Demokrati – 2
Er det kapitalismen (markedsmekanismen) eller demokratiet det er noe galt med?
I en kommentar i Aftenbladet 13.mars skrev Harald Birkevold meget negativt om det han kaller “kapitalismen”. Han ble 18.mars kraftig imøtegått av Steinar Juel i Civita, som mener Birkevold ikke skiller mellom det marxistiske begrepet kapitalisme og markedsøkonomi. I kapitalismen har kapitaleierne nesten all makt, og kan styre produksjon og priser, som i dagens Russland og Kina. I markedsøkonomien, som i Europa og USA, styrer markedet, og “ingen enkeltbedrifter (har) makt til å ta overpriser og superprofitt fordi de konkurrerer hardt med andre”.
Ren kapitalisme er det ingen andre enn kapitalistene som ønsker. I et demokrati må valgte politikere, gjennom det det demokratiske systemet, sørge for at det ikke skjer.
Birkevold lister opp flere negative “harde fakta”, som han mener skyldes kapitalismen, mao. kapitaleierne i Europa og USA. Disse “fakta” er ikke alltid korrekte. De skyldes ofte ikke økonomisk virksomhet, men mer mangel på demokratisk styring. Politikerne mangler ofte tilstrekkelig kunnskap om det de beslutter, og langsiktig strategisk tenking med kjennskap til konsekvenser er mangelvare.
Birkevold mener at selv om markedsøkonomien har skapt verdier som er fordelt til mange, har fordelingen vært svært ujevn. Han mener åpenbart at dette er urettferdig, men gjør ingen tanker om at det er noen som skaper mye mer enn andre. De som tjener mest, betaler også klart mest for drift av samfunnet. Eksempelvis betaler de 1% med størst inntekt i USA 39%, og de 10% som tjener mest 71%, av alle føderale skatter. De 50% som tjener minst, betaler knapt 3% av føderal skatt, og det er estimert at ca. 45% av alle husstander i USA ikke betaler føderal skatt i det hele tatt. Det er tvilsomt om de rikeste i Norge eller Europa kommer bedre ut.
Den avdøde svenske professoren Hans Rosling har gjennom sine presentasjoner (gapminder.org) dokumentert at verden de siste 100 år nesten utelukkende har gått fremover. Alt er blitt bedre, i alle land. Det nevnes kanskje ikke spesifikt, men det er liten tvil om at det er markedsøkonomien som har gjort dette mulig (basert på energi fra fossile brensler).
Birkevold mener at “kapitalismen må endres dersom den skal overleve, for uten et marked dør den”. Uten et marked vil alle bedrifter dø. Markedsøkonomien er imidlertid kun et verktøy, det viktigste verktøyet for å skape verdier. Hvordan den fungerer, avhenger av hvilke rammevilkår den får, og det er det politikerne som må bestemme, i et demokrati.
Politikken må i tillegg baseres på faktisk kunnskap, og ikke på følelser, håp og tro. Altfor mange er i dag av den oppfatning at goder uten videre kan spres til befolkningen. Disse godene er det kun et verdiskapende næringsliv som kan skape, og det kan ikke være en menneskerett at alle skal få like mye av dette, ofte uten motytelser. At aktive og nære eiere ofte er best til å ta langsiktige valg, er kanskje riktig. Dersom eierne er ulike fond, er det den lokale ledelsen og ansatte som må, og kan, ta en stor del av dette ansvaret.
At noen blir ekstremt rike er uheldig. Svært ofte skyldes dette at rikdom går i arv. Slike arvinger mottar, svært ofte, rikdommen uten noen form for ytelser. Det er kun en måte å redusere denne ulikheten på: en kraftig økning av arveavgiften. En stor del av rikdommen er skapt ved hjelp av det øvrige samfunnet. Andre, som har skapt sin rikdom gjennom et aktivt liv, må derimot kunne beholde den så lenge de lever.
Så, la oss alle bidra til å skape et bedre demokrati.
Ivar Sætre
Sivilingeniør
Stavanger