INNOVASJON, KOMPETANSE OG POLITIKK
Marte C.W. Solheim, Professor og leder for Senter for innovasjonsforskning, Handelshøgskolen ved UiS, hadde den 11.juli en gjestekommentar i Stavanger Aftenblad om «kva vi skal leve av etter oljå». Solheim skriver direkte, helt korrekt, at «Ingen veit kva vi skal leve av «etter oljå». Ingen veit kva kompetanse vi treng. Men vi veit at noko må gjerast».
Gjestekommentaren inneholder lite, om noe, nytt. Det som fortelles, er i all hovedsak politisk korrekte synspunkt, og lite innovativt.
Solheim trekker frem «ti eventyr» fra McKinsey, som hydrogen, batteri, grønn maritim næring, sirkularitet og havvind.
Av disse er det antakelig kun grønn maritim næring som har har en bærekraftig fremtid. Det forutsetter imidlertid at den maritime næringen baseres på kjernekraft (Små mobile reaktorer, SMR). Ved NTNU i Ålesund er det satt gang et prosjekt med slike skip, og det er flere andre på verdensbasis.
Det er på tide vi slutter å tro at nye fremtidige næringer kan skapes av politikere og offentlige ansette. Politikerne bør begrense seg til å legge forhold til rette for nyetableringer, gjennom god infrastruktur og gode rammebetingelser. Resten kan overlates til gründere og andre som ser reelle, og kommersielle, muligheter for ny virksomhet.
Som det sies i kommentaren: «Ingen veit kva vi skal leve av «etter oljå». Ingen veit kva kompetanse vi treng».
Noen tilleggskommentarer:
HYDROGEN: Til bruk som energibærer for transport er hydrogen ekstremt dårlig energimessig. Det bør kun brukes til spesielle formål (industrielt).
BATTERI: Norge, uten noen bilindustri, er et lite egnet sted for produksjon av bilbatteri. Dessuten: bilfabrikken Toyota har annonsert at de vil lansere et nytt, og meget effektivt, batterikonsept (solid state) i 2027. Dersom så skjer, ser det mørkt ut for norske batterifabrikker.
SIRKULARITET: Dette innebærer vel egentlig gjenbruk, og det bør intensiveres. Det antakelig suverent beste prosjektet av denne type, er gjenbruk av eksisterende avfall fra kjernekraftverk. Mens energiutnyttelsen opprinnelig har vært 3-5%, kan utnyttelsen økes til over 90% i nye kraftverk, og eksisterende avfall kan brukes som brensel.
HAVVIND: Det er kun kjernekraft som kan skaffe store mengder stabil ny energi, og eventuelt erstatte fossil energi. Ref. Jonas Kristiansen Nøland, som skriver på sin nettside om «Why Small Modular Reactors are Inevitable in Norway’s Energy Landscape». Han demonstrerer der at havvind ALDRI blir lønnsomt, mens kjernekraft alltid vil være det.
INFRASTRUKTUR: Det (antakelig) beste infrastrukturtiltaket Norge kan sette igang, er utbygging av et nett av høyhastighets jernbaner. Det vil gjøre at hele landet kan tas i bruk, og folk kan bo nesten hvor de vil, med mindre enn 1 times reisetid til minst en stor by. Og Norge har råd til det!
Tidligere president Eisenhower i USA sa at utbyggingen av det amerikanske mellomstatlige motorvegnettet på 1950-tallet (Interstate highways) var den beste investeringen USA noen gang har gjort.
REFERANSER:
https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/RGnnJO/aa-velje-vinnarar-i-lykkeland
Økonomisk sammenligning av kjernekraft (SMR) og havvind etter Jonas Nøland, NTNU:
Sammenligning av kumulativ fri kontantstrøm (udiskontert) for to SMR-typer: GE Hitachi BWRX-300 and Rolls-Royce SMR med flytende havvind. Gjennomsnittlig el-pris over levetiden er 60 øre/kWh. Med 100 års SMR-levetid trengs to oppgraderinger med estimerte kostnader på hhv 20% og 30% av opprinnelig CAPEX. Levetiden for et havvindanlegg er satt til 25 år. Øvrige antagelse er vist i linken ovenfor.
Det kan her kommenteres at Siemens, en ledende produsent av turbiner for havvind, har gått på store økonomiske tap i 2021 og 2022. Årsaken hevdes av noen å være for lave salgspriser og kortere virkelig levetid enn planlagt.