{"id":3838,"date":"2023-11-17T11:14:43","date_gmt":"2023-11-17T10:14:43","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=3838"},"modified":"2023-11-17T11:14:45","modified_gmt":"2023-11-17T10:14:45","slug":"en-forhastet-lov","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/en-forhastet-lov\/","title":{"rendered":"EN FORHASTET LOV ?"},"content":{"rendered":"\n

Dette innlegget er sendt til Stavanger Aftenblad som forslag til kronikk, men ikke tatt inn i avisa.<\/p>\n\n\n\n

Innlegget stiller store sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved den norske klimaloven. B\u00f8r den fjernes?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

**************************<\/p>\n\n\n\n

Klimautvalget ble oppnevnt 13.august 2021, og leverte sin rapport den 27.oktober 2023. Mandatet var \u00ab \u00e5 gjere ei heilskapleg utgreiing av dei vegvala Noreg st\u00e5r overfor for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5let i 2050, og vise korleis Noreg kan bli eit l\u00e5gutsleppssamfunn i 2050, p\u00e5 ein mest mogleg kostnadseffektiv m\u00e5te\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Utvalgets mandat var basert p\u00e5 Klimaloven av 16.juni 2017 (endret 18.juni 2021), opprettet av Solberg-regjeringen for \u00e5 \u00aboppfylle\u00bb Parisavtalen av  2015. I den opprinnelige loven skulle Norges utslipp av CO2 reduseres med 40% fra 1990 til 2030, men \u00f8kt til minst 50% i 2020. I 2050 skal utslipp av CO2 reduseres med 90-95%. Alle disse m\u00e5l er antakelig helt urealistiske. <\/p>\n\n\n\n

Klimautvalgets rapport er et fyldig dokument p\u00e5 nesten 300 sider, supplert av enda fyldigere vedlegg og st\u00f8ttedokument. Man kan lure p\u00e5 hvor mange som leser alt dette, ut over en liten gruppe byr\u00e5krater.<\/p>\n\n\n\n

Grunnlaget for Paris-avtalen er en frykt for at utslipp av menneskeskapt CO2 vil f\u00f8re til en global oppvarming som kan \u00f8delegge grunnlaget for livet p\u00e5 Jorda. Dette er ikke bevist, og det kan hevdes at problemet er politisk bestemt. Det underbygges av mange uttalelser av talspersoner fra FN-systemet (IPCC), som Omar Ederhofer, en tidligere leder i IPCC, fra 2010: \u00abMan m\u00e5 fri seg fra illusjonen om at internasjonal klimapolitikk er det samme som milj\u00f8politikk. I stedet dreier politikk om klimaendringer seg om hvordan vi faktisk omfordeler verdens rikdom\u00bb. Det er klar tale.<\/p>\n\n\n\n

Det har hele tiden v\u00e6rt motstand, i all hovedsak fra naturvitenskapelig hold, mot at teorien om CO2s virkning p\u00e5 den globale temperaturen er korrekt. Det er enighet om at CO2 er en klimagass, men det meste av oppvarmingen har allerede skjedd. Solinnstr\u00e5liungen grunnet CO2 har til n\u00e5 \u00f8kt fra ca. 240 til 260 W\/m2.  Fra dagens CO2-innhold (420 ppm) vil en dobling f\u00f8re til at oppvarmingen \u00f8ker til ca. 263 W\/m2. \u00d8kt temperatur grunnet dette er ansl\u00e5tt til 0,5-0,8 grader C. De som hevder at det vil f\u00f8re til en skadelig oppvarming, med \u00f8kninger p\u00e5 3-5 grader, st\u00f8tter seg til modeller og forskjellige typer av tilbakekobling. Det er ikke bevist, og mange hevder endatil at effekten av tilbakekoblinger kan v\u00e6re negativ.<\/p>\n\n\n\n

Troen p\u00e5 en global oppvarming grunnet CO2 har kanskje begynt \u00e5 svekkes, men har de siste 20-30 \u00e5r v\u00e6rt meget sterk. Det har f\u00f8rt til helt un\u00f8dvendige tiltak med kostnader i st\u00f8rrelsesorden flere hundre milliarder kroner i Norge, og tusenvis av milliarder i EU. If\u00f8lge den danske \u00f8konomen Bj\u00f8rn Lomborg ville det v\u00e6rt langt bedre, og mye billigere, \u00e5 gradvis tilpasse seg en eventuell oppvarming.<\/p>\n\n\n\n

