Konsekvensene av omstillingen er enn\u00e5 ikke kjent, men basert p\u00e5 tall fra IMF har statistikkselskapet \u00abstatista\u00bb laget en prognose over GDP i de st\u00f8rste \u00f8konomiene i 2024, sammenlignet med 1990. USA faller fra f\u00f8rste til andre plass, og i 2024 er det ingen europeiske land blant de 6 \u00f8verste. Russland er endatil beste \u00abeuropeiske land\u00bb. Av de 5 \u00f8verst p\u00e5 lista, er 4 asiatiske. Det kan ventes at vestlige land faller ytterligere p\u00e5 lista.<\/p>\n
Debatten om ny virksomhet i Norge henger n\u00f8ye sammen med det som skjer utenfor landet. Selv om det hevdes at Norge i dag \u00abg\u00e5r s\u00e5 det suser\u00bb, er det noe som skurrer. Et sterkt symptom p\u00e5 dette, er det som har skjedd med den norske krona (NOK). I l\u00f8pet av de siste 5 \u00e5r har kursen p\u00e5 NOK falt med 20-25% i forhold til valutaen i v\u00e5re naboland og USA. Det forklares med at internasjonal ettersp\u00f8rsel etter NOK, eller tilliten til norskevaluta, har falt. Det skjer trass i at Norges finanser er langt bedre enn i de fleste andre land, prim\u00e6rt grunnet eksport av petroleum, men ogs\u00e5 fisk og metall. For all eksportindustri er en lav valutakurs en fordel. For bedrifter som er avhengige av import, er det motsatte tilfelle, og deres konkurransesituasjon kan bli vesentlig forverret. I verste fall ende med konkurs.<\/p>\n
Norge har f\u00e5tt mye ros for en fornuftig bruk av petroleumsinntektene. Opprettingen av et eget fond, Oljefondet, med alle Statens petroleumsinntekter, var fremsynt. Det gjorde at presset p\u00e5 norsk \u00f8konomi i en periode ikke ble for stort, og at inntektene kan brukes over lengre tid. Aktiviteten innen petroleum, og flere offentlige ansatte, gjorde at de fleste arbeidsplasser som gikk tapt i svake bedrifter, kunne erstattes.<\/p>\n
En Stortingsmelding (St. meld. nr. 25 1973-74) la grunnlaget for mye av landets utvikling i en lang periode. Den har p\u00e5 mange m\u00e5ter v\u00e6rt en suksess for petroleumsvirksomheten, og produksjon av olje og gass ble langt st\u00f8rre enn tidlige prognoser antydet (10-20 ganger st\u00f8rre).\u00a0<\/span><\/p>\n Statens inntekter var vesentlig i Stortingsmeldingen. Selv om de er blitt langt st\u00f8rre enn forventet, ble det gitt f\u00f8ringer for hvordan de skulle brukes, som:<\/p>\n Det ble spesifikt p\u00e5pekt at \u00abav hensyn til likevekten i norsk \u00f8konomi er det ikke tilr\u00e5delig at de offentlige inntekter \u2026 fullt ut nyttes til \u00f8kt innenlandsk forbruk og investering\u00bb.<\/p>\n Om \u00abtiden etter olj\u00e5\u00bb ble det skrevet at \u00abI den grad sysselsettingssituasjonen tillater det , kan en allerede n\u00e5 ruste opp landet med veger og liknende faste anlegg som kan v\u00e6re til nytte ogs\u00e5 langt fram i tiden\u00bb.<\/p>\n Dette siste er i liten grad gjennomf\u00f8rt. Norske innbyggere har uten tvil f\u00e5tt en h\u00f8yere levestandard i \u00aboljealderen\u00bb. Om Norge er blitt et kvalitativt bedre samfunn, er det nok delte meninger om.<\/p>\n Et kvalitativt godt samfunn kan karakteriseres ved f\u00f8lgende betingelser:<\/p>\n 1. Stabil og rimelig energi i tilstrekkelige mengder<\/p>\n 2. Sikkerhet mot ytre \u00f8deleggende krefter<\/p>\n 3. Tilgang og tillit til et grunnleggende lovverk<\/p>\n 4. Effektiv og allmen infrastruktur<\/p>\n 1. Den viktigste betingelsen er energi. Uten det fungerer ikke noe samfunn, og energien m\u00e5 v\u00e6re stabil. Verdiskapingen i avhenger av samfunnets totale ressurser, og det er en direkte relasjon mellom bruk av energi og verdiskaping. Ideelt b\u00f8r energi ikke skattlegges. All skatt i et samfunn b\u00f8r skje p\u00e5 overskudd fra reell verdiskaping, hos bedrifter og privatpersoner. Det vil bidra til et balansert samfunn.<\/p>\n 2. En nasjon kan kun fungere dersom den er sikret mot ytre farer. Forsvaret og annen beredskap skal sikre nasjonen mot dette. Alt forsvar m\u00e5 gj\u00f8res gjennom balanserte tiltak.<\/p>\n 3. Et godt lovverk m\u00e5 ligge til grunn for \u00e5 regulere mellommenneskelige relasjoner og handlinger. En rimelig balanse m\u00e5 finnes mellom offentlig og privat ansvar.<\/p>\n 4. En godt utbygd infrastruktur for transport og kommunikasjon er vesentlig, og det m\u00e5 v\u00e6re en rimelig balanse mellom forskjellige typer av infrastruktur. Den b\u00f8r v\u00e6re landsdekkende, effektiv og minst mulig ressurs\u00f8dende.<\/p>\n Kursen p\u00e5 norsk valuta vil alltid avhenge av hvordan landets n\u00e6ringsliv st\u00e5r i forhold til utenlandske konkurrenter. Et balansert samfunn m\u00e5 i stor grad v\u00e6re selvforsynt med det innbyggerne trenger, og et desentralisert n\u00e6ringsliv er kvalitativt bedre enn et sentralisert.\u00a0<\/span><\/p>\n De store reservene Norge har i utenlandsk valuta, b\u00f8r i f\u00f8rste rekke brukes til \u00e5 bygge landet. En slik prosess skulle v\u00e6rt startet for lenge siden, men det er enn\u00e5 ikke for sent.<\/p>\n https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/meld-st-25-1973-1974\/id708378\/<\/a><\/p>\n https:\/\/www.ivars.no\/et-balansert-samfunn\/<\/a><\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/www.ivars.no\/wp-content\/uploads\/2023\/04\/\u00d8-BNP.png?resize=332%2C412&ssl=1\")
<\/p>\n