Debattinnlegg i strid med det politisk korrekte er stadig vanskeligere å få publisert. Dette er ett av dem, innsendt til Stavanger Aftenblad, med påfølgende purring, uten resultat. Det blir ikke mye debatt av slikt ….

*******************

I den politiske debatten før Stortingsvalget 2021 vil klima uten tvil spille en betydelig rolle. De fleste norske politiske parti, og politikere, slutter seg til at global oppvarming («klimakrise»), grunnet menneskeskapte utslipp av CO2, er menneskenes største utfordring i dag, og er villige til å bevilge milliarder for å hindre at oppvarmingen vil skje. De støtter seg på «moderne» klimaforskere som mener de kan forutse fremtidig global temperatur, gjennom modeller. Et stort antall personer med realvitenskapelig bakgrunn mener CO2-teorien om global oppvarming er gal, og at CO2 har en ubetydelig virkning på den globale temperaturen. At det har skjedd en gradvis temperaturøkning, med noen tilbakefall, de siste 150 år, er det ingen uenighet om. Mange mener det skyldes naturlige variasjoner.

«Klimakrisen» startet på 1980-tallet. Førende talsmenn var kanadiske Maurice Strong (sosialist og milliardær, som måtte flykte til Kina) og svenske Bern Bolin (første leder for IPCC), som kulminerte med konferansen i Rio de Janeiro i juni 1992. Det er liten tvil om at politikk har vært en sterk drivkraft for det som har skjedd siden.

Her skal det ikke gås nærmere inn på diskusjonen om CO2s innvirkning på global temperatur og klima. I stedet skal det tas utgangspunkt i et helt annet aspekt ved temperaturen på Jorda.

Det er etter hvert enighet om at det i Jordas indre foregår en kjernefysisk prosess, tilsvarende det som skjer på sola, men i mindre målestokk. Temperaturen i sentrum er på ca. 6500 grader Celsius, det samme som på solas overflate. Det fører til at det indre av Jorda er flytende. Varmen brer seg utover mot overflaten, og det antas (av mange) at 50% av varmen som skal til for å gjøreJorda beboelig, kommer fra det indre. Resten kommer utenfra, fra sola. Det hevdes at dette ikke er omtalt i en eneste klimarapport.

Det er også nå godt kjent at det langs midten, på bunnen, av de store verdenshav er sprekker mellom de forskjellige tektoniske platene som landjorda ligger på. I disse sprekkene strømmer det hele tiden opp flytende lava. Mengdene av flytende lava er enorme, og har bidratt til dannelsen av øygrupper som Island og Hawaii. Det skjer også i dag. Den islandske øya Surtsey kom opp av havet i november 1963, og den største øya på Hawaii vokser med over 300 dekar i året. Det er ukjent for de fleste at det på havbunnen antas å være mellom 3 og 3,5 millioner vulkaner (ca. 6000 ganger så mange som på land). Lavaen som flommer ut i havet fra disse, tilfører havet mye varme og fører til økt temperatur. Den hele betydningen av dette er det ingen som kjenner til. Det er imidlertid kjent at det regelmessig skjer en kraftig temperaturøkning i Stillehavet vest for Peru, kalt El Niño. Den etterfølges av et temperaturfall, La Niña. En kraftig El Niño fører til at den globale temperaturen stiger merkbart. Årsaken til disse hendelsene i Stillehavet er ukjent. Det er imidlertid kjent at stedet der variasjonene starter, er langs en sprekke i jordskorpa rett utenfor kysten av Peru.

En mulig årsak til at El Niño gjentar seg regelmessig, kan være gravitasjonspåvirkninger fra Månen, planetene i solsystemet (primært Jupiter og Saturn) og selve sola. Avhengig av hvor disse befinner seg i sin bane rundt sola, vil gravitasjonskrefter kunne åpne og lukke sprekkene på havbunnen, med det resultat at varmetilførselen til havvannet varierer.

Om det som står ovenfor har betydning for klimaendringer, gjenstår å se. Men det blir stadig mer åpenbart at CO2-teorien om global oppvarming ikke er korrekt. Kostbare politiske tiltak kan derforvære fullstendig bortkastede.

 

REFERANSER

Academia/Harald Yndestad:

https://www.academia.edu/s/f01159dba9#comment_868276

Lord Monckton:

https://wattsupwiththat.com/2021/07/03/el-nino-and-the-lengthening-new-pause-now-6-

years-10-months