ET FRAMTIDIG NORGE
Dette er et innlegg om Norge. Litt om historien og status, mer om hva som bør gjøres for å få et enda bedre Norge.
Innlegget ble lagt ut i mars 2023, men er ikke fullstendig. Det vil gradvis bli utvidet, forhåpentlig til det bedre
Innledning
Få tviler på at Norge som samfunn har gjort store framskritt i de siste 100 år. Mange hevder til og med at Norge er verdens beste land å bo i, og at landet er verdens rikeste. Basert på brutto nasjonalprodukt (BNP) pr. innbygger var Norge i 2021 på 4. plass etter Luxembourg, Irland og Sveits, og på listen over «verdens beste land å bo i, i 2022, havnet Norge på 13.plass med Sveits på topp. Finland tronte i 2019-21 på topp i en FN-liste over verdens lykkeligste land, med Norge på 8.plass (etter 4 andre nordiske land).
I 2022 hadde Norge tredje høyest BNP pr. innbygger, delvis på grunn av de helt uventede høye priser på eksport av energi, i første rekke naturgass.
******************************
Energi er grunnlaget for all aktivitet, og velstand, i ethvert samfunn. Ingenting skjer uten energi.
Den amerikanske politikeren, og tidligere miljøaktivisten, Michael Shellenberger, utvider dette litt, og hevder at følgende tre faktorer danner grunnlaget for menneskelige (moderne) samfunn:
- Energi – Rimelig og i tilstrekkelige mengder til alle
- Lov og orden – For å sikre at alle behandles likt
- Meritokrati – Aktiviteter styres av de dyktigste
I det følgende er det gitt en kortfattet oversikt over grunnlaget for ethvert moderne samfunn: verdiskapende virksomhet. Alle aktiviteter er dessuten avhengige av at samfunnet har et velfungerende næringsliv.
Energi
Norge står i en særstilling i verden på dette området. Landet er selvforsynt med all energi landet har behov for:
- Fornybar vannkraft utgjør grunnlaget, og dekker rundt 60% (140-160 TWh) av all energi landet bruker. Gjennom en forsiktig utbygging av gjenværende vassdrag, og ikke minst en bevisst energieffektivisering, kan mengden tilgjengelig elektrisitet antakelig økes med 40-50%.
- Landets fossile ressurser gjør at landet produserer olje og gass med et energiinnhold på 10-15 ganger vannkraften. Eksport av disse ressursene forsyner resten av Europa med 10-20% av verdensdelens bruk av energi.
Behovet for elektrisk kraft i Norge kan i 2023 i sin helhet dekkes av vannkraft. Annen energi fås fra fossiler (varme og transport). Ytterligere (fremtidig) behov for elektrisk kraft kan, og bør, dekkes ved moderne kjernekraft, som ikke må avskrives basert på frykt.
Vindkraft, på land eller til havs, er ikke nødvendig, og all videre utbygging bør stoppes. Unødvendige naturskader og inngrep i naturen må ikke tillates.
Solenergi kan være et godt alternativ som tilleggsenergi for gårdsbruk, private boliger og kontor (uten subsidier).
Arbeidsplasser
Norge hadde i 2022 tilnærmet full sysselsetting. En viktig grunn til dette er at 16% av personer i aldersgruppen 20-66 år får sine inntekter fra ulike former for offentlig støtte, derav ca. 360.000 på uføretrygd.
Ved inngangen til 2018 arbeidet rundt 835.000 personer i en virksomhet underlagt staten, fylkeskommunene eller kommunene (32 prosent). Privat sektor hadde på sin side litt under 1.800.000 sysselsatte. Av disse var vel 500.000 innen industri, bygg, anlegg og petroleum.
Forskjellen i offentlig virksomhet (og derved antall ansatte) mellom Norge og de øvrige nordiske land kan illustreres ved størrelsen på noen nordiske lands statsbudsjett for 2022:
Norge: 1578 mrd => ca. 315.000 NOK/innb.
Sverige: 1168 mrd. SEK => ca. 115.000 NOK/innb.
Finland: €65 mrd (ca. 600 mrd NOK) => ca. 110.000 NOK/innb.
Med samme befolkning er det norske statsbudsjettet rundt 3 ganger så stort som det finske. For antall offentlig ansatte er forholdet noe mindre. Samtidig troner Finland på toppen av FNs statistikk over «verdens lykkeligste» land.
