Hva lærer vi av «Tormod»?

Redaktæren i TU, Tormod Haugstad, hadde i siste nummer av Teknisk Ukeblad (TU 0523) en leder med overskriften «Hva lærer vi av «Hans»?».

Alle tidsskriftledere bør holde seg til fakta. Det kan ikke sies om denne lederen.

Lederen hovedpoeng er at samfunnet må sikre sin infrastruktur gjennom bruk av statistikk for å være forberedt på unormale hendelse som flom, oversvømmelser og jordras. Til det kreves oppdaterte, og konservative, forskrifter, standarder og reguleringsbestemmelser. Antakelig er ingen uenige i det.

Som for de fleste andre, er imidlertid redaktørens hukommelse kort. Storofsen i 1789, den største kjente flommen så langt, blir korrekt nok nevnt. Men at Vesleofsen i 1995 (kanskje det var i 1996?) var den største siden 1789, er galt. I alle fall dersom flomsteinen på Hamar, over flommer i Mjøsa, legges til grunn. Der er det registrert 5 flommer større enn den i 1996, og flommen i 1960 var nesten like stor som Storofsen. Man kan saktens undre seg hvorfor det ikke er tatt forholdsregler for å beskytte seg mot flommer tilsvarende de i 1960 og 1789. At disse med stor grad av sannsynlighet ikke skyldtes noen form for menneskeskapte klimaendringer hører også med. Det var naturlige hendelser.

Redaktøren tror på menneskeskapte klimaendringer, og skriver at «vi må forberede oss på ekstremvær oftere». Den amerikanske klimaforskeren Roger Pielke Jr. er en av de som vet mest om ekstremvær. På hans nettsted, The Honest Broker, kan de som ønsker det, lese at hyppigheten av ekstremvær i verden er avtakende, ikke økende. Det forhindrer selvsagt ikke at forskrifter bør baseres på statistikk over tidligere, naturlige, hendelser.

I november 1999 ble Venezuela rammet av en ødeleggende orkan, og det ble estimert at 25-50.000 omkom. Nesten hele staten Vargas nord for Caracas ble ødelagt av oversvømmelser. Den internasjonale flyplassen (Maiquetía) ble ikke berørt fordi den ligger på en høyde, og fungerte som hjelpesenter. Den ble stengt i rundt to måneder. Ca. 50 år tidligere skjedde det noe lignende. Likevel ble et stort område midt i et elveleie bebygd etter dette. Området ble skylt på sjøen i 1999.

Så, den menneskelige hukommelse varer nok langt kortere enn 50 år.

«Tormod» har rett i at vi bør være forberedt, men dette bør være basert på reell statistikk og vitenskap. Ikke teoretiske, menneskeskapte modeller. En av de tre vinnerne av den siste Nobel-prisen i fysikk, John Clauser, har karakterisert den pågående «klimakrisen» slik: «Klimaendringene er en total bløff. Det er pseudovitenskapelig nonsens forkledd som vitenskap».

Referanser:

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/OnQEqw/25-000-kan-ha-omkommet