Dette leserinnlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad den 2.september 2020, under tittelen «De som arver formuer bør tåle en betydelig arveavgift»

Aftenbladet har i flere reportasjer i 2020 satt søkelys på den rollen store familieformuer i Stavanger-området har hatt for regionens utvikling. Det er korrekt at formuene har hatt stor betydning, men det er også korrekt som avisen skriver at «familiene som sitter på de store formuene har mye å takke byen og regionen for» – og staten.

Uten nærmere dokumentasjon, er det rimelig sikkert at de som skapte formuene i utgangspunktet også har hatt størst samfunnsmessig betydning, gjennom nytenking og risikovillighet. De var gründere. Etter hvert er store deler av formuene gjort om til eiendomsinvesteringer. Derved reduseres risikoen, og gründer-virksomheten overlates til andre. På mange måter er dette et resultat av politiske beslutninger, som har gjort eiendomsinvesteringer ekstra attraktive for lønnsom plassering av kapital. De store formuene bidrar på den måten i minkende grad til videreutvikling av samfunnet, men det fins selvsagt eksempler på det motsatte. 

De som mottar store (og små) formuer som arv, har i liten grad vært med på å skape verdiene. Siden samfunnet i stor grad har bidratt, er det ikke urimelig at en betydelig del føres tilbake til samfunnet.  

I forbindelse med utnevnelsen som ny sjef for Oljefondet sa Nicolai Tangen:

«Jeg mener at arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en svær pengesekk. Alle burde starte på null, sa Tangen, da han skulle forklare hvorfor han gir bort en stor andel av formuen sin».

Tangen har rett, og da han den 1.september overtok som leder for Oljefondet, hadde han i stor grad gjennomført sine tanker.

Spørsmålet om skatt kommer ganske sikkert opp på nytt i valgkampen i 2021. 

En rimelig inntektsskatt etter evne, er de fleste enige i. På sikt bør det imidlertid stilles meget kritiske spørsmål ved om 30% av norske arbeidstakere skal være offentlige ansatte, finansiert over skatteseddelen. 

Arveavgiften har norske politikere avskaffet. Som Tangen helt riktig har uttalt, er dette urettferdig. De som mottar arv, har sjelden eller aldri gjort noe for å få dette (noen har riktig nok gjort seg arveløse etter dårlig oppførsel). Verdier med stor affeksjonsverdi, som hus, hytter, fritidsbåter og annet, er det imidlertid rimelig å kunne føres videre i en familie. Med et fratrekk for slike verdier, inntil f.eks. 10 millioner kroner for hver arving, burde resten belegges med høye avgifter, opp mot 100%. Staten bør i dette tilfellet kun overta verdier som penger, etter at fast eiendom og verdipapir er solgt.

Dersom arveavgiften gjeninnføres, vil formue være verdier som er bygd opp av eget arbeid eller virksomhet. Dette vil da skje etter at det er betalt inntektsskatt. Beskatning av formue blir på den måten en dobbeltbeskatning, og urettferdig fordi de som sparer mest, får mest skatt. 

All skatt på formue bør derfor fjernes.

Dette vil være steg i retning av et rettferdig samfunn.

Ivar Sætre

Sivilingeniør

Stavanger

Tangen:

https://www.fvn.no/nyheter/okonomi/i/b5rmB5/nicolai-tangen-blir-ny-sjef-for-oljefondet