Dette innlegget ble sendt til Stavanger Aftenblad, men ikke tatt inn i avisa.<\/p>\n
Om str\u00f8mkrisa siden 2021, med forslag til en bedre energipolitikk.<\/p>\n
Det mangler ikke p\u00e5 avisinnlegg, TV-debatter, podcaster m.m. om energi, i f\u00f8rste rekke basert p\u00e5 skyh\u00f8ye str\u00f8mpriser som Norge (og resten av Europa) har v\u00e6rt p\u00e5f\u00f8rt de siste par \u00e5r.<\/p>\n
Det b\u00f8r etter hvert bli klart for de fleste at dette skyldes en uforstandig energipolitikk. Putins krig har bare hatt en forsterkende effekt. \u00c5rsaken bunner i klima, og frykten for en skadelig global oppvarming grunnet utslipp av CO2 (en ufarlig gass). Avvikling av kull- og kjernekraft, i neste omgang gasskraft, har f\u00f8rt til en storstilt utbygging av vind- og solkraft. Dette har gitt tilf\u00f8rsel av tidvis store mengder ustabil kraft i energisystemet, og som i neste omgang har f\u00f8rt til ubalanse, og store variasjoner i str\u00f8mprisen.\u00a0<\/span><\/p>\n En ting er at sol og vind gir ustabil kraft. Nesten verre er det at denne kraften har fortrinnsrett til levering i kraftsystemet, og at ekstra kostnader forbundet med denne ustabile kraften b\u00e6res av kundene, i stedet for av produsentene.<\/p>\n Norge har til alle tider, med f\u00e5 unntak, v\u00e6rt selvforsynt med stabil og billig energi. Det er tilfellet ogs\u00e5 i dag. Fortsatt har Norge, i gjennomsnitt, et kraftoverskudd p\u00e5 ca 10% av sin vannkraft. Dette vil gradvis bli redusert p\u00e5 grunn av elektrifisering i samfunnet, og spesielt grunnet den uforst\u00e5elige politiske beslutningen om \u00e5 forsyne oljeplattformer til havs med un\u00f8dvendig str\u00f8m fra land.<\/p>\n Effektivisering av tilgjengelig kraft kan imidlertid i lang tid dekke et \u00f8kt behov. Oppgradering av eksisterende kraftverk, og en forsiktig utbygging av ny kraft, vil dekke en stor del av nytt behov. St\u00f8rst effekt vil en politisk styring av oppvarming ha. Husoppvarming i Norge er i stor grad fortsatt direkte basert p\u00e5 elektrisitet (panelovner etc). Oppvarmingen kan i stedet oppn\u00e5s med bruk av varmepumper. Det brukes i dag ca 50 TWh til elektrisk oppvarming. Full overgang til varmepumper kan gi samme oppvarming med 15-20 TWh, og dermed frigj\u00f8re 30-35 TWh elektrisk kraft til bedre bruk. For de fleste vil dette v\u00e6re \u00f8konomisk fordelaktig uten st\u00f8tte, men offentlige insentiv for \u00e5 p\u00e5skynde endringen, er kanskje p\u00e5krevet.<\/p>\n Dersom det fortsatt er et udekket behov for energi, er den enkleste, og beste, l\u00f8sningen ny kjernekraft (SMR – Sm\u00e5 Modul\u00e6re Reaktorer). Utvikling av slik kraft b\u00f8r settes i gang snarest, og Norge har et utmerket sted \u00e5 begynne: Svalbard. Der skal det eksisterende kullkraftverket legges ned (innen 2038), og et lite kjernekraftverk vil v\u00e6re en utmerket erstatning oppe i Arktis.<\/p>\n Norge har etablert et utstrakt samarbeid om eksport og import av kraft gjennom kabler til naboland. Dette har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 sikre en stabil krafttilf\u00f8rsel.<\/p>\n I de senere \u00e5r er det imidlertid installert to kabler med uforholdsmessig stor kapasitet. Uten krav til leveringssikkerhet, priser og markedsstabilitet, har dette f\u00f8rt til den kaotiske kraftsituasjon landet n\u00e5 er oppe i. Det m\u00e5 snarest etableres ordninger som sikrer stabile priser som reflekterer reelle produksjonskostnader.\u00a0<\/span><\/p>\n Energi er grunnlaget for all verdiskaping, og s\u00e5ledes ogs\u00e5 for all aktivitet i samfunnet. Og det er verdiskapingen i n\u00e6ringslivet som er grunnlaget for velferdstaten. Drift av det offentliges del av velferdstaten kan kun gj\u00f8res gjennom skatter. Disse skattene b\u00f8r i sin helhet tas av verdiskapingen. Direkte beskatning av energi (unntatt petroleum) reduserer et samfunns verdiskaping. Det beste vil derfor v\u00e6re at energiproduksjon ikke blir beskattet.<\/p>\n <\/p>\n Referanser:<\/b><\/p>\n Jan Kjerstad:<\/p>\n