Utbygging av kjernekraft i Norge

Videre elektrifisering av norsk infrastruktur er i de fleste tilfelle av det gode. Det fins imidlertid flere eksempel på at det ikke tilfører samfunnet verdier, som:
– Elektrifisering av plattformer på kontinentalsokkelen
– Tilgang til rimelig elektrisitet for store brukere som i første rekke betjener  utenlandske markeder: batterifabrikker, datasentre etc.
– Elektriske fly
– Eksport av kraft som reduserer tilgang og øker innenlandske kraftpriser

Det er hevet over enhver tvil at en videre elektrifisering vil føre til økt energiproduksjon. Denne må imidlertid være basert på sunne økonomiske forutsetninger og miljøvennlige løsninger. Den politiske eliten, og mange ledere i næringslivet, har lenge satset på at løsningen ligger i vindkraft og solkraft. Ingen av disse er bedriftsøkonomisk lønnsomme uten subsidier, og det blir stadig bedre dokumentert at de heller ikke er miljøvennlige.

Alternativ til sol og vind er:
– Energieffektivisering
– Optimalisering og videre utbygging av vannkraft
– Kjernekraft

De to førstnevnte er tiltak som pågår kontinuerlig, og bør fortsette. Mengden ny eller frigjort kraft gjennom slike tiltak er imidlertid begrenset, og vil antakelig ikke være tilstrekkelig på sikt.

Siden mer fossil kraft ikke er aktuelt, er kjernekraft den løsningen som på sikt bør velges. Det er i den forbindelse verdt å være klar over at kjernekraft basert på fusjon synes lite aktuell. Fusjonskraft har vært under utvikling siden 1950-tallet, men det er alltid «noen tiår» igjen før den kan realiseres.

Løsningen er derfor konvensjonell kjernekraft basert på fisjon, men med nye reaktortyper (4.generasjon). For Norge er de nye SMR-reaktorene (Små Modulære Reaktorer) mest aktuelle. Selv om Norge ennå er selvforsynt med elektrisitet gjennom vannkraft, bør landet være med tidlig i etablering av ny kjernekraft.

Nedenfor er et forslag til et første kjernekraftverk basert på SMR-teknologi, plassert på Viklandet ved Sunndalsøra.

Hydro Aluminiums aluminiumverk (Sunndal Verk) på Sunndalsøra er Europas største, og bruker årlig 6-7 TWh elektrisk kraft. Denne kraften trengs med små avvik kontinuerlig, døgnet rundt. Siden det kun produseres ca. 3 TWh elektrisk kraft i Sunndal-området, må det importeres ca. 4 TWh til Sunndal i året. Et nytt kjernekraftverk i området betyr at en stor del av denne strømmen i stedet kan tilføres områder med ustabil eller mangel på strøm.

Strømmen til Sunndal Verk er basert på langsiktige kontrakter, men rundt 2030 må mange fornyes. Det kan ventes at kraftprisen da blir rundt 50 øre/kWh. Hvilken rabatt Sunndal Verk kan oppnå, er ikke kjent, men det er tvilsomt om prisen blir under 40 øre/kWh.

Etablering av en SMR med effekt 300 MW kan forsyne aluminiumverket med ca. 2,5 TWh i året. Kraftverket, med et areal tilsvarende en fotballbane, kan plasseres inne i en fjellhall i nærheten av verket (f.eks. under el-knutepunktet på Viklandet). Det vil ikke legge beslag på nevneverdig plass utendørs, og vil ikke ødelegge noe naturområde..

Viklandet, like ved Sunndalsøra, er et knutepunkt for kraftnettet på Nord-Vestlandet:

420 kV linje mot sør-vest til Ørskog/Ålesund (og videre mot sør)
420 kV linje mot vest til Fræna/Molde
420 kV linje mot nord-øst til Trondheim (og videre mot øst og nord)
300 kV linje mot sør til Vågåmo (og lenger sør på Østlandet)
132 kV linje mot nord-øst til Trondheim
132 kV linje mot Molde og Ørskog

Frigjort kraft til aluminiumverket kan derfor i stedet bringes til andre brukere med minimal utbygging av nye kraftlinjer. Spesielt interessant her er en utvidelse av linjen til Østlandet, for å avhjelpe situasjonen i el-områda NO1, NO2 og NO5.

I tillegg til elektrisk kraft produserer et kjernekraftverk omtrent like mye energi i form av varme. Hvordan denne varmen kan benyttes, bør vurderes nærmere.

