Energi og subsidier

Det internasjonale energibyrået (IEA) la nylig frem sin rapport for 2012 om verdens energi, World Energy Outlook 2012. Et av hovedpunktene i pressemeldingen fra IEA var at fossile brensler i 2011 ble subsidiert med nesten et norsk oljefond, 523 milliarder dollar eller rundt 3000 milliarder kroner. Av dette hevder IEA at over halvparten, opp mot 2000 milliarder kroner er subsidier på olje og oljeprodukt. Spørsmålet om dette er korrekt, avhenger av beregningsmåten. Hva dette betyr, sies det lite om i media. Måten IEA beregner subsidiene på, er å multiplisere differansen mellom internasjonale priser (med visse modifikasjoner) og prisen i subsidielandet med det innenlandske forbruket. IEA har identifisert vel 30 land som subsidierer sitt oljeforbruk, med fra 0,3 til 87,8%. Disse landa er samtlige oljeprodusenter, de aller fleste også netto eksportører, beliggende i Sør-Amerika, det tidligere Sovjetunionen, Midt-Østen, Nord-Afrika og Asia. Totalt brukte disse landa (ifølge BP Statistical Review of World Energy 2012) i 2011 vel 13 miliarder fat olje, eller ca. 2200 milliarder liter. Det IEA kaller subsidier, tilsvarer med andre ord 40 dollar/fat, eller ca. 1 krone pr. liter olje (eventuelt bensin). Med en gjennomsnittlig oljepris i 2011 på 125 dollar/fat, er det IEA kaller subsidier rundt 25% av oljeprisen. Nå er det slik at de færreste av de «subsidierende» landa har en produksjonskost på over 20 dollar/fat. Fortjenesten per produsert fat var altså rundt 100 dollar. Det disse landa egentlig gjør, er derfor å kanalisere en del av fortjenesten på oljeproduksjon direkte tilbake til innbyggerne gjennom lave priser på olje, bensin og diesel. Siden de aller fleste innbyggerne har behov for drivstoff eller varme, kan dette like gjerne karakteriseres som et velferdstiltak. Dette er ikke prinsippielt forskjellig fra hva Norge gjør gjennom oljefondet, som ikke er annet enn Statens fortjeneste på norsk produksjon av olje og gass. I statsbudsjettet for 2013 planlegges det brukt 125 milliarder kroner av oljefondet. Dette kan betraktes som velferdstiltak, gjennom subsidiering av offentlige tjenester. I 2011 brukte Norge (ifølge BP) innenlands ca. 253000 fat olje/dag, eller 14,7milliarder liter i løpet av hele året. Oljemilliardene tilsvarte med andre ord en subsidie på 8,50 kroner for hver liter olje som ble brukt i Norge i 2011! Om det var helsetjenester og eldreomsorg som ble subsidert, spiller egentlig ingen rolle, men en prisreduksjon på 8,50 kroner per liter bensin og diesel ville selvsagt ført til et noe større forbruk av drivstoff. At mange av de landa IEA trekker frem, benytter oljeinntekter også til andre forhold, endrer ikke på det faktum at Norge «subsidierer» offentlig forbruk. IEA refererer også til subsidier på fornybar energi. Dette er reelle subsidier, på et produkt som ellers ikke ville blitt levert. I 2011 var disse subsidiene på ca. 90 milliarder dollar. Ifølge BP tilsvarte produksjonen av fornybar energi i 2011 (utenom vannkraft) rundt 250 milliarder liter oljeekvivalenter. Subsidiene var altså ca. 2 kroner for hver liter oljeekvivalent. Disse subsidiene har selvsagt sin årsak i de politiske bestrebelsene på å redusere verdens utslipp av karbondioksid (CO2). Behovet for dette, og hvilken effekt de vil ha, er imidlertid fortsatt et høyst diskutabelt emne. Ivar Sætre Sivilingeniør, Stavanger