, ,

Kjernekraft i Norge

Kommentar til debatten om fornybar energi i Norge.

La det være klart med en gang: Det ikke er behov for energi fra kjernekraft i Norge – muligens med ett unntak (se nedenfor). Det betyr imidlertid ikke at det ikke bør drives med kjernekraft.

I over 70 år har Norge hatt to forsøks-reaktorer for kjernekraft på Kjeller og i Halden. Denne virksomheten er dessverre i ferd med å bli avviklet. Samtidig har Norge store ressurser av grunnstoffet Thorium, som kan brukes som råstoff i kjernekraftverk.

Globalt brukes det i dag enorme finansielle ressurser på utbygging av sol- og vindkraft, godt hjulpet frem av subsidier. Det landet som har gjort mest, er Tyskland. På dager med mye vind og sol, kan hele Tysklands behov for elektrisitet dekkes med disse kildene. Likevel var i hele 2016 under 6% av Tysklands bruk av elektrisitet fra sol og vind. Hovedgrunnen til utbyggingen har vært ønsket om å redusere utslipp av CO2, men utslippene har knapt nok sunket etter 2000.

Subsidiering av sol og vind er på ved ned, og det er tegn som tyder på at dette vil føre til en langt lavere vekst. En faktor som kan redusere veksten ytterligere, er at marginalverdien av økt sol- og vindkraft synker med økende markedsandel. Beregninger viser at for hver prosent markedsandelen for vindkraft øker, synker marginalverdien med 1,5% – tilsvarende for solkraft er 4,5%. Det kan derfor regnes med at det er en øvre grense for hvor mye sol- og vindkraft som kan bygges ut. Øvrig energibehov må derfor dekkes med andre kilder.

I dag dekkes 80-85% av verdens energibehov av fossiler. En kraftig reduksjon av dette, kan i dag bare erstattes av kjernekraft. Det er nesten bare i Norge dette ikke er tilfelle.

Det er en vanlig oppfatning at kjernekraft medfører stor risiko. Historisk kan det vises at dette er en grunnløs frykt:

 

  • I historiens største kjernekraftulykke, Chernobyl, døde 25 direkte i arbeidet med å stoppe ulykken, det har vært 15 kreftdødsfall på 25 år og dette vil etter hvert øke til ca. 1% av de som ble utsatt for stråling. Utenom dette har det vært få alvorlige helseskader. 
  • I Fukushima-ulykken i Japan døde ingen av stråling, men mer enn 1500 grunnet evakueringen og medfølgende stress. Over 20.000 døde av tsunamien. Økonomiske tap skyldes i første rekke tsunamien.
  • Kjernekraft er den klart sikreste form for energiproduksjon. Likevel er det skapt et bilde i opinionen om at tusener, til og med millioner, døde i Chernobyl og Fukushima.
  • I et livsløp-perspektiv slippes det ut ca. 4 ganger så mye CO2 fra sol som fra kjernekraft (pr. produsert TWh, terawatt-time).
  • For solkraft er materialbruken pr. TWh ca. 15 ganger større enn for kjernekraft, og for vindkraft rundt 10 ganger så stor
  • Ved produksjon av solkraft er det, pr. energimengde, ca. 300 ganger så mye avfall som fra kjernekraft. 

Det er således både miljø- og sikkerhetsmessig gode grunner for å satse på kjernekraft globalt. Den mest moderne kjernekraft-teknologien (breeder-reaktorer) kan til og med utnytte gammelt radioaktivt avfall som brensel, og således bidra til å redusere et stort miljøproblem. Utviklingen går også i retning av mindre, modulbaserte reaktorer som kan plasseres i nærheten av brukerne.

Som nevnt i starten, er det ikke bruk for kjernekraft i Norge, i alle fall ikke på fastlandet. På Svalbard står det imidlertid et kullkraftverk som det er meningen å stenge senest i 2038. Et lite kjernekraftverk kunne der være en mulighet. Dersom dette ble valgt, kan Norge:

  • Bidra til utvikling av modulbaserte kjernekraftverk, og opprettholde den store fagkunnskapen som fortsatt fins på Kjeller og i Halden
  • Utvikle modulbaserte reaktorer basert på det norske råstoffet Thorium, og dermed skape grunnlag for nye og fremtidsrettede norske arbeidsplasser.

Modulbaserte reaktorer kan ha et stort potensiale globalt. Ikke minst gjelder dette i utviklingsland. I Afrika er det fortsatt svært mange som mangler elektrisk kraft. Sol og vind kan sjelden skaffe stabil kraft, som er et krav for nesten all virksomhet.

Som et betydelig bistandsland kan Norge, gjennom modulbaserte kjernekraftverk, gi et viktig bidrag til stabil energiforsyning i Afrika plasser med fattigdom grunnet mangel på energi. Dette vil være et stort bidrag til å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom, og økt velstand. Antakelig vildette ha langt større effekt enn mye av den bistanden som gis i dag.

Et par kilder:

Fra TED-foredrag av Michael Shellenberger (2017)

https://www.youtube.com/watch?v=ciStnd9Y2ak

Om u-hjelp etc: 

https://wattsupwiththat.com/2019/09/22/electricity-in-the-realm-of-the-lion-king/