,

En tilstand av frykt

Om global oppvarming

I 2004 ga den amerikanske forfatteren Michael Crichton (han med Jurassic Park) ut thrilleren State of Fear, om en ny tilstand av samfunnsfrykt etter atomtrusselen: Global oppvarming. 

Tidligere i år kom boka Factfulness av den nå avdøde svenske professoren Hans Rosling et al. I denne boka skriver Rosling (han med boblediagrammene) om et første møte i 2009 med Al Gore om hvordan det skulle informeres om global oppvarming. Der sier Gore: “Vi må skape frykt”, og ønsket at Rosling med sine boblediagram skulle skape et “verst tenkelig scenario”. Rosling avslo å etterkomme Gore.

Det mangler ikke på frykt om klima i dag. Senest forsiden av Aftenbladet den 4.12: “Kampen mot klokka – Skjebnetid for klimaet”. Og for noen uker siden kom FNs klimapanel (IPCC) med sin siste rapport, som hevder at Jorda nå står på stupet om det ikke gjøres noe drastisk. Alt dette fordi IPCC, og mange med dem, mener at menneskelige utslipp av den livsviktige gassen CO2 vil føre til global oppvarming og store naturkatastrofer.

Den 3.12 publiserte Universitetet i Alabama (UAH) de siste satellitt-målingene av global gjennomsnittstemperatur. Dette er de eneste målingene som gir et rimelig godt bilde av trenden i temperaturutviklingen. I november var temperaturen 0,28 grader Celsius over gjennomsnittet for perioden 1980-2010. Satellittmålinger startet opp i 1979, og siden da er trenden en økning på 0,13 grader pr. ti-år. Men siden 1998 har temperaturen variert rundt en konstant verdi. Det har således ikke vært noen global temperaturøkning på 20 år, på tross av at rundt 1/3 av all menneskeskapt CO2 er sluppet ut i denne perioden. Det stemmer meget dårlig med de klimamodellene som IPCC støtter seg til.

Annet vi stadig hører om, er store branner i USA, havstigning, stadig flere stormer og orkaner, og at isen holder på å smelte

I perioden 2008-2018 (pr. 30.11) hadde 8 år flere branner enn 2018, og i 3 år var utbrent areal større. I alle disse åra var det langt mindre utbrent areal enn i første halvdel av 1900-tallet.

Havstigningen siden den lille istid (etter 1850) har vært tilnærmet konstant, uten noen akselerert økning.

Antall orkaner, både i Atlanterhavet og Stillehavet, har vært på en avtagende trend de siste 100 år.

Isen, både i Arktis og Antarktis, er i 2018 omtrent på et gjennomsnittsnivå, og ser de siste år ut til å ha økt både i utbredelse og volum.

Media nevner lite eller ingenting om dette. Det som hevdes, er ofte det motsatte. Det er i tråd med at saken egentlig er politisk. Fremtredende talsmenn for IPCC har uttalt at global oppvarming kun er et middel som brukes for å endre den økonomiske verdensorden. 

Få er klar over den økende kunnskap om solas innvirkning på klimaet på Jorda. Den er ikke hyggelig, og tyder på at Jorda er på veg inn i en kaldere periode, likt den lille istid for 3-400 år siden. Da kan de bli godt med noe ekstra CO2 i atmosfæren, som fører til mer plantevekst, og gjør det mulig å mette flere.

Noen referanser:

Temperatur: 

http://www.drroyspencer.com/2018/12/uah-global-temperature-update-for-november-2018-0-28-deg-c/

Branner: 

https://www.nifc.gov/fireInfo/nfn.htm?fbclid=IwAR1E4SwLf0jp1240pLDJQtejeMuabk_0_JYrB3bi-lb2WkHqtA1rpH-_r-g 

Havstigning:

http://climate4you.com

Orkaner:

Is: http://climate4you.com

Politikk: https://www.unric.org/en/latest-un-buzz/29623-figueres-first-time-the-world-economy-is-transformed-intentionally

Kaldere:  https://www.thegwpf.org/professor-valentina-zharkova-the-solar-magnetic-field-and-the-terrestrial-climate/

Michael Crichton om konsensus og vitenskap:

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar