Ren galskap
Den 16.januar holdt geofysiker Sveinulf Vågane en forelesning på Pensjonistuniversitetet om vindkraft og konsekvenser for norsk natur, i en fullsatt kinosal på Sølvberget. De fleste tilhørerne forlot antakelig kinosalen nærmest i en sjokktilstand.
Det samme foredraget, noe redusert, ble nylig holdt for Stavanger Turistforening på Mostun, på nytt for en fullsatt sal. De aller fleste ble på nytt sjokkert over hva norske myndigheter tillater vindkraftutbyggerne å gjøre.
Utbygging av vindkraft har alt gjort ubotelig skade på norsk natur, ikke minst i Rogaland. Om vindkraftentusiastene får viljen sin, er dette bare begynnelsen. Vi står foran en ren rasering av norsk natur om eksisterende planer blir gjennomført. Bergen og Hordaland Turlag har laget en flott video om dette, den finnes på nettet.
På Mostun holdt også professor Klaus Mohn et foredrag, om økonomi ved vindkraftutbygging. Selv om han ikke bela skadene med tall, forsto nok de fleste av tilhørerne at her legges norsk natur ut på billigsalg med evigvarende skader som resultat. At nesten alle norske vindkraftverk i dag eies av utenlandske selskap og fond, gjør saken nærmest pinlig.
Det hevdes at vindkraft på land i dag er lønnsomt for utbyggerne. Det skyldes i første rekke at industrien er subsidiert med grønne sertifikat, betalt av norske strømkunder, frem til 2035. Skattemessige avskrivinger er dessuten langt gunstigere enn for ny vannkraft. Naturskader tillates uten økonomisk kompensasjon.
Utenom dette er det en rekke skjulte subsidier som det ikke snakkes høyt om: liten eller ingen kostnader for å levere lavverdig og ustabil kraft til stamnettet, ingen bidrag til oppgradering av stamnettet for å ta imot effekttoppernår det blåser (det betales også av norske strømkunder).
Vindkraftutbyggingen skjer med begrunnelse om at Norge skal være med på “redde verden” fra økte utslipp av CO2. At effekten er minimal, er Tyskland et godt eksempel på. I åra 2014-2018 ble det der bygget ut vel 19.000 MW ny vindkraft, med en gjennomsnittlig effektutnyttelse på knapt 20%. Totalt er det bygd ut over 51000 MW vindkraft i Tyskland, 50% mer enn norsk vannkraft. Siden 2009 har det ikke vært noen nedgang i utslipp av CO2.
Norge trenger ikke mer elektrisk kraft. Skulle det likevel være ønskelig, er mer vannkraft og en planmessig overgang til varmepumper for oppvarming en langt bedre og billigere løsning for landet. Eksport av elektrisk kraft er i beste fall en nullsums-løsning, men kabler til utlandet kan i enkelte år være en god sikring.
Det hevdes at havvind er fremtiden. Equinor tror på dette, og vil eksempelvis bygge ut vindkraft på Tampen for å forsyne to oljefelt, Gullfaks of Snorre, med elektrisk kraft. For å få til dette, har de søkt Enova om 2,5 milliarder i støtte! Selskapet har allerede fått 566 millioner kroner fra næringslivets NOx-fond til dette. Dersom vindkraft til havs er fremtidsrettet, burde Equinor kunne gjennomføre dette uten støtte.
Stopp denne galskapen.
Ivar Sætre
Sivilingeniør
Stavanger