FEM GRUNNER TIL Å FORKASTE VINDKRAFT

Dette er en kommentar til et tidligere innlegg fra vindkraft-lobbyen, men også en generell kommentar til kostbar energiutbygging, spesielt av havvind.

Innlegget ble sendt som debattinnlegg i Stavanger Aftenblad, men ikke tatt inn i avisa.

*************************

Energi er grunnlaget for all aktivitet i et samfunn, og mer energi trengs jo mer utviklet samfunnet er.

Fornuftig bruk av ressurser krever at ressursene kan fremstilles eller utvinnes på en best mulig måte. Energi er en ressurs, og i tillegg den ressursen som utvinning av alle andre ressurser er helt avhengige av. 

Robert Kippe, leder for myndighetskontakt i Fornybar Norge, fremsatte i SA 10. mars «fem grunner til at Norge trenger mer vindkraft». Det fins bedre grunner til at planer om vindkraft bør forkastes.

Nedenfor følger en kort omtale av de viktigste faktorene det bør tas hensyn til for produksjon av elektrisk energi, spesielt vindenergi.. Kommentarene er i hovedsak hentet fra den tyske energiforskeren Dr. Lars Schernikau.

1. Kostnader forbundet med energiproduksjon vil for mange, kanskje de fleste, veie tyngst. Det bestemmer sluttprisen som brukere av energi må betale. Tilhengere av vindkraft (og tilsvarende for solkraft) peker på at energikilden, vinden, er gratis. Det er korrekt, men gjelder ikke for hele bildet som omfatter utbyggingskostnader og alle tilhørende systemkostnader (fulle kostnader for elektrisitet, FCOE). I et slikt bilde kommer vind (og sol) dårlig ut. Av de mest brukte energikildene kommer vind (og sol) dårligst ut, etter fossilkraft, vannkraft og kjernekraft. 

2. En annen, like viktig, faktor er energiutnyttelse (eROI). Her kommer vind (og sol) meget dårlig ut, så dårlig at at utnyttelsen i et langsiktig perspektiv er mindre enn det som trengs for å opprettholde et moderne samfunn . Best ut kommer kjernekraft, fulgt av vannkraft og fossiler, og som alle gir en energieffektivitet langt over det som trengs for et moderne samfunn.

3. Bruk av materialer er nødvendige for utbygging av all slags energiproduksjon. Utvinning av materialer er både kostnads- og ressurskrevende, og materialbruken bør holdes på et så lavt nivå som mulig. Også her kommer vind (og sol) klart dårligst ut, i dette tilfellet sammen med vannkraft. Best er kjernekraft, sammen med fossiler.

4. Arealbruk for kraftproduksjon bør være minst mulig. Det gjelder selvsagt kostbare areal i byer og tettbygde strøk, men også areal i utmarksområde. Det siste omfatter generell forringelse  og ødelegging av natur og dyreliv, men også bruk av slike område. I et slikt perspektiv kommer kjernekraft og fossil kraft klart best ut, fulgt av vannkraft. Vind (og sol) er igjen på jumboplass.

5. For menneskelig trivsel og velvære er bruk av natur, visuelle inntrykk, støy og annen forurensing av stor betydning. En rangering av slike faktorer er subjektiv, men igjen kan det med god grunn hevdes at kjernekraft er best, mens vind (og kanskje sol) kommer dårligst ut. Mange vil hevde at radioaktiv stråling er meget negativ for kjernekraft, men dette er problem som enkelt kan håndteres.

Elektrisk energi er av grunnleggende betydning for samfunnet. Like viktig er det at den kan produseres stabilt, og med stor leveringssikkerhet. De siste to års kaotiske energisituasjon i Nord-Europa har vist hvor galt det går når politiske beslutninger basert på en feilaktig tro på en global oppvarming og klimakrise kombineres med en kunnskapsløs energipolitikk.