I det offentlige er rundt 600.000 (omkring 70%) ansatt innen helse og omsorg. En vesentlig reduksjon av offentlige ansatte vil innebære at dette tallet må bli betydelig lavere. Hvordan det kan gjennomføres, gjenstår å se. Sterke insentiv for å redusere opphold på sykehus og i sykehjem, og lengre botid hjemme eller hos familie, kan være mulige løsninger.
Arbeidsplasser i industrien
På en kraftkonferanse i 1930 uttalte daværende generaldirektør i Norsk Hydro, Axel Aubert, følgende:
«Strømeksport gir kraftselskapene høyere inntekter, men samfunnet få arbeidsplasser. Å beholde strømmen selv gir strømselskapene lavere inntekter, men samfunnet vesentlig flere arbeidsplasser, og det tjener samfunnet mye mer på».
Auberts konklusjon ville antakelig vært den samme i dag.
Totalt er det over 1 million personer som lønnes av det offentlige i Norge (helse, undervisning og administrasjon). Varehandel har ca. 350.000 ansatte, industri og byggevirksomhet vel 400.000. For hver arbeidstaker i vareproduserende virksomhet er det altså over 3 utenom slik virksomhet.
Det som gjør denne store forskjellen mellom Norge og andre nordiske land mulig, er enorme inntekter fra petroleumsvirksomheten. Disse er plassert i Oljefondet. Overføringer derfra, samt inntekter fra løpende petroleumsvirksomhet, utgjør i størrelsesorden 100.000 kroner for hver eneste norske innbygger. Siden alle disse inntektene er i utenlandsk valuta, kan de til syvende og sist kun realiseres ved bruk i utlandet. De kan i tillegg betraktes som skattefrie ekstrainntekter.
Fram til i dag er inntektene fra petroleum i hovedsak brukt til kjøp av utenlandske varer og tjenester til personlig bruk. Det er hovedgrunnen til at Norge kan ha en så stor offentlig sektor (i stor grad betalt av Oljefondet), og at en stor del av den norske befolkningen kan leve som rentenister. Hvor etisk riktig dette er, burde vært gjenstand for større oppmerksomhet..
Et alternativ til å være et rentenist-land, er å etablere et mer balansert samfunn, der hoveddelen av det landet trenger av varer og tjenester produseres innenlands. Det forutsetter at hele landet kan tas bruk, noe som kan realiseres på flere måter. Et forslag er følgende:
- En moderne infrastruktur bygd ut ved utstrakt bruk av utenlandske bedrifter. Den vil bestå av effektive telekommunikasjoner og et godt samferdselsnett til lands og til havs.
- Den viktigste infrastrukturen bør være et landsomfattende nett av raske tog (eller tilsvarende). I et slikt nett kan alle større byer i Sør-Norge nås på maksimalt 2 timer, og mellomliggende stoppested vil i mange tilfelle ha langt kortere reisetid. Tilknytning til Nord-Norge bør også vurderes.
- Et høyhastighets samferdselsnytt vil knytte hele landet sammen, og bidra til å etablere et stort felles arbeidsmarked.
- Hva som skal produseres, bør ikke bestemmes av politikere. Gründere, og andre, kan etablere seg nærmest hvor de vil, og produsere hva de finner det er behov for – helst uten subsidier.
- Et produkt som det med stor sikkerhet er behov for, er f.eks. varmepumper. Ingen slike produseres i dag i Norge, men med maksimal energieffektivisering, vil det antakelig være et marked på 100-200.000 varmepumper i året. Ved første gangs investering vil hver varmepumpe kunne frigjøre 2-3 kW elektrisk kraft sammenlignet med panelovner, for hver kW elektrisk kraft som brukes, til en pris på i størrelsesorden 10.000 NOK/kW,. Dette er langt rimeligere enn noen annen energikilde. Til og med offentlig støtte kan rettferdiggjøres for å sette i gang en storstilt overgang til varmepumper – og produksjon av slike.
- Annet det bør gis insentiver til, er alle former for automatisert og robotisert produksjon. Slik produksjon er lite avhengig av produksjonssted, og i liten grad av lønninger.
- Større egen produksjon av mat, varer og tjenester vil gjøre landet bedre sikret mot uforutsette hendelser.
Skjebnefellesskap med EU
Etableringen av det europeiske fellesskap, først Kull- og stålunionen (1951) og deretter Det europeiske økonomiske fellesskapet (1958) var viktige bidrag til etablering av fred i Europa. Det ble oppnådd gjennom etablering av avhengigheter mellom flere lands våpenproduksjon og grunnlaget for slik produksjon. Det økonomiske samarbeidet over, og åpningen av, landegrensene førte også til utstrakt standardisering av vareproduksjonen, med etterfølgende forenkling og effektivisering av varehandelen. Dette hadde som resultat økt verdiskaping og velferd i hele Europa.
