DET NYE NORGE
Noen tanker om hva Norge skal leve av «etter oljå».
Frykt for en global «klimakrise» i de siste dekader har ført til en enorm omstilling av næringslivet i deler av verden, primært i «den vestlige verden» som omfatter ca. 1/8 av verdens befolkning.
Konsekvensene av omstillingen er ennå ikke kjent, men basert på tall fra IMF har statistikkselskapet «statista» laget en prognose over GDP i de største økonomiene i 2024, sammenlignet med 1990. USA faller fra første til andre plass, og i 2024 er det ingen europeiske land blant de 6 øverste. Russland er endatil beste «europeiske land». Av de 5 øverst på lista, er 4 asiatiske. Det kan ventes at vestlige land faller ytterligere på lista.
Debatten om ny virksomhet i Norge henger nøye sammen med det som skjer utenfor landet. Selv om det hevdes at Norge i dag «går så det suser», er det noe som skurrer. Et sterkt symptom på dette, er det som har skjedd med den norske krona (NOK). I løpet av de siste 5 år har kursen på NOK falt med 20-25% i forhold til valutaen i våre naboland og USA. Det forklares med at internasjonal etterspørsel etter NOK, eller tilliten til norskevaluta, har falt. Det skjer trass i at Norges finanser er langt bedre enn i de fleste andre land, primært grunnet eksport av petroleum, men også fisk og metall. For all eksportindustri er en lav valutakurs en fordel. For bedrifter som er avhengige av import, er det motsatte tilfelle, og deres konkurransesituasjon kan bli vesentlig forverret. I verste fall ende med konkurs.
Norge har fått mye ros for en fornuftig bruk av petroleumsinntektene. Opprettingen av et eget fond, Oljefondet, med alle Statens petroleumsinntekter, var fremsynt. Det gjorde at presset på norsk økonomi i en periode ikke ble for stort, og at inntektene kan brukes over lengre tid. Aktiviteten innen petroleum, og flere offentlige ansatte, gjorde at de fleste arbeidsplasser som gikk tapt i svake bedrifter, kunne erstattes.
En Stortingsmelding (St. meld. nr. 25 1973-74) la grunnlaget for mye av landets utvikling i en lang periode. Den har på mange måter vært en suksess for petroleumsvirksomheten, og produksjon av olje og gass ble langt større enn tidlige prognoser antydet (10-20 ganger større).
Statens inntekter var vesentlig i Stortingsmeldingen. Selv om de er blitt langt større enn forventet, ble det gitt føringer for hvordan de skulle brukes, som:
- Utvikling av et kvalitativt bedre samfunn
- Økt offentlig innsats i distriktsutbygging, miljøvern, sosialsektoren, undervisning og samferdsel
- Ingen politikk som forutsatte økt innvandring
Det ble spesifikt påpekt at «av hensyn til likevekten i norsk økonomi er det ikke tilrådelig at de offentlige inntekter … fullt ut nyttes til økt innenlandsk forbruk og investering».
Om «tiden etter oljå» ble det skrevet at «I den grad sysselsettingssituasjonen tillater det , kan en allerede nå ruste opp landet med veger og liknende faste anlegg som kan være til nytte også langt fram i tiden».
Dette siste er i liten grad gjennomført. Norske innbyggere har uten tvil fått en høyere levestandard i «oljealderen». Om Norge er blitt et kvalitativt bedre samfunn, er det nok delte meninger om.
Et kvalitativt godt samfunn kan karakteriseres ved følgende betingelser:
1. Stabil og rimelig energi i tilstrekkelige mengder
2. Sikkerhet mot ytre ødeleggende krefter
3. Tilgang og tillit til et grunnleggende lovverk
4. Effektiv og allmen infrastruktur
1. Den viktigste betingelsen er energi. Uten det fungerer ikke noe samfunn, og energien må være stabil. Verdiskapingen i avhenger av samfunnets totale ressurser, og det er en direkte relasjon mellom bruk av energi og verdiskaping. Ideelt bør energi ikke skattlegges. All skatt i et samfunn bør skje på overskudd fra reell verdiskaping, hos bedrifter og privatpersoner. Det vil bidra til et balansert samfunn.
2. En nasjon kan kun fungere dersom den er sikret mot ytre farer. Forsvaret og annen beredskap skal sikre nasjonen mot dette. Alt forsvar må gjøres gjennom balanserte tiltak.
3. Et godt lovverk må ligge til grunn for å regulere mellommenneskelige relasjoner og handlinger. En rimelig balanse må finnes mellom offentlig og privat ansvar.
4. En godt utbygd infrastruktur for transport og kommunikasjon er vesentlig, og det må være en rimelig balanse mellom forskjellige typer av infrastruktur. Den bør være landsdekkende, effektiv og minst mulig ressursødende.
Kursen på norsk valuta vil alltid avhenge av hvordan landets næringsliv står i forhold til utenlandske konkurrenter. Et balansert samfunn må i stor grad være selvforsynt med det innbyggerne trenger, og et desentralisert næringsliv er kvalitativt bedre enn et sentralisert.
De store reservene Norge har i utenlandsk valuta, bør i første rekke brukes til å bygge landet. En slik prosess skulle vært startet for lenge siden, men det er ennå ikke for sent.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-25-1973-1974/id708378/
https://www.ivars.no/et-balansert-samfunn/
https://www.ivars.no/hurtigtog-for-distriktet/
Figuren nedenfor er oppsiktsvekkende, om den er korrekt.
Den er hentet fra statistikkselskapet «statista», og antyder at Russlands økonomi (BNP – Purchase Power Parity) er større enn Tysklands. Likevel mener mange at Russlands økonomi er mindre enn Spanias ….
Fra Stavanger Aftenblad 24.november 2023.
Norsk industrikollaps?