De to f\u00f8rste kommisjonene skal levere sin innstilling f\u00f8r sommeren 2023. Sistnevnte har f\u00e5tt utsatt frist til 1.februar 2023.<\/p>\n

Kommisjonene har 15\/16 medlemmer.<\/p>\n

Av de 31 medlemmene i de to f\u00f8rstnevnte kommisjonene er det ingen teknologer. P\u00e5 tross av at kunnskap om teknologi er vesentlig for gjennomf\u00f8ring av beredskapstiltak, forsvarsmessige som totalt. Deltakerne har bakgrunn fra en rekke yrker og funksjoner, og kan sies \u00e5 v\u00e6re representativt for samfunnet som helhet (utenom teknologi). Geografisk spredning er ogs\u00e5 rimelig god, selv om Oslo-omr\u00e5det er overrepresentert\u00a0 <\/span>med ca. 1\/3 av medlemmene.<\/p>\n

Forrige forsvarskommisjon ga sin innstilling for over 30 \u00e5r siden. Det er antakelig en vanlig periode for offentlige kommisjoner. I en tid med meget raske teknologiske endringer, og mulige eksterne (eller interne) farer og beredskap, kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvor relevante forsl\u00e5tte tiltak vil bli.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det kan ogs\u00e5 reises sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorfor det er opprettet to kommisjoner for aktiviteter som henger meget n\u00e6rt sammen. Dette er riktig nok nevnt i mandatet for Totalberedskapskommisjonen, som til og med ledes av en tidligere forsvarssjef.\u00a0<\/span><\/p>\n

Beredskap l\u00e5 tidligere under Forsvarskomit\u00e9en i Stortinget, men ble i 2009 sl\u00e5tt sammen med Utenrikskomit\u00e9en. Beredskap ble da flyttet til Justiskomiteen.<\/p>\n

Forskeren Cecilie Hellestveit sa f\u00f8lgende i et intervju i Dag og Tid 24.12.2021.<\/p>\n

\u00abVi m\u00e5 f\u00e5 ein plattform der vi kan forhandle om korleis verda skal forvalte dei v\u00e5pna\u00a0 <\/span>som teknologien no gir oss i rasande fart: autonome v\u00e5pen fr\u00e5 drapsrobotar til stjernekrig, cyberbaserte masse\u00f8ydeleggingsv\u00e5pen, manipulerende teknologier og syntetiske biov\u00e5pen.<\/p>\n

Dette m\u00e5komme inn i meir styrte former – politisk, \u00f8konomisk og milit\u00e6rt. Teknologien kjem med uendelege potensial, men \u00f2g med utsikter til den totale katastrofen\u00bb.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det samme gjelder uten tvil den delen av beredskapen som retter seg mot ytre og indre farer som terror og andre fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skade samfunnet.<\/p>\n

Norges Forsvarsforening har foresl\u00e5tt at ansvaret for beredskap b\u00f8r flyttes tilbake til Forsvarskomit\u00e9en. Det er et godt forslag. Forsvar mot ytre og indre farer, inkludert en uberegnelig natur, er to sider av samme sak.<\/p>\n

Det er gode grunner for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l med hvor hensiktsmessige \u00abdemokratiske\u00bb kommisjoner er for \u00e5 analysere samfunnskritiske sp\u00f8rsm\u00e5l om forsvar, beredskap og energi. Selv om kommisjonene har anledning til, og helt sikkert benytter seg av faglig ekspertise ved universitet, institutt etc., er det tvilsomt om konklusjonene blir de beste n\u00e5r de skal vurderes og besluttes av en relativt stor gruppe av demokratisk utvalgte personer. F\u00e5 av dem kan ventes \u00e5 ha stor dybdekunnskap.<\/p>\n

Det fins selvsagt mange alternative m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re dette arbeidet p\u00e5. Nedenfor er et forslag vedr\u00f8rende beredskap:<\/p>\n