Den europeiske union ble etablert i 1993, med mål om et bredt politisk samarbeid. To ganger, i 1972 og 1993, valgte det norske folk gjennom folkeavstemninger ikke å bli en del av dette fellesskapet.
I etterkant av EU ble det Europeiske økonomiske samarbeid (EØS) etablert mellom EU og tre gjenværende land i EFTA: Norge, Island og Lichtenstein. Sveits ble ikke med i EØS, og har en egen bilateral avtale med EU.
I 2020 gikk UK ut av EU (Brexit), etter 27 års medlemskap. I 2019 var UK Norges største handelspartner med en total utveksling av varer og tjenester på ca. 310 milliarder kroner. Nest størst var Tyskland med ca. 280 milliarder kroner
EØS-avtalen har ført til over 12.500 direktiver og forordninger som Norge er pliktig å følge. Halvparten av direktivene gjelder visstnok ikke lenger, men det innføres rundt 500 nye i året. Det kan trygt fastslås at Norge og EU på mange vis har inngått et «skjebnefellesskap».
På tross av at EØS har eksistert i nesten 30 år, er det fortsatt en sterk motstand i Norge, både mot EØS og mot en full tilslutning til EU.
Det er gode grunner for dette:
- EU er blitt langt mer omfattende, og gjennomgripende, enn det handels- og industrisamarbeidet det startet med. Omfanget er så stort at det antakelig ikke er noen (bortsett fra Vår Herre) som kjenner til alt.
- Selv om det i utgangspunktet var et fredsprosjekt, kan det i dag hevdes at EU har en vesentlig del av skylden for at krigen i Ukraina startet, selv om Russlands Putin har hovedansvaret.
- På tross av sterke advarsler fra USA, og andre, mot å gjøre seg avhengige av russisk energi (spesielt gass), har nettopp dette skjedd i EU. Det gjorde at Russland/Putin ikke fryktet sterk motstand fra Europa ved et angrep (noe som kan hende vil vise seg å være en feilslutning).
- Hele EU har vært sterke forkjempere for et «grønt skifte». Spesielt har dette ført til en storstilt, unødvendig og katastrofal omstilling av energiforsyningen på kontinentet, spesielt i Tyskland. Fortsatt mener EU-presidenten at denne omstillingen må fortsette.
- Energiomstillingen er begrunnet med faren for en katastrofal global oppvarming grunnet utslipp av gassen CO2. Denne faren er i stor grad ubegrunnet.
Skatt
Grunnet en ekstraordinær beskatning av petroleumsvirksomheten (grunnrente) har Norge kunnet bygge opp en stor offentlig virksomhet (velferdstaten), uten at skatter og avgifter har økt tilsvarende.
Det kan likevel stilles store spørsmål ved om beskatningen i Norge er fornuftig. Ingen er uenige i at Norge må ha en offentlig virksomhet, og at den må finansieres gjennom skatter (inkludert petroleumsbeskatning). Det burde imidlertid innføres som et prinsipp at beskatningen skal være på overskudd fra verdiskapende virksomhet, dvs produksjon av varer og tjenester.
Energi står i en særstilling. Den kan, under tvil, både betraktes som en vare og en tjeneste. Spesielt for energi er imidlertid at den er en forutsetning for all annen verdiskapende virksomhet. Det innebærer at rimelig energi gir grunnlag for mer verdiskaping. Energi bør av den grunn fritas for alle avgifter og skatter.
Skatt på privat formue og eiendom er et stadig tilbakevendende politisk spørsmål. Slik skatt bør være rettferdig. Her er et forslag til en slik rettferdig skatt:
- Arv er overføring av verdier til personer som i liten grad har bidratt til disse. Verdiene skyldes i stor grad tilpassing og utnytting av utenforliggende forhold, skapt av samfunnet. Det er derfor urimelig (ikke meritokratisk) at disse verdiene overføres uten betingelser, og det bør derfor innføres en sterkt progressiv skatt på arv. Lettvint misbruk (av skatteflyktninger) må unngås..
- Skatt på formue bør fjernes. Dersom det innføres skatt på arv, er det meste av formuen opptjent gjennom verdiskapende, og allerede skattlagt virksomhet.
