Stavanger Aftenblad (E24) skrev den 5.november at «pengene renner inn for Equinor» på to havvindfelt i UK:
Dudgeon: 67 bunnfaste turbiner, hver med en kapasitet på 6MW
Hywind Scotland: 5 flytende turbiner, hver med en kapasitet på 6MW
Overskriften på artikkelen burde vært «Subsidiene renner inn for Equinor».
Ifølge avisen hadde Dudgeon en omsetning på 260 millioner britiske pund (MGBP), og et overskudd etter skatt på 106 MGBP. Av inntekten utgjorde offentlig støtte (subsidier) ca. 200 MGBP. Reelt resultat var derfor et underskudd på ca. 100 MGBP.
For Hywind Scotland var omsetningen 30 MGBP, og overskuddet før skatt på 11,3 MGBP. Offentlig støtte var ca. 25 MGBP, og det reelle resultatet derfor et underskudd på omtrent 15 MGBP.
Hverken Norge eller Equinor kan i lengden basere sin virksomhet på subsidier.
Basert på en driftstid på 4000 timer/år, gir omsetningen en salgspris på ca. 2 NOK/kWh for Dudgeon, og 3 NOK/kWh for Hywind Scotland.
Det er sterke signal om at de siste havvind-auksjonene i UK opererer med altfor lave kraftpriser (£57.50/MWh eller ca. 0,70 NOK/kWh). Installasjonene (Moray East and Hornsea 2) er under bygging, og kostnadene så lang tyder på nødvendige kraftpriser i tråd med tidligere installasjoner – dvs fortsatt meget dyr strøm.
Det er interessant at det går mot grønt lys for bygging av et nytt kjernekraftverk (Sizewell C) nordøst for London. Dette vil ha en effekt på 3200 MW (tilsvarende 10% av all norsk vannkraft), og en antatt pris på 40-60 GBP/MWh, eller 50-70 øre/kWh. Det er under halvparten av bunnfast havvind på Dudgeon, og rundt en fjerdedel av prisen for flytende havvind på Hywind Scotland.