Tilsvarende kjernekraftverk kan også plasseres i nærheten av andre store brukere (f.eks. Mosjøen, Røldal), eller befolkningssentra, der overskuddsvarme kan anvendes til fjernvarme.

SMR på Sunndalsøra

Kjernekraft på lektere/Seaborg Power Barge
https://geo365.no/oyner-kjernekraftlektere-i-fjordene/?mc_cid=c094e2dc5f&mc_eid=3f850e2457

Viklandet el-senter

https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/planer-og-analyser/publiserte-rapporter-og-utredninger/

NETTUTBYGGING

North Sea link (Norge-England):
https://www.statnett.no/vare-prosjekter/mellomlandsforbindelser/north-sea-link/ (2021)

Lengde: 720 km
Spenning: 525 kV
Kapasitet: 1400 MW
Kostnad: 1,5-1,7 mrd. Euro (2021) => ca. 20 mrd NOK (2023)
NOK/km: ca. 28 mill. NOK/km

St.meld.14 (2011-12)
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-14-20112012/id673807/?ch=2

Sentralnettet (420 kV, som kan overføre inntil 1400 MW)
Luftledning: 5-6 mill. NOK/km
Sjøkabel AC: 50-80 mill.NOK/km
Transformatorstasjon: 200-300 mill.NOK

Regionalnettet (66-132 kV):
Luftledning: 0,5-2 mill. NOK/km
Jordkabel: 1-12 mill. NOK/km
Sjøkabel AC: 6-15 mill.NOK/km
Transformatorstasjon: 5-40 mill.NOK

En 420 kV kraftledning kan maksimalt overføre ca. 1400 MW = 1,4 mill kW
Effekt= spenning x strømstyrke => Imax = 0,0003 Ampère
Energi = 1,4 mill kWh/time => 33,6 mill. kWh/døgn => ca. 1 TWh/måned (30 dager)

Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet
St.meld.14 (2011-12)
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-14-20112012/id673807/?ch=2

Nett tema: http://energipolitisk.no/temasider/tap-i-nettet/

Landanlegg – elektrisitet
https://publikasjoner.nve.no/rapport/2020/rapport2020_18.pdf
https://lvk.no/om-lvk/kraftuttrykk

Nyhamna:
https://www.rbnett.no/meninger/i/wAnok5/kjernekraft-en-mulig-loesning

Klikk for å få tilgang til konseptvalgutredning-nyhamna.pdf

Norge: https://energifaktanorge.no/norsk-energibruk/energibruken-i-ulike-sektorer/

Jan E.: https://www.universitetsavisa.no/energi-jan-emblemsvag/dagens-energipolitikk-gir-industrien-i-norge-en-vanskelig-fremtid/376024

https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/energibruk-i-industrien

Fusjonsenergi

https://wattsupwiththat.com/2023/07/25/iter-fusion-energy-project-record-setting-disaster/

Konklusjon:
«In his Scientific American article, Seife suggested that ITER has come to resemble a Gothic cathedral: “a beautiful but immensely complex structure that we pray will help us find salvation from our energy and climate woes.” Then he rejected that metaphor, concluding, “With each passing decade, this record-breaking monument to big international science looks less and less like a cathedral—and more like a mausoleum.”»

Christopher Monckton on: International Thermonuclear Experimental Reactor (ITER):
https://wattsupwiththat.com/2023/07/27/nuclear-confusion-why-the-gee-whizz-factor-costs-so-much/
Sitat:
ITER, therefore, is now likely to be decades late and tens of billions over budget. If there were even one sufficiently curious policy wonk working in the government of any of the 35 nations foolishly embroiled in this doomed project, the governments in question would be pulling out their funding at once.

Håpløse ideer om den grønne omstillingen
https://wattsupwiththat.com/2023/07/25/hey-look-solutions-to-all-the-worlds-big-problems-with-the-napkins-to-prove-it-now-send-money/

Noen avstander fra Sunndalsøra

Rett linje:
Sunndalsøra-Tjeldbergodden: ca. 70 km
Sunndalsøra-Hustad: ca. 60 km
Sunndalsøra-Nyhamna: ca. 75 km

Sjøkabel:
Sunndalsøra-Tjeldbergodden: ca. 100 km
Sunndalsøra-Hustad:
Sunndalsøra-Nyhamna:

Miljø
https://www.dwarsliggers.eu/index.php/28-economie/919-will-bisphenol-a-be-the-pfos-of-wind-energy