Grønne kraftpriser

Tre medlemmer av MDG kommenterer i Aftenbladet 8.9 strømpriser brukt i mitt innlegg den 1.9. De hevder også at krafteksport gir billigere strøm. Dette har lite med virkeligheten å gjøre.

For det første hevder de at den norske strømprisen til private sluttbrukere er 160 øre/kWh. Strømprisen i Norge varierer fra område til område, og det er nesten umulig å finne hos noen strømleverandør hva den totale strømprisen er levert til kundene. Statistisk sentralbyrå oppgir imidlertid at kraftprisen (strøm, nettleie og avgifter) i 1.kvartal 2017 var 96,5 øre/kWh. Inkludert i dette dette var subsidier til ny fornybar kraft på vel 10 øre. MDG-erne opererer altså med en pris som er 60% høyere.

For det andre hevder de at snittprisen i EU er 190 øre/kWh. Dette er er et høyst diskutabelt sammenligningsgrunnlag. For å se konsekvensene av utbygging av fornybar energi, bør prisene i Tyskland og Danmark benyttes. I Tyskland ligger prisene, levert til sluttbruker, ifølge cleanenergywire.org på ca. 270 øre/kWh, eller 3 ganger den norske, i Danmark litt lavere. Samtidig går de største energiselskapene i Tyskland med gigantiske underskudd.

Mer interessant er det å se på sammenhengen mellom utbygd kapasitet (i W/innbygger) for fornybar kraft (vind +sol) og strømprisen. Det er vist i figuren, og det synes å være en lineær sammenheng. Dette tyder på at det er meget kostbart å sørge for at fornybar energi kommer ut på strømnettet.

Kabler mellom Norge og kontinentet er gunstig for kraftbalansen i land med mye fornybar energi fra sol og vind. For Norge kan det ha betydning i år med underskudd på vannkraft, samt sjeldne tilfeller der magasinene renner over, men landkabler til Sverige, Finland og Russland har samme effekt.

At strømprisen i Norge skal gå ned ved flere eksportkabler til kontinentet, er en drøy påstand. I et åpent marked er det langt mer sannsynlig at prisene vil nærme seg prisene i de land kablene ender, Danmark/Tyskland og Storbritannia. Da snakker vi om en kraftig prisøkning.

Strømprisene i Norge kan imidlertid gå ned ved stor utbygging av vind- og solkraft. Dette skyldes at kraftoverskuddet i Norge blir for stort. At det blir lønnsomt for nasjonen, ved å subsidiere den fornybare kraften, er imidlertid lite sannsynlig.

Når det gjelder full overgang til elektriske kjøretøy, så var anslaget over kraftbehov i mitt innlegg høyt. Antakelig må det halveres. Men det betyr fortsatt at overskuddet av norsk vannkraft (i gjennomsnitt) forsvinner. Det blir derfor lite rom for krafteksport. Unntaket er muligens ny utbygging av subsidiert vind (og sol). Men slik eksport gir ingen verdiskaping for landet. Snarere tvert imot.

Ivar Sætre Sivilingeniør Stavanger