vilje og evne til å ta avgjerder me fyrst får ros for om tiår».
Da Bergensbanen sto ferdig i 1909, hadde den kostet ett statsbudsjett. Dagens statsbudsjett er på 1750 milliarder kroner. Et fullt utbygd nett av hurtigtog vil antakelig koste langt mindre enn dette, og kun 10% av Oljefondet. Kan vi få politikere som er like fremsynte som de vi hadde for over 100 år siden?
Ivar Sætre, Sivilingeniør, Stavanger
*********************************
SE KOMMENTAREN OG INNLEGGET NEDERST!
Referanser:
Nationen 24.juli 2022: https://www.ivars.no/hurtigtog-for-distriktet/
SA 7.mars 2020: https://www.ivars.no/tog-for-konkurransekraft/
SA 6.november 2025: https://www.ivars.no/kan-arbeidsplassene-i-oljeindustrien-erstattes/
April 2023 https://www.ivars.no/det-nye-norge/
Mai 2022: https://www.ivars.no/et-balansert-samfunn/
https://en.wikipedia.org/wiki/Interstate_Highway_System
**********************************
I innlegget nedenfor, fra DN, argumenteres det, helt korrekt, med at små bedrifter som er bærebjelken i norsk økonomi. Spesielt er dette tilfelle for NYE bedrifter, som vil være basis for ny og fremtidig verdiskaping. Et nett av lyntog, som beskrevet ovenfor, vil være et meget gunstig grunnlag for oppstart av nye bedrifter OVER HELE LANDET.