{"id":3642,"date":"2023-02-04T16:20:04","date_gmt":"2023-02-04T15:20:04","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=3642"},"modified":"2023-02-07T11:58:32","modified_gmt":"2023-02-07T10:58:32","slug":"3642-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/3642-2\/","title":{"rendered":"FULLE ENERGIKOSTNADER"},"content":{"rendered":"
Innlegget nedenfor ble sendt som leserinnlegg til Stavanger Aftenblad, men ikke publisert i avisa.<\/p>\n
Basert p\u00e5 rapporter av den tyske fysikeren Dr. Lars Schernikau presenteres hvilke element som m\u00e5 tas med i en full kostnadsberegning for ny energi. I den vanlige debatten er det bare 3 element som er medtatt, antakelig for \u00e5 gj\u00f8re sol og vind mer akseptabelt.<\/p>\n
***********************************<\/p>\n
De f\u00e6rreste vet at all aktivitet i samfunnet trenger energi. Uten energi stopper samfunnet. De fleste har de siste par \u00e5ra f\u00e5tt merke hva mangel p\u00e5 energi, med f\u00f8lgende \u00f8kte energipriser, betyr: Alt annet blir ogs\u00e5 dyrere.<\/p>\n
Grunnen til situasjonen som er oppst\u00e5tt, er en kunnskapsl\u00f8s energipolitikk. Det startet med en storstilt energiomstilling uten tanke p\u00e5 konsekvenser, kostnader og leveringssikkerhet. Dette vil vare lenge.\u00a0<\/span><\/p>\n Her skal det ses spesielt p\u00e5 kostnader for utbygging av energi, som ofte er meget misvisende. Den tyske energianalytikeren Lars Schernikau har skrevet mye om dette. Hans budskap er at energikostnadene, spesielt for fornybar vind- og solkraft, ikke tar med alle kostnader. Kraft fra vind og sol er ikke samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt.<\/p>\n For \u00e5 sammenligne kostnader for forskjellige energikilder, m\u00e5 f\u00f8lgende tas med:<\/p>\n Ved beregning av energikostnader, spesielt for vind og sol, er det normalt kun de tre f\u00f8rste element som tas med. For annen kraftproduksjon, som kjernekraft, er samtlige kostnader med.<\/p>\n Det siste kostnadselementet (Annet) trenger noen tilleggskommentarer.<\/p>\n Materialbruk (st\u00e5l, betong, glass, kopper, aluminium, plastikk m.m.) for energiproduksjonen varierer sterkt, i tonn pr. produsert TWh (million kWh):<\/p>\n Fornybar kraft fra vind og sol (og vannkraft) er meget materialkrevende.<\/p>\n Den romerske sivilisasjon var mest energieffektiv f\u00f8r den n\u00e5v\u00e6rende, og hadde en eROI p\u00e5 2:1. En moderne sivilisasjon trenger en eROI p\u00e5 minimum 8-10. Basert p\u00e5 dette, viser Schernikau en beregning av fulle energikostnader. Resultatet er at kjernekraft, vannkraft, kull og gass kommer vesentlig (2-4 ganger) over minimumskravet. Vind og sol kun ca. 60%, og er s\u00e5ledes utilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille energibehovet i et moderne samfunn.<\/p>\n Mange forventer at den teknologiske utviklingen vil f\u00f8re til at kostnadene for kraft fra sol og vind vil fortsette \u00e5 synke. Siden begge har kommet meget n\u00e6r den teoretiske grensen for energiutnyttelse, er det lite sannsynlig. Det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA) har i tillegg begynt \u00e5 beregne energikostnader mer realistisk (Value Adjusted Levelized Cost of Electricity, VALCOE). For India er det gjort en sammenligning mellom kostnader for kraft fra hhv. sol og