UBALANSERT NORSK ØKONOMI
Dette innlegget ble sendt til Stavanger Aftenblad, men ikke tatt inn i avisa.
Hverken økonomer eller politikere synes å forstå hva som skjer.
***********************************************
I en artikkel i Aftenbladet den 20.juli, «Derfor er prisveksten fortsatt høy», ble det forsøkt å forklare hvorfor vi har hatt en kraftig inflasjon, selv uten at energiprisene er inkludert. Det er ikke det eneste forsøket på å forklare den triste situasjonen. Men ikke vanskelig å forstå. Sterkt økte energipriser, et resultat av en dårlig klima- og energipolitikk, samt krig i Ukraina, har gjort alle varer dyrere. Grunnen er at energi er basis for all vareproduksjon. Det er nærmest ønsketenking at Norges Bank kan endre på dette gjennom sin rentepolitikk. Økte renter fører derimot til at alle med lån får større utgifter, og mindre til personlig forbruk.
At kursen på den norske kronen henger sammen med inflasjonen, er rimelig. At renten i Norges Bank øker, fører nok til at kronekursen synker mindre. Hvor mye dette eventuelt styrker kronen, hersker det stor uenighet blant «de lærde» (økonomene). Det synes som ingen til fulle forstår årsaken(e).
Norsk eksport består i hovedsak av petroleum, fisk og metall, samt diverse maskiner og bearbeidde varer. Det ble importert mest av maskiner og kjøretøy, bearbeidde varer og ferdigvarer. Eksport fra landbasert industri utgjør normalt rundt 80% av petroleumseksporten (i 2022 var denne dobbelt så stor). Nesten alt norske forbrukere kjøper av dagligvarer, klær, husholningsartikler etc. Alle transportmidler og utstyr til disse, blir importert. Norge er en råvareeksportør og ferdigvareimportør.
Dette skyldes en langsiktig politikk, fra oljevirksomheten startet. Siden starten på oljealderen har «norsk innhold» vært et politisk mantra, med et mål om at utbygging av nye felt på sokkelen skulle ha høyest mulig norsk innhold. Det førte som en naturlig konsekvens til at virksomhet i annen industri sank, tilsvarende det oljevirksomheten økte.
All utbygging i petroleumsvirksomheten er finansiert med oljeinntekter. De er utelukkende i form av utenlandsk valuta – fordringer på utenlandske tjenester. Til syvende og sist kan de kun brukes utenlands, for å gi det norske samfunnet en merverdi. Det samme gjelder overskudd (grunnrente) fra petroleumsvirksomheten, som i dag er plassert i Oljefondet. Uttak fra fondet (3% årlig) brukes til å finansiere norsk offentlig virksomhet. Ingenting, eller svært lite, går til ny infrastruktur eller annet, med bruk av utenlandsk arbeidskraft.
Denne politikken fører til direkte eller indirekte tilførsler av midler til det norske folk. Hvert år tilføres en familie på 4 i gjennomsnitt rundt 300.000 kroner. Siden dette er midler som må brukes utenlands, er det ikke behov for å produsere mange varer som trengs, innenlands. Norge produserer derfor ikke lenger slike varer, og bedrifter for denne produksjonen er redusert, eller forsvunnet. Utlandet kan da heller ikke kjøpe slike varer.
Resultatet er mindre etterspørsel etter norskproduserte varer, og dermed norske kroner.
Det er lte sannsynlig at situasjonen bedres før politikken endres. Det vil ta tid, og trenger politisk vilje.
Referanser:
https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/0QJ3p0/derfor-er-prisveksten-fortsatt-hoey
https://www.ssb.no/utenriksokonomi/artikler-og-publikasjoner/fortsatt-handelsunderskudd