OFFENTLIG EIERSKAP

Kraftprodusenten Lyse meldte nylig at de hadde kjøpt telefonselskapet Ice Group Scandinavia for 5,7 milliarder kroner. «Vi blir en stor aktør på telemarkedet i Norge», kommenterte styrelederen i Lyse, Harald Espedal. Lyses eiere, kommunene i distriktet, har ikke kommentert kjøpet.
De er ikke vanskelig å være enig med Rødt-politiker Mimir Kristiansson, som uttaler at dette «bør reise en debatt om det er dette Lyse skal bruke penger på, eller om de skal betale ut kundeutbytte til kundene sine».
Undertegnede har i et tidligere innlegg i SA (15.mai 2013) foreslått at Staten selger Equinor (før 2018 Statoil). Hovedbegrunnelsen var at majoritetseieren av et selskap bør forstå hvilke aktiviteter selskapet er involvert i, og hvilken risiko disse aktivitetene innebærer. Eierne av Equinor er det norske folk, gjennom Stortinget, og representert av byråkrater i Olje- og energidepartementet (OED). 
Equinor ble opprettet for å sikre utviklingen av, og eierskapet til, norske olje- og gassressurser. Det var rimelig i oppstarten av den norske oljevirksomheten. Equinor rapporterte da årlig om sine planer til Stortinget, i den årlige paragraf 10-rapporten. Rundt 1990 ble den redusert til en kort redegjørelse uten grunnlag for reell debatt. Gradvis ble den politiske styringen av Equinor svakere, noe som kulminerte med børsnoteringen i 2001. Etter det har Styret i selskapet vært mer eller mindre enerådende, og eierne er vanligvis kun representert med en byråkrat fra OED i den årlige generalforsamlingen.
Internasjonaliseringen av Statoil startet på 1990-tallet, men det er spesielt etter børsnoteringen at selskapet har satset stort internasjonalt. Selv om denne satsingen har gitt mange positive uttellinger, er det nok enorme tap i USA, på 200 milliarder kroner, som huskes best. De siste åra har selskapet satset store beløp på det grønne skifte, spesielt på havvind i utlandet. Det endelige resultat av dette kan ikke fastslås i dag, men det er ingen tvil om at mange av investeringene er forbundet med høy risiko. Dette skjer mens knapt noen av eierne har noen som helst forståelse av virksomheten.
Lyse er på mange måter en lokal variant av Equinor. Det opprinnelige formålet var å sikre innbyggerne i eierkommunene tilgang til elektrisk kraft, noe som har vært vellykket. Etter hvert har virksomheten blitt utvidet med rent kommersiell virksomhet. Nettselskapet Altibox har vært en suksess. Smartselskapet Smartly har lykkes i langt mindre grad, og et tap på opptil 500 millioner kroner i 2016 er knapt nok registrert av de fleste. Få av eierne forsto nok hva tapsprosjektet egentlig dreide seg om. 
Med få unntak er forretningsdrift ikke noen offentlig oppgave. Slik virksomhet bør overlates til eiere som forstår virksomheten, og ikke minst risikoen forbundet med dette. Det offentliges oppgave er i første rekke å legge til rette for et verdiskapende næringsliv, gjennom effektive rammevilkår og god infrastruktur.
Selskap som Equinor og Lyse bør derfor selge ut det meste av sin kommersielle virksomhet. Det må ikke være slik at eieren styres av et styre uten direkte økonomiske interesser i selskapet.
SA 26.3.22: