NORSK ENERGI

Dette innlegget er sendt til Stavanger Aftenblad, uten resultat ….

Et innlegg om norsk energi, på bakgrunn av den kraftige prisstigningen som oppsto i begynnelsen av september. Det var antakelig kun en forsmak på hva som kommer, i tilfelle vinteren blir kald.

I tillegg til å administrere nasjonen, har den norske stat to hovedoppgaver: Å forsvare landets grenser og sikre en stabil forsyning av energi til næringsliv og innbyggere. Av disse er energiforsyning klart viktigst. Uten energi stopper alt.

De siste månedene har vist hvor galt det kan gå når energiforsyningen løper løpsk. Norge er endatil det landet i Europa der det kanskje står best til. Mens norske strømkunder har betalt mellom 1 og 2 kroner pr. kWh, har prisene på kontinentet, og spesielt i Storbritannia, vært 2-4 ganger så høye. Det er selvsagt lett å være etterpåklok, men en vesentlig årsak til det uføret som er oppstått, er en villet politikk, av politikere som kanskje ikke forsto konsekvensene av det de besluttet – gjennom «det grønne skiftet».

Kanadieren Patrick Moore vet mer om det grønne skiftet enn de fleste. Han ga nylig ut boka «Fake Invisible Catastrophes and Threats of Doom», om klimaalarmistenes dommedagsprofetier, og skriver følgende: «Kravet om å fase ut all fossil energi på 30 år, er den største trusselen mot sivilisasjonen idag», og «at påstanden om at CO2 som skadelige apokalyptiske utslipp er en nesten perfekt måte å skape og utbre en dommedagshistorie på». «Noen» har nok hatt helt andre tanker enn å redde klimaet, men dette skal det ikke gås nærmere inn på her.

Norsk vannkraft er bygd opp gjennom over 100 år, og kan sikre stabil norsk energiforsyning i nesten alle år. Gjennom energieffektivisering og andre tiltak er det i tillegg mulig å øke tilgangen på elektrisk kraft med rundt 50%. En stor del av norske vannkraftverk er nedskrevne, og leverer kraft (fra turbinene) til en pris på under 10 øre/kWh. Den siste tiden har prisen vært mer enn 10 ganger så høy.

Viktigste grunn til prisøkningen er den storstilte utbyggingen av kraftkabler til utlandet. Når den seneste kabelen, til UK, åpner, vil eksportkapasiteten over Nordsjøen være ca. 25% av total norsk kraftproduksjon. Teoretisk er det mulig å tømme alle norske vannmagasin på 5-6 måneder gjennom eksportkablene, uten at utvekslingen til Sverige er tatt med.

Utveksling av elektrisk kraft med naboland er en fordel. Det kan sikre energitilførselen innenlands i tørrår, og muliggjør eksport av kraftoverskudd. For dette formålet ville det antakelig vært nok med 2 undervannskabler, og ikke 7 som nå er bygd.

Sikring av innenlandsk energiforsyning er fortsatt Statens viktigste oppgave. Norge har ingen plikt til å forsyne andre land med energi. At det legges til rette for slik forsyning gjennom avtaler (som EØS), er rimelig. Like rimelig er det at myndighetene kan legge begrensninger på krafteksporten. 

Dette kan gjøres ved å innføre en eksportavgift på elektrisk kraft. Avgiften kan tilpasses magasinfyllingen i norske vannmagasin, slik at høy magasinfylling gir lav avgift og lav magasinfylling høy avgift. Dette kan i tillegg utvides til at inntektene fra eksportavgiften brukes til å redusere norske strømavgifter. 

De norske strømavgiftene er allerede så høye at de uansett kan reduseres.

Ivar Sætre

Sivilingeniør

Stavanger