1800 milliarder kroner

Direktøren for Oljefondet annonserte på slutten av fjoråret at det ble forventet at fondet i 2019 ville få en avkastning på 1800 milliarder kroner. I tillegg kommer antakelig differansen mellom innskudd og uttak. Beløpet representerer en meget betydelig avkastning, og tilsvarer at hver eneste norske statsborger ble rundt 350.000 kroner «rikere». For en vanlig arbeidstaker kan dette sammenlignes med en brutto lønn på 5-600.000, og for en familie på 4 der begge foreldrene arbeider en årslønn på 1,5 til 2 millioner kroner. De fleste har vanskelig for å forstå dette. I tillegg var Oljefondet fra før på nesten 2 millioner kroner pr. innbygger.

Året 2019 var ellers preget av en kraftig debatt om bompenger og finansiering av infrastruktur, spesielt for samferdsel, og som førte til en liten revolusjon i kommunevalget. Samtidig er det nesten allmen politisk enighet om at avkastningen ikke skal brukes, bortsett fra en langsiktig avkastning på 3%. I 2019 vil dette omtrent tilsvare det som tilføres fondet direkte fra petroleumsvirksomheten.

Det vil fortsatt gå mange år før direkte inntekter fra sokkelen avtar. Det forventes at i 2024 vil norsk olje- og gassproduksjon nå sin topp, og siden oljeprisen ventes å holde seg høy, kanskje til og med stige, kan det ventes at størrelsen på Oljefondet vil nå nye høyder. I alle fall dersom verdens aksjebørser ikke opplever et krakk.

Skal vi så bli rikere og rikere, uten at dette får noen merkbare konsekvenser for det norske samfunnet? Nå kan det innvendes at det allerede merkes. Norske lønninger er tross alt rundt 50% høyere enn i våre nærmeste naboland, og vi har en offentlig sektor som relativt er 2-3 ganger så stor som i Sverige eller Finland. Det som de fleste ikke er klar over, er imidlertid at hele Oljefondet er fordringer på utenlandske tjenester. Det betyr at midlene, til syvende og sist, må brukes på import av varer og tjenester. I dag er det ingen midler som brukes på konkrete investeringer, selv om finansiering av import via statsbudsjettet er indirekte bruk av Oljefondet.

De fleste er enige i at midlene i Oljefondet skal brukes til å sikre en varig norsk velferd. Det kan selvsagt gjøres ved at vi importerer alle varer vi trenger. Et langt bedre alternativ er at vi etablerer en balansert økonomi, og innretter oss slik at nødvendige varer i hovedsak produseres innenlands. I tillegg vil det selvsagt være slik at en del av økonomien består av eksport/import, også i tilnærmet balanse.

Dette fordrer at norsk industri gjøres konkurransedyktig med utenlandsk, og at offentlig administrasjon tilpasses det verdiskapende næringsvirksomhet kan tåle. 

Siden norske arbeidstakere ikke er smartere eller mer produktive enn utenlandske, må derfor lønningene reduseres. Dette er selvsagt vanskelig, og langt fra populært. En endring må skje over tid, og uten å skape store konflikter.

Noe som kan utføres raskt, er å fjerne noen unødvendige kostnader. 

I første omgang kan bompengelån nedbetales umiddelbart, og alle bompenger fjernes. I neste omgang kan alle samferdselsinvesteringer gjøres direkte via Oljefondet, i hovedsak med bruk av utenlandske firma. Dernest kan andre viktige investeringer tas over Oljefondet, som høyhastighets jernbane, sykehus eller militært utstyr.

Målet med investeringene må være å gjøre norske bedrifter konkurransedyktige gjennom lavere kostnader, med en samtidig nedsetting av samtlige skatter.

For mange er dette utopisk, men det er kanskje helt nødvendig.

************************************************

Noen eksempler på at norske bedrifter flytter produksjonen ut av Norge:

Aker Solutions