ARBEIDSPLASSER I NORGE
Norge trenger mange nye arbeidsplasser, og nye initiativ er velkomne.
Nylig kom det melding om en batterifabrikk som planlegges av Equinor, Hydro og Panasonic. Det manglet ikke på vyer, og 2000 nye arbeidsplasser. Noen mente endatil at det «fort kan komme 5000 arbeidsplasser som følge av knoppskyting».
Idéen for prosjektet er bruk av «norsk fornybar kraft», for å starte bærekraftig produksjon av batterier til el-biler. Det lyder fint, men det er ikke selvsagt at prosjektet skal ende opp i Norge. En forutsetning for realisering er «konkurransedyktige rammevilkår i Norge», og «hvor mye kraften koster». Dette er nærmest direkte et ønske om subsidier eller annen offentlig støtte.
Det skal eventuelt ansettes «faglærte operatører og personell med høyskole/universitetsutdanning». Sistnevnte gruppe er i Norge relativt rimelig, mens norske operatører er høytlønte i internasjonal sammenheng. Det er derfor rimelig å anta at totale lønnskostnader ikke er konkurransedyktige internasjonalt.
Alle bedrifter er avhengige av å være konkurransedyktige. Under ellers like forhold vil bedrifter med høye lønnskostnader få problem. Konkurransedyktighet kan da først og fremst oppnås gjennom:
- God infrastruktur
- Automatisering
Det første er en offentlig oppgave, og en effektiv infrastruktur (som gode veier og jernbane, effektiv telekommunikasjon, stabil og rimelig kraft) må kunne utnyttes av alle bedrifter.
Automatisering er bedriftenes oppgave. Det innebærer at behov for arbeidskraft pr. produsert enhet blir redusert. Eventuelle samfunnsmessige problem grunnet dette, er det en politisk oppgave å rydde opp i. Norge står imidlertid godt rustet. Etter en langvarig oppgangsperiode har import av varer økt betydelig. Denne utviklingen bør det legges til rette for å snu, men det vil alltid være behov for import. På sikt må det imidlertid søkes etablert en balanse mellom eksport og import.
Tilbake til batteriproduksjonen. Et batteri er et medium for lagring av energi. En parallell til dette (men ikke fullt ut sammenlignbart) er produksjon av aluminum i Norge. I tillegg til å være et attraktivt metall er aluminium egentlig lagret energi, i Norge 100% basert på fornybar vannkraft. 1 kg aluminium inneholder 12-15 kWh. Resirkulering av metallet krever bare ca. 5% av det produksjon krever i første omgang. Ideelt for en sirkulær økonomi.
Sunndal Verk produserte i 1980 120.000 tonn aluminium med 1250 ansatte. I 2020 ble det produsert 400.000 tonn med 700 ansatte, en seksdobling av arbeidseffektiviteten. Samtidig skjedde det en reduksjon i bruk av elektrisk kraft (kWh/kg) på 5-10%. Hver ansatt produserte i 2020 ca. 570 tonn aluminium, med et energiinnhold på rundt 7 millioner kWh.
Dersom en Tesla kjører 10.000 km i året, vil den bruke ca. 2000 kWh, og på 20 år 40000 kWh. Det vil si at en arbeider på Sunndal Verk produserer aluminium med et energiinnhold tilsvarende total energi som vil brukes av 175 biler av merket Tesla i 20 år. Aluminium brukt i kjøretøy og fly reduserer vekten, og dermed energien som trengs for fremdrift. Når metallet skrapes kan det bruk, kan det smeltes om for gjenbruk, og nesten all energien blir bevart.
Det er ikke sikkert at batteriproduksjon er best i Norge. Men det er et meget stort behov for effektive arbeidsplasser.
REFERANSER:
TU 0522 skriver i en artikkel at robotene halverer de ansattes skrittlengde» om gründeren Annette Anfindsen i Robotic Innovation.