kull. Kullkraft var i 2020 ca. 50% billigere enn solkraft. For begge synker\u00a0 <\/span>kostnadene videre\u00a0 <\/span>Men for solkraft er det en knekk n\u00e5r den overstiger 10% av total el-produksjon (rundt 2030), og kostnadene begynner \u00e5 stige. For kull synker kostnadene hele tiden, og i\u00a0 <\/span>2050 vil solkraft koste nesten dobbelt s\u00e5 mye som kullkraft. Schernikau kommenterer dette slik: \u00abDet er tragisk at kunnskapen om sanne kostnader for sol og vind ikke er blitt \u00e5penbare f\u00f8r n\u00e5\u00bb.<\/p>\n Noen hevder at vindkraft p\u00e5 land kan leveres til 30 \u00f8re\/kWh. Dette er sterkt misvisende fordi det langt fra inkluderer alle kostnader forbundet med slik kraft.\u00a0<\/span><\/p>\n Norske politikere b\u00f8r etter hvert innse dette, og stoppe offentlige utgifter til urealistiske planer om havvind. Selv om Norge i dag har r\u00e5d til \u00e5 tape 1000 milliarder, er det helt un\u00f8dvendig.<\/p>\n Ivar S\u00e6tre<\/p>\n Sivilingeni\u00f8r\u00a0<\/span><\/p>\n Stavanger<\/p>\n REFERANSER<\/b><\/p>\n India trenger kull:<\/b><\/p>\n https:\/\/wattsupwiththat.com\/2023\/01\/28\/indias-uncompromising-commitment-to-coal\/<\/a><\/p>\n Energibruk: i 1970 34 TWh, i 2020 1236 TWh (hhv. 120 og 1208 kWh\/innbygger\/\u00e5r)<\/p>\n Lars Schernikau:<\/b><\/p>\n https:\/\/wattsupwiththat.com\/2023\/01\/27\/no-matter-your-view-on-climate-change-pricing-co2-is-harmful-why\/<\/a><\/p>\n Energy policy is of utmost importance and has three objectives:<\/p>\n (1) Security of supply,<\/p>\n (2) Affordability of supply, and<\/p>\n (3) Environmental protection.<\/p>\n **********************@<\/p>\n Figuren nedenfor er hentet fra rapporten «Full cost of electricity, FCOE, and energy returns, eROI». Figuren viser relative verdier for kjernekraft (gult), vannkraft (bl\u00e5), Kull og gass (gr\u00e5), vind, sol og biomasse (gr\u00f8nt.<\/p>\n \u00d8verst vises kostnader (FCOE), der energien (elektrisitet) er dyrere jo flere $-tegn. Stolpediagrammet viser energiutbyttet (eROI) for de forskjellige energikildene. Stolpen helt til h\u00f8yre viser energiutbyttet i Romerriket, den mest h\u00f8ytst\u00e5ende sivilisasjonen f\u00f8r v\u00e5r. Den r\u00f8de linjen viser minimum eROI for en moderne sivilisasjon.<\/strong><\/p>\n Under stolpediagrammet vises materialbruken for elektrisitetsproduksjonen. Jo flere piler, desto mer material trengs.<\/p>\n Den siste linjen viser arealkrav for elektrisitetsproduksjonen. Jo flere piler, desto mer areal trengs.<\/p>\n <\/p>\n Tabellen nedenfor er et enkelt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 rangere elektrisitetsproduksjon fra forskjellige energikilder. Det er benyttet den relative plasseringen i figuren ovenfor.<\/p>\n For FCOE og eROI er \u00a0det brukt vekttall 2, for de \u00f8vrige vekttall 1. Lavest vektsum er best. Havvind er lagt til med en skj\u00f8nnsmessig plassering i figuren.<\/p>\n At gass og kull kommer best ut, er ikke overraskende, men de som tror p\u00e5 en global oppvarming grunnet CO2, liker det nok ikke.<\/p>\n Det b\u00f8r anmerkes at for kjernekraft produseres det omtrent like mye termisk energi som elektrisk. Det gjelder, i mindre grad, ogs\u00e5 gass og kull.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Jan Emblemsv\u00e5g i Finansavisen:<\/p>\n\n
\n
\n