Dette innlegget ble sendt til Stavnger Aftenblad, men ikke tatt inn i avisa.<\/p>\n\n\n\n
I en artikkel i Aftenbladet 24.november frykter LO-forbundet Industri Energi en \u00abnorsk industrikollaps og truer med storstreik\u00bb fordi \u00abRegjeringen foresl\u00e5r \u00e5 \u00f8ke \u00abkvoteprisgulvet\u00bb fra 200 til 375 kroner for hvert tonn CO\u2082-utslipp\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Det er ikke bare CO\u2082-prisen som truer norsk industri. Unntatt fra trusselen er antakelig bare petroleumsindustri og fiskeoppdrett, men bare inntil videre. F\u00e5r klima- og milj\u00f8aktivistene som de vil, er det bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid (kort tid) f\u00f8r ogs\u00e5 disse industriene er en saga blott. Norske arbeidsplasser og en fortsatt norsk velferdsstat er helt avhengig verdiskapingen i n\u00e6ringslivet.<\/p>\n\n\n\n
Den svake kronen er sterkt debattert av \u00f8konomer og politikere. De fleste mener at den knallsterke norske \u00f8konomien (gjennom Oljefondet) skulle tilsi en sterk krone. Slik synes det ikke \u00e5 v\u00e6re. Men en svak krone burde v\u00e6re en styrke for norsk eksport. Det er det likevel ikke, for annet enn spesielle bransjer.<\/p>\n\n\n\n
Et land som har et eksportoverskudd p\u00e5 over 500 milliarder kroner (rundt 100.000 kroner pr. innbygger), i hovedsak fra petroleum, metall og oppdrettsfisk, skulle heller ikke mer eksport v\u00e6re en n\u00f8dvendighet.<\/p>\n\n\n\n
Det kan hevdes, kanskje med tyngde, at bruken av Oljefondet er en vesentlig grunn til situasjonen som har oppst\u00e5tt. I 2024, planlegges det brukt rundt 450 milliarder kroner fra fondet over Statsbudsjettet. Det tilsvarer mer enn 80.000 kroner pr. innbygger, liten som stor. Mye av disse midlene brukes i f\u00f8rste omgang til \u00e5 betale l\u00f8nn til offentlige ansatte, men fordeles i neste omgang, mer eller mindre jevnt, ut i befolkningen gjennom kj\u00f8p av varer og tjenester. Dette forst\u00e5r de fleste, men det som synes i mindre grad forst\u00e5tt, er at alle disse pengene i siste omgang m\u00e5 brukes utenlands. Hele Oljefondet best\u00e5r av norske fordringer p\u00e5 utlandet, og kan for Norge kun realiseres der. Realiseringen skjer ved at norske borgere kj\u00f8per utenlandske varer og tjenester, som det derfor ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 produsere i Norge.<\/p>\n\n\n\n
Hva er s\u00e5 resultatet av denne prosessen? Jo, nordmenn er i stor grad blitt rentenister, og kan leve av utenlandsk produksjon, eller verdiskaping.<\/p>\n\n\n\n
Det har selvsagt skjedd en verdiskaping i Norge som har gjort dette mulig. De fleste vet at denne verdiskapingen er spart i Oljefondet, gjennom direkte overf\u00f8rsler og avkastning av midlene (i utlandet). F\u00e6rre er klar over at mye, kanskje alt, av denne verdiskapingen ikke skyldes direkte norsk arbeidsinnsats, men det som kalles grunnrente. Dette er den tilleggsverdi, ut over normal profitt, som ligger i olje og gass. Denne profitten kanaliseres til den norske stat gjennom petroleumn\u00e6ringens tilleggsskatt p\u00e5 50% av overskuddet.<\/p>\n\n\n\n
Norske regjeringer kan selvsagt fortsette den politikken som n\u00e5 f\u00f8res. Selv om klimaaktivistene ikke n\u00e5r frem med \u00e5 stoppe olje- og gassvirksomheten, vil den ta slutt en gang. Men ikke f\u00f8r om 20-30 \u00e5r (minst). Innen den tid b\u00f8r ny innenlandsk virksomhet bli etablert.<\/p>\n\n\n\n
Norske politikere, og altfor mange n\u00e6ringslivsledere, g\u00e5r inn for storsl\u00e5tte prosjekt innen fornybar energi (havvind), batteri-, hydrogen- og ammoniakkfabrikker, oppsamling og lagring av CO\u2082 m.m. Det mest karakteristiske ved slike prosjekt, er at ingen er bedrifts\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme. De kan kun gjennomf\u00f8res med store statlige subsidier, som kommer fra Oljefondet.<\/p>\n\n\n\n
Ingen arbeidsplass b\u00f8r v\u00e6re basert p\u00e5 subsidier. Men kan det etableres norske arbeidsplasser som ikke er det?<\/p>\n\n\n\n
En forutsetning for verdiskapende n\u00e6ringsvirksomhet, er at den dekker et behov, og har et marked. Det er utvilsomt et marked for b\u00e5de materielle og immaterielle tjenester i Norge. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om de kan produseres konkurransedyktig innenlands, og erstatte den grunnrentebaserte oljen og gassen.<\/p>\n\n\n\n
Konkurransedyktig produksjon avhenger ikke minst av gode kommunikasjoner. Et godt veinett er helt n\u00f8dvendig. Et nett av hurtigtog vil gj\u00f8re dette enda bedre, og er antakelig den beste investeringen Norge kan gj\u00f8re ved bruk av Oljefondet, og gj\u00f8re det mulig \u00e5 \u00abta hele landet i bruk\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Ny produksjon skapes best, og naturlig, gjennom gr\u00fcndervirksomhet. Dette kan imidlertid ikke planlegges. Det politikerne kan og b\u00f8r gj\u00f8re, er \u00e5 etablere en god infrastruktur og gode rammebetingelser. Blant de som ivrer for storsl\u00e5tte prosjekt som nevnt ovenfor, er det nok ingen Birger Hatlebakk (Glamox), Jens Ekornas (Stressless), Frank Mohn (skipspumper), Gunnar Block Watne (ferdighus), Sigval Bergersen (skipsfart), \u00c5smund L\u00e6rdal (f\u00f8rstehjelpsutstyr) eller tilsvarende gr\u00fcndere.<\/p>\n\n\n\n
Det er ingen gitt \u00e5 peke ut gr\u00fcndere, aller minst politikere og \u00f8konomer. Dersom de rette forhold blir lagt til rette, vil de med stor sannsynlighet komme frem i dagen av seg selv.<\/p>\n\n\n\n
Ivar S\u00e6tre<\/p>\n\n\n\n
Sivilingeni\u00f8r<\/p>\n\n\n\n
Stavanger<\/p>\n\n\n\n
REFERANSER:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Norsk industrikollaps? <\/strong><\/p>\n\n\n\n