Dette er en kommentar til debatten rundt grunnrente og skatt i Norge. Kommentaren er sendt til Stavanger Aftenblad, men ikke tatt inn i avisa.<\/p>\n
Norske politikere er p\u00e5 villspor i sin jakt etter h\u00f8yere skatter.<\/p>\n
*************************<\/p>\n
Det har lenge p\u00e5g\u00e5tt en diskusjon om beskatning av grunnrente i Norge. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2023 g\u00e5tt inn for beskatning av s\u00e5kalt grunnrente:<\/p>\n
Store Norske Leksikon definerer grunnrente som en \u00abekstra inntekt som kommer fra eierskap til naturressurser, slik som for eksempel jord, skog, hav og olje\u00bb, og videre: \u00bbSiden 1980-\u00e5rene har grunnrentebegrepet i Norge blitt brukt mer og mer ensbetydende med inntekter til staten fra statens eierskap til naturressurser\u00bb.<\/p>\n
Grunnrente kan forst\u00e5s som en skatt som p\u00e5legges bedrifter med inntekter fra sin virksomhet som ikke alene skyldes virksomhetens egen verdiskaping. I det f\u00f8lgende er \u00abgrunnrenteskatt\u00bb for de fire typene av virksomhet nevnt ovenfor, kommentert.<\/p>\n
Petroleumsvirksomhet\u00a0<\/span><\/p>\n Olje og gass produsert p\u00e5 norsk sokkel, selges i hovedsak p\u00e5 det internasjonale markedet, og inntektene gis av priser satt av markedet. Produksjonkostnader p\u00e5 norsk sokkel i 2022 er ca. 20-30 USD\/fat oljeekvivalent (boe), mens markedsprisen er rundt 80-100 USD\/boe. Virksomheten har s\u00e5ledes en betydelig ekstra verdiskaping som ikke skyldes de enkelte oljeselskap. Samtidig er det ved lov bestemt at all olje som ligger under havbunnen p\u00e5 norsk sokkel, tilh\u00f8rer den norske stat. Det er s\u00e5ledes rimelig at staten legger en ekstra skatt p\u00e5 overskudd fra denne virksomheten, og 50% er akseptert av alle oljeselskap p\u00e5 norsk sokkel.<\/p>\n Norsk vannkraft<\/p>\n Selskap som produserer str\u00f8m i Norge, er nesten alle offentlig eid (ca. 90%). Virksomheten er i tillegg underlagt konsesjonskrav, som gj\u00f8r at alle kraftverk, unntatt kommunale og mindre verk, overtas av Staten n\u00e5r konsesjonen utl\u00f8per. Et unntak her er kraftverket R\u00f8ldal\/Suldal som var eid av Norsk Hydro. Etter en avtale med kommunalt eide Lyse vil det ikke bli overf\u00f8rt til Staten. I R\u00f8ldal betraktes dette som \u00abet ran av distriktet\u00bb.<\/p>\n Dersom private interesser eide norske kraftverk, ville det v\u00e6re god grunn til \u00e5 legge en ekstra skatt p\u00e5 \u00absuperprofitten\u00bb, n\u00e5r den m\u00e5tte oppst\u00e5, selv om vannet ikke alltid er statlig eid. Siden nesten alle inntektene havner i offentlige kasser, er likevel dette et d\u00e5rlig argument for \u00f8kt skatt. Dessuten brukes minst 90% av all norsk vannkraft innenlands, som betales utelukkende av norske husholdninger og bedrifter.\u00a0<\/span><\/p>\n Da energi er grunnlaget for all verdiskaping i samfunnet, kan beskatning av innenlandsk energi betraktes som en struping av norsk verdiskaping. Det er verdiskapingen som b\u00f8r beskattes, ikke grunnlaget for den.<\/p>\n Vindkraft<\/p>\n Vindkraft en d\u00e5rlig energikilde. Den er ustabil, og avhengig av balansekraft n\u00e5r det ikke bl\u00e5ser eller produksjonen er lav. I enkelte perioder kan produksjonen v\u00e6re for h\u00f8y, noe som ogs\u00e5 skaper problem for annen energiproduksjon.<\/p>\n Vindkraft p\u00e5 land gir store natur\u00f8deleggelser, som det betales lite eller ingenting for. Sv\u00e6rt mange \u00f8nsker seg den foruten. Dersom annen kraft er mulig, b\u00f8r derfor all utbygging av vindkraft p\u00e5 land stoppes, og alle former for subsidier fjernes. Det samme gjelder havvind.<\/p>\n Grunnet energikrisen som har oppst\u00e5tt det siste \u00e5ret, med kraftige pris\u00f8kninger som resultat, er det gode grunner for en ekstra skatt p\u00e5 eksisterende vindkraft. Det gjelder s\u00e6rlig fordi en stor del av norske vindkraftverk eies av utenlandske institusjoner.<\/p>\n Havbruk<\/p>\n Utviklingen i den norske oppdrettsn\u00e6ringen har v\u00e6rt eventyrlig. Det skyldes i f\u00f8rste rekke gr\u00fcndere langs kysten. \u00c6ren b\u00f8r imidlertid deles med professor Harald Skjervold ved Norges Landbruksh\u00f8gskole p\u00e5 \u00c5s, og fors\u00f8ksanlegget p\u00e5 Sunndals\u00f8ra som han var primus motor for p\u00e5 1970-tallet.<\/p>\n Det kan stilles store sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved i hvilken grad norsk fiskeoppdrett utnytter norske naturressurser, og om dette gir grunnlag for en grunnrenteskatt. Det som brukes, er vannet i norske fjorder. I utgangspunktet er det fritt tilgjengelig, og kan brukes av alle.\u00a0<\/span><\/p>\n Det er oppdretterne som skaper verdier, gjennom utsetting av m\u00e6rer og mating av fisken fra kilder utenfra. Det samme gjelder h\u00e5ndtering og markedsf\u00f8ring av voksen fisk n\u00e5r den tas ut av m\u00e6rene.<\/p>\n Det som har gjort oppdrett spesielt profitabelt, er et konsesjonssystem opprettet av Staten. Dette begrenser tallet p\u00e5 konsesjoner, og har i sin tur gitt oppdretterne et slags monopol.<\/p>\n Det Staten, eller kommunene, heller b\u00f8r gj\u00f8re, er \u00e5 innf\u00f8re en rimelig leie for bruk av fjordene til oppdrett.\u00a0<\/span><\/p>\n I tillegg b\u00f8r Staten innf\u00f8re en milj\u00f8avgift for \u00e5 dekke utgifter til overv\u00e5king og opprensking av all direkte og indirekte forurensing av fjordvannet og livet i fjordene. En slik avgift vil ogs\u00e5 v\u00e6re et insitament til flytting av oppdrett til anlegg p\u00e5 land, eller til havs. I tillegg b\u00f8r det gj\u00f8res langt lettere \u00e5 f\u00e5 nye konsesjoner.<\/p>\n Oppdrettsanlegg b\u00f8r skattlegges som all annen n\u00e6ringsvirksomhet.<\/p>\n Ivar S\u00e6tre<\/p>\n Sivilingeni\u00f8r<\/p>\n Stavanger<\/p>\n *****************<\/p>\n Et innlegg av finansmannen Einar Sissner som forteller hvor galt Regjeringen styrer:<\/p>\n