FAKTA OM VINDKRAFT MÅ PÅ BORDET

Dette innlegget ble forsøkt tatt inn i Stavanger Aftenblad, men ikke akseptert.

***********************

Det blåser en kraftig, og eventyrlig, havvindoptimisme over Norge. Så godt som alle norske politikere, og mange i næringsliv og finansverden, tror at dette skal skape mange nye verdiskapende arbeidsplasser i Norge. Siden Norge «går som ei kule» i øyeblikket, i første rekke grunnet eventyrlige tider i petroleumsindustrien, er situasjonen på arbeidsmarkedet så langt ikke kritisk. At Norge heller ikke trenger elektrisk kraft for eget bruk i neste dekade, gjør heller ikke at ny elektrisk kraft trengs umiddelbart. Hadde det ikke vært for en annen politisk yndling for å skape arbeidsplasser: batteriproduksjon for elektiske biler (og skip). Dette vil kreve store mengder elektrisk energi, i likhet med bl.a. politiske planer om å elektrifisere alle plattformene i Nordsjøen.

Det må ikke være tvil om én ting: Energi er grunnlaget for all virksomhet i ethvert samfunn, og mer energi jo mer utviklet samfunnet er. Energi er i sin tur grunnlaget for all verdiskapende virksomhet, som i hovedsak skjer i næringslivet. Beskatning av profitten i denne virksomheten er igjen grunnlaget for det meste av alle offentlige virksomheter og tjenester.

All virksomhet i samfunnet må baseres på en fornuftig og effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Økt ressursbruk betyr økte kostnader, og derved mindre overskudd som kan beskattes. Det gjelder ikke minst energi, som er tema i det følgende.

I Norge kommer nesten all energi som brukes, fra to kilder: 50-60% fra vannkraft og 40-50% fra fossiler (olje og gass). En mindre del av totalen, ca. 5%, er fra andre kilder, som vind- og solkraft m.m.

Satsing på vind og sol bør i all hovedsak baseres på små lokale anlegg som kan forsyne kontorbygg, boliger og gårdsbruk med, i hovedsak, egen strøm. All annen virksomhet på land er naturødeleggende, plasskrevende og skjemmende, og bør ikke tillates.

Store deler av det politiske miljø og næringslivet satser på havvind, bunnfast og flytende. I svært liten grad, oftest ikke i det hele tatt, blir de fulle utbyggingskostnadene presentert.

Mest vanlig er å kun ta med kostnader for investering, drift og energikilder.

I en full sammenligning av alternativ kraftproduksjon, må også følgende kostnadselement og faktorer tas med: transport og balansering, lagring, reservekapasitet (back-up), miljøutslipp, resirkulering/gjenbruk, arealbruk/leie, energieffektivitet (eROI), materialbruk (tonn/kWh) og levetid.

Det må være et krav at sammenligninger av alternativ kraftproduksjon, tar med samtlige kostnadselement, økonomiske og andre.

I slike totale analyser kommer havvind, spesielt flytende, dårligst ut av samtlige energikilder. Kjernekraft er klart best, fulgt av kull- og gasskraft. Havvind koster i dag 3-4 ganger så mye som kjernekraft i NOK/kWh. Analyser for UK viser også at utbyggernes kostnadsanslag for nye prosjekt ofte er vesentlig lavere enn anlegg som kan kontrolleres (bygd ut).

I debatten om havvind (og landvind) brukes ofte sikkerhet (strålingsfare) som argument mot kjernekraft. All statistikk viser imidlertid at kjernekraft har den klart laveste dødsrisikoen av alle energiformer, målt i dødsfall pr. produsert kraftmengde.

Havvind-forsvarerne hevder også ofte bygging av kjernekraftverk er preget av store kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Dette har vært tilfelle for noen anlegg, som Vogtle i USA, Hinkley Point i UK og Olkiluoto 3 i Finland. Noen av disse vil imidlertid, selv med overskridelsene, produsere kraft til konkurransedyktige priser – ikke bare i 20-25 år, men i 60-80 år. Det beste eksemplet i dag er det nylig ferdigbygde Barakah-kraftverket i De Arabiske Emirater (UAE). Der er 4 reaktorer med en total effekt på 5380 MW (15-20% av kapasiteten, og 30% av produksjonen for total norsk vannkraft) bygd ut for 4,54 millioner USD/MW (totalt ca. 24 milliarder dollar/240 milliarder norske kroner). Dette er 50-60% lavere enn Equinors flytende havvind-prosjekt Hywind Tampen. Forskjellen er imidlertid langt større, fordi anlegget på Tampen kun har med med investeringer i anlegg uten tillegg. Dessuten vil anlegget i UAE produsere med 90% kapasitetsutnyttelse mot 50% på Tampen, og ha 4 ganger så lang levetid.

På 1960- og 1970-tallet utviklet det seg en kraftig motstand mot kjernekraft. En vesentlig årsak til dette var frykt for atomkrig (Nei til atomvåpen) og mulige ulykker. Frem til rundt 1970 sank kostnadene for kjernekraft gradvis til mellom 1 og 2 million USD/MW, for så å øke kraftig fordi det ble innført urimelig strenge krav til slike anlegg. Slike krav bør revideres.

Eksisterende kjernekraftverk er meget store. I løpet av de siste 10-år er det satt i gang utvikling av en lang rekke små modulære reaktorer (SMR). De første ventes klare i løpet av dette 10-året. Siden en SMR vil bli produsert på fabrikk, kan det ventes gradvise forbedringer, og kostnadsreduksjoner. Sikkerhetsmessig vil de være langt bedre enn eksisterende reaktorer.

De som vil vite og forstå mer om kjernekraft, bør se Johnny Hesthammers foredrag om klima, energi og kjernekraft. Det eneste som kan kritiseres eller stilles spørsmålstegn ved, om dette foredraget, er hvorfor Hesthammer i det hele tatt kan akseptere ny vindkraft.

Norge kan antakelig lenge klare seg uten kjernekraft. Med en lang historie innen testing av reaktorer, og kjernekrafts suverene stilling for å redusere utslipp fra brenning av fossiler, bør det imidlertid satses på å være med på videre utvikling og bruk av SMR-teknologien. Det er allerede startet prosjekt i Norge med bruk av SMR på store skip, og i den grad det er behov for produksjon av hydrogen, kan dette effektiviseres ved å utnytte de store mengder spillvarme som dannes i et kjernekraftverk.

Fremtiden er elektrisitet fra kjernekraft!

Noen referanser:

Energibruk i Norge: https://energifaktanorge.no/norsk-energibruk/

Totale energikostnader og ressursbruk: