RETT MANN PÅ RETT PLASS

Dette er en kommentar til bråket rundt avsetting av ny direktør for Oljefondet.

Ansettelsen av ny direktør for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har ført til store mediaoppslag de siste ukene. Først da den nyansatte direktøren, Nikolai Tangen, dukket opp av det store intet (kunstinteresserte i Kristiansand hadde riktignok hørt om ham), og deretter i kjølvannet av en storslagen konferanse han arrangerte i Philadelphia i USA.

Det er blant annet reist sterk kritikk av ansettelsen fordi Tangen ikke sto på den første søkerlisten. Noe lignende skjedd faktisk da Arve Johnsen ble ansatt som den første direktøren i Statoil.

Statoil ble etablert i september 1972.  Bjørn Vidar Lerøen skriver i boka «Født til rikdom» dette:

«Den 5.oktober møttes Statoils styre for første gang. På dagsorden var ansettelse av administrerende direktør. Stillingen var utlyst, og søknader var kommet inn. I møteprotokollen står følgende»:

«Styret fant at ingen av søkerne synes å ha de kvalifikasjoner som lederstillingen for selskapet forutsetter. Styret besluttet derfor at det også utenfor søkernes krets måtte prøve å finne en administrerende direktør som i høyere grad tilfredsstiller kravene til stillingen. Målet måtte være å tilsette administerende direktør på kommende styremøte 25.oktober i Stavanger. Styret festet seg ved statssekretæren i Industridepartementet – Arve Johnsen – en mann som alle styrets medlemmer kjente som en usedvanlig dyktig mann og en utpreget ledertype – nå muligens kunne være ledig for oppgaven. Styret ga formann og nestformann i oppdrag å tale med statssekretær Arve Johnsen for å ajourføre sine inntrykk og for å bringe på det rene om han i tilfelle var til rådighet for oppgaven».

Etter å ha snakket med Johnsen, var det ikke aktuelt å snakke med flere. Arve Johnsen ble ansatt.

Det synes som Styret i Norges Bank (som Oljefondet er en del av), var i en lignende situasjon. De fant en kandidat utenom den første søkerlisten de ikke kunne komme utenom, og Nikolai Tangen ble ansatt.

I ettertid har ansettelsen blitt diskutert, og kritisert. Ingen tviler på Tangens kompetanser. Det synes heller ikke som Tangen har forsøkt å skjule noen sider ved at han er meget rik, og det er ikke vist at han har gjort noe ulovlig. Faglig er det derfor sannsynlig at han er rett mann på rett plass.

At Tangen før ansettelsen spanderte en storslagen konferanse på rundt 150 gjester har ført til store overskrifter i media. Men igjen synes det ikke som Tangen har gjort noe galt, og konferansen ble planlagt lenge før han var en aktuell kandidat til leder for Oljefondet. At konferansen hadde noen innvirkning på endelig ansettelse, synes lite sannsynlig.

At mange av deltakerne på konferansen var offentlige personer, og tok imot både konferansen og godene forbundet med den uten betenkeligheter, er en annen sak. De burde selvsagt forholdt seg til gjeldende etiske retningslinjer. Det var ikke Tangens skyld at de ikke gjorde det.

Saken illustrerer godt hva media henger seg opp i. Er det muligheter for en skandale, åpnes spaltene på vidt gap.

Den formelle prosessen har skjedd i lovlige former, selv om styret i Norges Bank kanskje ikke har stilt alle aktuelle spørsmål til Tangen. At de i ettertid forsvarer det de har gjort, bør aksepteres. 

Det vil være synd om rett mann, Tangen, tvinges til å trekke seg.

Et godt alternativ (Jon Hustad)

I Dag og Tid 15.mai 2020 har Jon Hustad et interessant alternativ. Erfaringer viser at indeksfond over tid (nesten) alltid presterer bedre enn aktive fond. I Oljefondet plasseres 85% av midlene i indeksfond (eller det fungerer i seg selv som et indeksfond). Kun 15% kan forvaltes aktivt, av oljefondsjefene. Hustad konkluderer med at «Oljefondet bør enkelt og greitt drivast som ein byråkratisk organisasjon med nesten null skjøn. Noreg har ikkje råd til å ta den politiske risikoen det er å aktivt prøva å styra verksemder gjennom aksjeplukking.»

Dette innebærer at hele fondet bør styres som et indeksfond, av datamaskiner. Det trengs kun en liten ledelse med godt skjønn, eller som det heter på norsk «godt bondevett».

Forøvrig spørs det om ikke Oljefondet i langt større grad bør realiseres i en effektiv norsk infrastruktur. En balansert norsk fremtiden bør bygget på eget arbeid, ikke på renter av andres arbeid. Se linkene nedenfor.