Trenger vi vindkraft i Norge?

Dette innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad 2018.09.21:

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/On9e0O/Trenger-vi-vindkraft-i-Norge

En kraftig overgang fra ren elektrisk oppvarming, til bruk av varmepumper, vil frigjøre store mengder elektrisk energi og gjøre vindkraft unødvendig.

Total energibruk i Norge tilsvarer ca. 220 TWh (milliarder kilowatt-timer). Av dette er rundt 130 TWh elektrisitet, hovedsaklig fra vannkraft. Resten er energi (brennverdi) fra olje, gass, kull og biodrivstoff. I gjennomsnitt produseres det rundt 145 TWh elektrisitet, inkludert vel 2 TWh (2%) vindkraft. Det eksporteres årlig 10-15 TWh. Rundt 60% av energibruken i Norge, er ra vannkraft, og 10% av vannkraftproduksjonen blir eksportert (alle tall er fra 2015, og avrundet).

Det kan med god grunn spørres hvorfor det produseres vindkraft i Norge, med de store miljø-ødeleggelser dette medfører. I tillegg subsidierer alminnelige strømkunder vindkraften over strømregningen, gjennom ulike nettavgifter, uten å få noe igjen for dette.

Av elektrisiteten brukes en stor del, rundt 30 TWh, i kraftkrevende industri (aluminium og ferrolegeringer). Resten går i hovedsak til husholdninger (45 TWh) og tjenesteytende næringer (30-35 TWh). 

Over halvparten av husholdningenes bruk (25TWh) går direkte til oppvarming, for tjenesteytende næringer ca. 20 TWh. 10-15 TWh brukes i varmepumper, noe som gir 40-50 TWh tilbake som varme.

Av total elektrisk energi til oppvarming, brukes rundt 20% i varmepumper. Denne andelen kan, og bør, økes. Elektrisk energi brukt i varmepumper gir et vesentlig større energiutbytte enn direkte til oppvarming. 1 kWh inn gir i gjennomsnitt 3-4 kWh ut.

Dersom en fjerdedel av elektrisiteten som brukes direkte til oppvarming i husholdninger og tjenesteytende næringer (10-12 TWh), i stedet går via varmepumper, gir det 30-40 TWh som varme. Dermed kan det frigjøres 20-30 TWh høyverdig elektrisk kraft, tilsvarende 10-15 ganger den ujevne produksjonen fra dagens norske vindkraftverk. Frigjort kraftmengde kan brukes til andre, langt bedre, formål.

En overgang til økt bruk av varmepumper kan gjennomføres nesten uten noen inngrep i naturen. For de aller fleste vil investeringene være lønnsomme, og kan gjennomføres uten subsidier. Eksisterende intensivordninger (fra Enova), kan likevel beholdes en tid for å stimulere til en rask overgang. Dette er langt bedre enn å subsidiere vindkraft.

Etablering av norske vindkraftverk er således, fra et energisynspunkt, helt unødvendig. At de bidrar til enorme, skjemmende og skadelige naturinngrep burde tilsi at denne virksomheten stoppes umiddelbart. 

Det er også uklart i hvilken grad eierne av vindkraftverk er ansvarlige for skader, spesielt om de må ta ansvar for og kostnadene ved full opprydding etter konsesjonsperiodens utløp. Det er stor fare for at det ikke vil skje, og at berørte kommuner (og grunneiere) må ta disse kostnadene.

Vindkraft, i alle fall på land, er et tapsprosjekt for Norge. 

Frigjort energi fra varmepumper er lang bedre. Den kan lagres og brukes direkte som balansekraft til Europa, om vi ønsker det.

**********