EN ØDELEGGENDE POLITIKK
Dette innlegget diskuterer omfanget og konsekvensene av den klima- og energipolitikk som er ført i Norge og Europa de siste 10-år.
Innlegget er sendt til Stavanger Aftenblad, med ikke antatt (som kronikk)
Av nyhetene vi daglig bombarderes med, er det nok mange som frykter en ytterligere eskalering av krigen i Ukraina. Dersom den ender med en storkrig, vil store deler av Europa bli ødelagt. Og mye kan skje, til og med i Norge. Forhåpentlig slutter krigen før det kommer så langt.
Men krigsfaren er kanskje ikke den største faren. Siden rundt 1990 har det skjedd en dramatisk endring av politikken i Vest-Europa og USA. Det dreier seg om klimakrisen som mange hevder er i ferd med å ødelegge naturlig mangfold og naturens bærekraft. Årsaken hevdes å være det som har skapt global velferd i løpet av de siste 200 år: industriell utvikling basert på fossile kraftkilder. Utslipp av gassen CO2 har, ifølge alarmistene, skapt en klimakrise, og ført til en farlig temperaturøkning i atmosfæren, som på sikt vil ødelegge livet på Jorda.
Tidligere FN-leder Maurice Strong har sagt det slik: «Vi kan komme til det punkt at den eneste måten å redde verden på, vil være at den industrielle sivilisasjon kollapser. Er det ikke vår plikt å sørge for at det skjer?». Tyskland har begynt.
En annen FN-leder, Christiana Figueres, har omtalt tiltak som er satt i verk, slik: «Dette er første gang i verdenshistorien at vi setter oss som oppgave, med hensikt og innen en viss tid, å endre den økonomiske modellen som har rådet siden den industrielle revolusjon». EU er i full gang med dette.
Den vestlige verden, med EU i spissen, har med stor styrke fulgt opp anbefalte råd fra FN-systemet, i første rekke klimarapportene utgitt av IPCC (FNs klimapanel) med 5-6 års mellomrom. Verden hevdes å gå mot en katastrofal global temperaturøkning om ikke utslipp av CO2 fra brenning av fossiler stanses snarest,. Fristen har vært «i løpet av de neste 10 år» siden rundt 1990. Vestlige land har etter hvert satt et mål om null netto utslipp innen 2050. Samtidig bygges det ufortrødent nye kullkraftverk i Asia og Afrika. Visstnok skal over 1000 slike være under bygging, og det er sannsynlig at globale utslipp av CO2 vil være høyere i 2050 enn i dag.
EU, og andre vestlige land, satser på å erstatte nedlagte kullkraftverk (og kjernekraftverk) med ustabil vind- og solkraft. Dette er en hovedgrunn til den energikrisen i Europa de siste par åra (forsterket av den russiske invasjonen i Ukraina, som flere hevder ble muliggjort av den tyske energipolitikken). EU mener endatil at den krisen som har oppstått, kan løses med utbygging av mer vind- og solkraft. Mange har begynt å tvile på dette.
Det siste håpet for «de grønne» er havvind. Tross meget høye kostnader er det fortsatt sterk politisk vilje til å satse på dette. Det vil kreve enorme subsidier, men mange mener fortsatt at teknisk utvikling vil redusere kostnadene, trass i at kostnadene har økt i det siste. Alt tyder på at det tekniske potensialet er tatt ut, og havvind vil ikke bli billigere.
Et annet moment er at vind- og solkraft ikke er energimessig bærekraftig. Energieffektiviteten (EROI) av slik kraft er altfor lav til å opprettholde et moderne samfunn. Kjernekraft har en energieffektivitet som er 10-15 ganger høyere enn vind og sol. At kjernekraft i tillegg er så godt som fri for CO2-utslipp, synes ikke å bety noe.
Teorien om global oppvarming grunnet CO2, begynner også å få stadig flere kritikere. At vanndamp er den klart viktigste klimagassen er de fleste enige om. Vanndampens betydning er likevel undervurdert i IPCC-rapportene, spesielt vanndamp i den nedre delen av atmosfæren, stratosfæren, der det er mest av den.
En av grunnleggerne av Greenpeace, Patrick Moore, er helt kategorisk om CO2: Gassen er helt ufarlig, den har bare fordeler, og økningen som har funnet sted de siste 100 år, er en hovedgrunn, sammen med energi, til at Jorda har kunnet brødfø en sterkt økende befolkning. Siden år 1900 er befolkningen 5-doblet.
