Teksten nedenfor ble sendt som forslag til leserinnlegg i Stavanger Aftenblad, men ikke tatt inn i avisa. Det gis kommentarer til hvordan ny energi best kan skaffes til veie i Norge.<\/p>\n

****************************************<\/p>\n

Energi er grunnlaget for all aktivitet i et samfunn. Jo mer utviklet et samfunn er, desto mer energi trengs.<\/p>\n

Norske politikere p\u00e5 1900-tallet forsto dette. I hovedsak basert p\u00e5 vannkraft ble det lagt til rette for ny energiproduksjon. S\u00e5 mye at ved tusen\u00e5rsskiftet produserte Norge ca. 10% mer elektrisk energi enn landet trenger. Det ga la grunnlag for energisikkerhet, med en begrenset eksport av elektrisk energi, eller import i \u00e5r med underskudd (ca. hvert 10. \u00e5r).<\/p>\n

Energipolitikken var i tr\u00e5d med det Hydros generaldirekt\u00f8r Axel Aubert sa i 1930:<\/p>\n

\u00abStr\u00f8meksport gir kraftselskapene h\u00f8yere inntekter, men samfunnet f\u00e5 arbeidsplasser. \u00c5 beholde str\u00f8mmen selv gir str\u00f8mselskapene lavere inntekter, men samfunnet vesentlig flere arbeidsplasser, og det tjener samfunnet mye mer p\u00e5\u00bb.<\/p>\n

Dette var glemt da energipolitikken ble lagt om p\u00e5 1990-tallet. Str\u00f8meksport ble et hovedm\u00e5l for mange norske politikere, og det ble lagt flere eksportkabler i Nordsj\u00f8en. Overskudd p\u00e5 elektrisitet er blitt en saga blott.<\/p>\n

Samtidig er det satt i gang store prosjekt som trenger nye, og store, tilf\u00f8rsler av energi. Mantraet har v\u00e6rt fornybar energi for en gr\u00f8nn omstilling. Nye brukere er imidlertid\u00a0 <\/span>utelukkende bedrifter m\u00e5 subsidieres for \u00e5 eksistere, stikk i strid med Auberts intensjoner. Ingen subsidiert virksomhet er samfunns\u00f8konomisk b\u00e6rekraftig.<\/p>\n

Elektrifisering av samfunnet har mange positive sider, og det m\u00e5 p\u00e5regnes et langt st\u00f8rre behov for elektrisk energi de neste ti\u00e5r. At det kan skje ved en storstilt utbygging av vindkraft, er en politisk feilslutning. Samfunnet trenger stabile energitilf\u00f8rsler, ikke ustabil kraft.<\/p>\n

Billig elektrisk energi gjorde at norske brukere kunne bruke mer energi enn det var behov for.\u00a0 <\/span>Spesielt gjelder det oppvarming, som st\u00e5r for rundt en tredjedel av total energibruk. Til dette ble det i stor grad brukt panelovner.<\/p>\n

Energieffektivisering og overgang til varmepumper kan frigj\u00f8re minst 20-30 TWh stabil kraft for andre form\u00e5l. Dette er et tiltak som det er raskt og enkelt \u00e5 gjennomf\u00f8re. Gjerne med \u00f8konomiske insitament for investering, selv om varmepumper uansett er god \u00f8konomi for de fleste.<\/p>\n

Dersom det, etter dette, er behov for mer elektrisk kraft, er kjernekraft l\u00f8sningen. Det vil gi stabil kraft til akseptable priser. Totalt er det langt rimeligere, og ikke minst sikrere og mer milj\u00f8vennlig, enn vind- og solkraft.<\/p>\n

Norge b\u00f8r snarest mulig komme i gang med et f\u00f8rste kraftverk, basert p\u00e5 sm\u00e5 modul\u00e6re reaktorer (SMR). Et forslag til et slikt kraftverk er f\u00f8lgende:<\/p>\n

Hydro Aluminiums aluminiumverk p\u00e5 Sunndals\u00f8ra er Norges st\u00f8rste, og bruker \u00e5rlig 6-7 TWh. Denne kraften trengs med sm\u00e5 avvik kontinuerlig, d\u00f8gnet rundt. Etablering av en SMR med effekt p\u00e5 300 MW kan forsyne aluminiumverket med ca. 2,5 TWh i \u00e5ret. Kraftverket, med et areal tilsvarende en fotballbane, kan plasseres inne i fjellet som ligger 2-300 meter fra aluminiumverket. Det legger s\u00e5ledes ikke beslag p\u00e5 nevneverdig plass utend\u00f8rs, og vil ikke v\u00e6re synlig.<\/p>\n

Sunndal er et knutepunkt for kraftledninger i nordre M\u00f8re og Romsdal. Frigjort kraft fra aluminiumverket, kan derfor bringes til andre brukere med minimal utbygging av nye kraftlinjer.<\/p>\n

I tillegg til elektrisk kraft produserer et kjernekraftverk omtrent like mye energi i form av varme. En stor del av denne varmen kan benyttes til produksjon av hydrogen. Annen norsk produksjon av hydrogen kan derfor vise seg un\u00f8dvendig.\u00a0<\/span><\/p>\n

Tilsvarende kjernekraftverk kan ogs\u00e5 plasseres i n\u00e6rheten av andre store brukere, eller befolkningssentra, der overskuddsvarme kan brukes til fjernvarme.<\/p>\n

Globalt er kjernekraft i dag den eneste b\u00e6rekraftige l\u00f8sningen for ny og ren energi. Det b\u00f8r v\u00e6re innlysende at Norge velger \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 utviklingen av slik energi.<\/p>\n

Satsing p\u00e5 havvind, og store anlegg for solkraft, er ikke b\u00e6rekraftige, og b\u00f8r avskrives som en fremtidig energil\u00f8sning.<\/p>\n

Ivar S\u00e6tre<\/p>\n

Sivilingeni\u00f8r<\/p>\n

Stavanger<\/p>\n

Referanser<\/b><\/p>\n

Elsa Widding om vindkraft i Sverige:\u00a0<\/span><\/p>\n

https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=Z4u5j_xv-v8<\/a><\/p>\n

John Constable og Gordon Hughes om vindkostnader i UK:<\/p>\n

https:\/\/www.briefingsforbritain.co.uk\/the-costs-offshore-wind-power-blindness-and-insight\/<\/a><\/p>\n

https:\/\/klimavenner.no\/lilla-hydrogen\/<\/a><\/p>\n

Evaluering av forskjellige energikilder (Dr. Lars Schernikau):<\/p>\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Teksten nedenfor ble sendt som forslag til leserinnlegg i Stavanger Aftenblad, men ikke tatt inn i avisa. Det gis kommentarer til hvordan ny energi best kan skaffes til veie i Norge. **************************************** Energi er grunnlaget for all aktivitet i et samfunn. Jo mer utviklet et samfunn er, desto mer energi trengs. Norske politikere p\u00e5 1900-tallet […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[69],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-Xo","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3682"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3682"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3682\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3684,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3682\/revisions\/3684"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3682"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3682"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3682"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}