Nasjonsbygging
Mens 1900-tallet i Norge, og første halvdel av 2000-tallet, var karakterisert av en sterk nasjonsbygging i Norge, kan det med gode grunner hevdes at det de siste 50-60 år har foregått en nedbygging av nasjonen, til fordel for en kraftig opptrapping av internasjonalisering og globalisering. Mye av det som har skjedd de siste tiår, har vært av det gode, og det har uten tvil i denne perioden skjedd en kraftig velstandsutvikling.
På sikt kan det imidlertid stilles noen viktige spørsmålstegn ved det som har skjedd:
- Har norske politikere hatt en langsiktig strategi/politikk som de har forstått konsekvensene av?
- Har nedbyggingen av norsk industri vært en bevisst politikk, eller et resultat av utenforliggende, ikke planlagte, forhold?
- Har denne utviklingen vært etisk riktig?
- Hva vil konsekvensene være av den oppløsningen som har skjedd i, og privatiseringen av, mellommenneskelige forhold?
- Hvilke konsekvenser vil den uforholdsmessig store innvandringen av mennesker med en helt annen kulturell bakgrunn få?
- Det er hevdet at det i Sverige i dag er 800.000 analfabeter, hovedsaklig blant innvandrere. Hva vil dette på sikt bety for den svenske velferdstaten, og er situasjonen lik i Norge?
- Er det på tide med en reversering av mye av det som har skjedd?
Andre forhold
Mange forhold er ikke berørt i dette notatet. Dette gjelder i stor grad forhold som avhenger av at ovennevnte forhold løses tilfredsstillende.
I stor grad vil det være forhold som igangsettes ut fra behov, og bør i stor grad baseres på private intitiativ med offentlig støtte.
Mood: Legg ned hæren:
Jan Gulbrandsen om norske politikere:
https://inyheter.no/18/03/2023/hvem-er-disse-politikerne-vare-og-hva-vil-de-egentlig/
Referanser:
Et ypperlig Tekna-foredrag (selv foredragsholderen godtar det grønne skiftet uten videre):
https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-naeringsliv
https://www.nho.no/analyse/tall-fakta-internasjonal-handel-samarbeid/
https://psykologisk.no/2022/03/her-er-verdens-lykkeligste-land/
https://www.investopedia.com/terms/p/per-capita-gdp.asp#toc-nations-with-the-highest-gdp-per-capita
Tillegg
Energipolitikk i Norge
I boka «Klima – Antiklimaks» av Kent Andersen (s.293) er det listet opp en norsk energipolitikk som bør innføres:
- Norge skal fortsatt være en enargikjempe i Europa
- Vi skal ikke spare på energien. Vi skal produsere mer
- Vi skal selge gass, olje, kull og strøm til konkurransedyktige priser og uten fnugg av skam
- Norske energiressurser tilhører folket, og skal først og fremst komme folket til gode, selv om det skulle ramme andre land
- Norge skal bygge ut og effektivisere vannkrafta ytterligere
- Norge skal ha en fast, forutsigelig og nasjonal pris på strøm, bensin og diesel regulert gjennom avgiftssystemet, for å skape stabile rammevilkår, stimulere næringslivet og utenlandske investeringer i nye arbeidsplasser i Norge
- Norge skal reservere nok energi til egen bruk, og kun selge overskuddsenergi
- Norge skal ikke ha vindkraft eller solkraft koblet direkte til det nasjonale strømnettet. Kun til lagringsmedier eller direkte til kunder eller private, og disse energikildene skal bygges og drives uten subsidier, ellers har de ingen verdi.
- Norge skal ikke subsidiere strømproduksjon i noe land. Det er ikke norske skattebetaleres problem
- Utbygging av all vindkraft skal opphøre, grønne sertifikat skal avvikles, pålegg om klimakvoter termineres, og sekkeposten «nettleie» kan dermed fjernes fra strømregningene. Det vil ca. Halvere energikostnadene for brukerne
- Staten skal eie og ha ansvar for at kraftnettet fungerer og vedlikeholdes i Norge
- Dagens overføringskabler skal kunne opprettholdes til eksport. Energiforsyningen skal styrkes gjennom utbygging og forming av vannkrafta, slik at import aldri er nødvendig
- Norge skal nedlegge all forsking på CCS, og heller satse på forsking rundt thoriumkraftverkl og termisk energi. Det er ikke sikkert dette vil virke i kommersiell skala, men det er viktigere å bruke forskningsmidler på nye energikilder enn å forske på hvordan man skal fange og grave ned CO2
Kommentarene fra Kjell Erik Eilertsen i dette intervjuet er vel verdt å lytte til:
Oljefondet:
Om sentralbanksjefens tale i 2023:
Fra Stavanger Aftenblad 24.november 2023: Norsk industrikollaps?