At sola er Jordas viktigste energikilde, betviler ingen. Variasjoner i solinnstrålingen blir likevel nesten neglisjert av IPCC. Det er allment akseptert at den varierer, i takt med tallet på solflekker, som det fins statistikk for flere hundre år tilbake, med meget god korrelasjon mellom havtemperatur og solinnstråling. Det er også sterke indikasjoner på at Jorda er på veg inn i en kaldere periode, trass i fortsatt økning i atmosfærens innhold av CO2.
Politiske uttalelser fra FN-systemet om viktigheten av å endre Jordas økonomiske system, og de enorme klimatiltak som er igangsatt, spesielt i vestlige land, kan være basert på helt gale premiss. Det kan ende med at den amerikanske meteorologen Richard Lindtzen får rett:
«Hva fremtidige historikere helt sikkert vil undre seg over, er hvordan feil logikk, formørket av kløktig og ubøyelig propaganda og en koalisasjon av sterke særinteresser, klarte å overbevise nesten hele verden om at menneskeskapt CO2 var en farlig og planet-ødeleggende gift. Det vil bli husket som den største massevrangforestillingen i verdenshistorien at CO2, livets gass, for en tid ble ansett som en dødelig gift».
Forhåpentlig vil den pågående utviklingen snu – snart.
Ivar Sætre
Sivilingeniør
Stavanger
*************************
REFERANSER:
Maurice Strong:
“We may get to the point where the only way of saving the world will be for industrialized civilization to collapse. Isn’t it our responsibility to bring this about?”
Cristiana Figueres – tidligere leder for FNs klimaprogram – uttalte før Paris-møtet i 2015:
“This is the first time in the history of mankind that we are setting ourselves the task of
intentionally, within a defined period of time, to change the economic development model that
has been reigning for at least 150 years, since the Industrial Revolution.”
og la til at: “the aim is not to save the world from ecological calamity but to destroy
capitalism.”
Patrick Moore
Partick Moore snakker om:
- Kjernekraft
- Tyskland
- Nullutslipp – et skjult dødsønske
- Wold Economic Forum
- Sivilkultur i Europa
- Naturgass og fracking
- Om CO2
- Kriminalisering av kjernekraft
- Kjernekrafts livslengde
- Energiforsyning
- Land som ikke bryr seg om null-mål
- Sikker kjernekraft
- El-biler
- Om grønne som ikke alltid er grønne
- Mer om kjernekraft
- CO2 er bra for kloden
- Er fossiler skitne?
- Respekter Jorda
- Om blomstrende liv
Roy Spencer
https://www.drroyspencer.com/2023/05/americans-increasingly-choose-a-warmer-life/
Professor Jan-Erik Solheim:
https://klimarealistene.com/sola-styrer-klimaendringene/
Professor Richard LIndtzen
What historians will definitely wonder about in future centuries is how deeply flawed logic, obscured by shrewd and unrelenting propaganda, actually enabled a coalition of powerful special interests to convince nearly everyone in the world the CO2 from human industry was a dangerous, planet-destroying toxin. It will be remembered as the greatest mass delusion in the history of the world – that CO2, the life of plants, was considered for a time to be a deadly poison.
Johnny Hesthammer i samtale med Wolfgang Wee:
https://www.youtube.com/watch?v=u4feu65Yafc
Fra Watts up with that:
Michael Crichton
Denne forelesningen av legen og den verdenskjente forfatteren Michael Crichton, i 2003 ved CalTech, bør være obligatorisk lesning for alle som tror på teorien om global oppvarming:
https://wattsupwiththat.com/2023/06/26/anniversary-issue-the-crichton-caltech-michelin-lecture/
Noen sitat fra foredraget:
Some of the demons that haunt our world in recent years, are created by scientists
An expression that can mean anything, means nothing
SETI is a religion
This is not the way science is done, it is the way products are sold
There is no such thing as consensus science. If it’s consensus it is not science. If it is consensus it is not science. Period.
The track record of consensus is nothing to be proud of.
It took the consensus fifty years to acknowledge what any schoolchild sees (that Africa and South America fit together, and move apart)
Consensus is invoked only in situations where the science is not solid enough
Once you abandon strict adherence to what science tells us, once you start arranging the truth in press conferences, the anything is possible
When distinguished institutions like The New York Times can no longer differentiate between factual content and editorial opinion, but rather mix both freely on their front page, then who will hold anyone to a higher standard?
The most significant innovation in the global warming controversy is the overt reliance that is being placed on models
No longer are models judged by how well they reproduce data from the real world – increasingly models provide the data
To predict anything about the world a hundred years from now is absurd.
Worst of all was the behavior of the Scientific American, which seemed intent on proving the post-modernist point that it was all about power, not facts (debating Bjørn Lomborgs book The skeptical Environmentalist)