De tiltak som til n\u00e5 er gjennomf\u00f8rt, har f\u00f8rt til en betydelig svekking av europeisk \u00f8konomi. Spesielt gjelder det den europeiske \u00f8konomiske motoren, Tyskland. Kanskje f\u00e5r FN-lederen Maurice Strong sitt \u00f8nske oppfylt: \u201cVi kan komme til det punkt der den eneste m\u00e5ten \u00e5 redde verden p\u00e5, er at den industrielle sivilisasjon kollapser. Er det ikke v\u00e5r plikt \u00e5 s\u00f8rge for at det skjer?\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Kan det v\u00e6re at klimaloven har v\u00e6rt forhastet, og kanskje helt un\u00f8dvendig? Flere vitenskapelige rapporter tyder p\u00e5 det.<\/p>\n\n\n\n

Nylig kom det en rapport fra Statistisk Sentralbyr\u00e5 (SSB) som konkluderer med at prognosene om temperatur\u00f8kning ikke kan baseres p\u00e5 historiske temperaturm\u00e5linger. Inng\u00e5ende statistiske analyser viser at m\u00e5lte temperaturvariasjoner i hovedsak er naturlige, og kun f\u00f8lger endringer i str\u00e5lingen fra sola. <\/p>\n\n\n\n

Professor (emeritus) Harald Yndestad kaller seg ikke \u00abklimaforsker\u00bb, men har inng\u00e5ende kjennskap til klimaet i Nord-Atlanteren og Barentshavet. Han tok sin doktorgrad (dr.philos.) p\u00e5 variasjoner av biomassen i dette havomr\u00e5det, basert p\u00e5 kontinuerlige temperaturm\u00e5linger og fangst i over 100 \u00e5r. Sykliske variasjoner i bestanden av torsk, lodde og sild ble deretter studert. \u00c5rsaken til variasjonene er funnet \u00e5 v\u00e6re sterkt korrelert med endringer i M\u00e5nens bane, samt andre planeter, som igjen f\u00f8rer til svingning av jordaksen. Som kjent er M\u00e5nen hoved\u00e5rsak til daglige tidevannsendringer p\u00e5 Jorda. Gjennom avanserte analyser kommer Yndestad til den konklusjonen at vi vil v\u00e6re toppen av en varmeperiode rundt 2025. Deretter vil den globale temperaturen falle frem til rundt 2073!<\/p>\n\n\n\n

Dr. Roy Spencer, som st\u00e5r bak de atmosf\u00e6riske temperaturm\u00e5lingene med satellitt, har utf\u00f8rt en studie p\u00e5 virkningen av at m\u00e5lestasjoner for landtemperatur er plassert p\u00e5 plasser som etter hvert er blitt bygd inn (varme\u00f8yer). En av Spencers konklusjoner i denne sammenheng er at 22% av oppvarmingen (i USA) i perioden 1895-2023 skyldes effekten av varme\u00f8yer.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 bakgrunn av det som er nevnt her, b\u00f8r politikere og andre v\u00e6re langt mer forsiktige med \u00e5 sette i gang store samfunnsendringer uten at konsekvensene er tilstrekkelig klarlagt.<\/p>\n\n\n\n

Amerikaneren Willis Eschenbach, selvl\u00e6rt i flere vitenskaper, har sett p\u00e5 et 20-talls utsagn om p\u00e5st\u00e5tte skadelige virkninger av klimaendringer (\u00abWhere is the climate emergency?\u00bb). Han finner ingen grunn til bekymring.<\/p>\n\n\n\n

Vil det skje at noen blir stilt til ansvar for de tiltak som er satt i gang, og fortsatt settes i gang i stor stil, og var klimaloven fra 2017 forhastet?<\/p>\n\n\n\n

Ivar S\u00e6tre<\/p>\n\n\n\n

Sivilingeni\u00f8r<\/p>\n\n\n\n

Stavanger<\/p>\n\n\n\n

REFERANSER<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Klimalov baserte p\u00e5 Parisavtalen: <\/p>\n\n\n\n

\nhttps:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2017-06-16-60\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n
\n

Klikk for \u00e5 f\u00e5 tilgang til prp202220230107000dddpdfs.pdf<\/a><\/p>\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Utredningsinstruksen ikke fulgt?<\/p>\n\n\n\n

\nhttps:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/instruks-om-utredning-av-statlige-tiltak-utredningsinstruksen\/id2476518\/?fbclid=IwAR3TkNP6W5BgaY5JGOIRGQ_AHkDV9jcye1lmU-0fGNyWDOe2XBc_aNo9O-c\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Klimautvalg (2023)<\/p>\n\n\n\n

Mandat: https:\/\/klimautvalget2050.no\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Forel\u00f8pige vurderinger: https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Rapport: https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2023-25\/id3006059\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Cicero om rapporten: https:\/\/cicero.oslo.no\/no\/artikler\/klimautvalget-2050-en-god-rapport<\/a><\/p>\n\n\n\n

SSB: <\/p>\n\n\n\n

\n
Dagsvik fra Statistisk sentralbyr\u00e5 har rett<\/a><\/blockquote>