Dette innlegget inneholder forslag om en alternativ politikk for energiutbygging. Det ble sendt til Stavanger Aftenblad, men ikke antatt.<\/p>\n
*************************<\/p>\n
Utbyggingen av ny energi som har skjedd i l\u00f8pet av de siste 20 \u00e5r, kan karakteriseres med ett ord: ufornuftig.<\/p>\n
I l\u00f8pet av denne perioden har produksjon av vindkraft \u00f8kt fra under 1 TWh\/\u00e5r til rundt 11 TWh i 2022. Norsk vannkraftproduksjonen er i dag ca. 140 TWh.<\/p>\n
Norsk aluminiumindustri er en storbruker av energi i form av elektrisitet. Med en produksjonskapasitet p\u00e5 rundt 1 million tonn\/\u00e5r, trengs ca. 15 TWh str\u00f8m. Totalt bruker all kraftkrevende industri i Norge omtrent det doble. Etablering av slik industri var en hovedgrunn til utbygging av norsk vannkraft i det forrige \u00e5rhundre, med de mange ringvirkninger dette har gitt.<\/p>\n
I dette \u00e5rhundret har tilf\u00f8rsel av elektrisk energi kommet under press, og det forventes en betydelig \u00f8kning i behovet fram mot 2050. Mange mener at dette kan dekkes ved utbygging av vindkraft\u00a0 <\/span>(og solkraft).\u00a0<\/span><\/p>\n Presset er ogs\u00e5 kommet til aluminiumprodusentene, selv om disse til n\u00e5 har hatt langsiktige kraftkontrakter med akseptable priser. Flere produsenter har derfor inng\u00e5tt langsiktige (15-20 \u00e5r) avtaler om levering av vindkraft:<\/p>\n De nevnte avtalene, som antakelig ikke er alle, omfatter \u00e5rlige leveranser p\u00e5 ca 4 TWh, eller rundt 30% av str\u00f8mmen som trengs for norsk aluminium. Siden all vindkraft er ustabil, mens produksjonen er jevn, betyr det at en tilsvarende energimengde, norsk vannkraft, alltid m\u00e5 v\u00e6re til disposisjon.<\/p>\n Minst 2\/3 av vindkraften m\u00e5 ogs\u00e5 sendes gjennom det norske kraftnettet, i gjennomsnitt ca. 800 km. Det har sannsynligvis medf\u00f8rt en betydelig utbygging av nye kraftlinjer, som i liten grad er betalt av de enkelte vindkraftverk. I stedet bekostes dette av alle norske str\u00f8mkunder gjennom diverse avgifter.<\/p>\n Fins det s\u00e5 en mer fornuftig utbyggingspolitikk? Det gj\u00f8r det.<\/p>\n For Norge er det beste alternativet p\u00e5 kort sikt \u00e5 sette igang en storstilt overgang fra elektiske panelovner for oppvarming, til moderne varmepumper. Dersom all husoppvarming gj\u00f8res med varmepumper, vil antakelig 20-30 TWh elektrisk kraft kunne frigj\u00f8res for andre form\u00e5l.<\/p>\n Dette vil antakelig holde i 10-20 \u00e5r., men en full elektrifisering av samfunnet kan kreve enda mer str\u00f8m. L\u00f8sningen da er moderne kjernekraft, i f\u00f8rste rekke s\u00e5kalte sm\u00e5 modul\u00e6re reaktorer (SMR). Slike er under utvikling, og de f\u00f8rste er ventet p\u00e5 markedet i dette 10-\u00e5ret.<\/p>\n SMR vil kunne leveres iforskjellige st\u00f8rrelser, fra noen f\u00e5 og opp til 2-300 MW. Med stabil drift og 80% kapasitetsutnyttelse, vil en 200 MW SMR levere ca. 1,5 TWh i \u00e5ret. De kan utplasseres etter behov, men aller best skjer dette ved utplassering i n\u00e6rheten av store brukere, som et aluminium- eller ferrolegeringsverk. Sunndal Verk produserer ca. 400.000 tonn aluminium, og bruker rundt 6 TWh i \u00e5ret. Slik utplassering kan gj\u00f8res uten at det trengs bygget ut flere kraftlinjer. Samme fordel gir plassering i n\u00e6rheten av en stor by.\u00a0<\/span><\/p>\n Sammenlignet med vindkraft, p\u00e5 land eller til havs, har kjernekraft fra en SMR f\u00f8lgende fordeler:<\/p>\n Klimaalarmismen de siste 30 \u00e5r har for\u00e5rsaket en \u00f8deleggende energiomlegging, og en enorm energikrise. Krisen er ikke over f\u00f8r all bygging av vindkraft stopper opp. Utvikling av solkraft er mindre \u00f8deleggende, men denne kraften er heller ikke egnet som basiskraft. Som tilleggskraft i bygninger kan den imidlertid ha fordeler.<\/p>\n Gjennom vannkraften er Norge s\u00e5 godt som selvforsynt med energi i dag. En fortsatt sterk elektrifisering av samfunnet kan imidlertid f\u00f8re til at kjernekraft blir n\u00f8dvendig. Det er derfor fornuftig \u00e5 starte utbygging av kjernekraft ogs\u00e5 i Norge. Et meget godt startpunkt, er omlegging til kjernekraft p\u00e5 Svalbard. Det er vedtatt at kullkraftverket p\u00e5 \u00f8ya skal nedlegges innen 2038. En ny SMR for kraftforsyning der, er antakelig det langt beste alternativet, og vil sannsynligvis kunne realiseres i god tid f\u00f8r 2038.<\/p>\n Ivar S\u00e6tre<\/p>\n Sivilingeni\u00f8r<\/p>\n Stavanger<\/p>\n Vindkraft til aluminiumindustrien<\/b><\/p>\n Hydro Aluminium Karm\u00f8y<\/b><\/p>\n Hydro Energi Prosjektet Stor-Sk\u00e4lsj\u00f6n (Sundsvall, Sverige): Prosjektet er p\u00e5 opp mot 260 MW og vil bli dekket av en 12-\u00e5rig \u00absom produsert\u00bb kraftkontrakt med Hydro Energy p\u00e5 70 prosent av volumene.<\/p>\n https:\/\/www.hydro.com\/no-NO\/media\/news\/2016\/norsk-hydro-hydro-signerer-ny-langsiktig-kraftavtale-for-norsk-aluminiumportefolje\/<\/a><\/p>\n Nordic Wind Power DA, Fosen: Ca. 1 TWh<\/b>\/ \u00e5r i 20 \u00e5r.\u00a0<\/span><\/p>\n Avstand til Sunndals\u00f8ra\/Karm\u00f8y: 300\/1200 km<\/p>\n Alcoa Mosj\u00f8en<\/b><\/p>\n https:\/\/oyfjelletvind.no\/fornybar-energi\/<\/a><\/p>\n \u00d8yfjellet \/Vefsn kommune): N\u00e5r vindparken er ferdig, vil all kraften de neste 15 \u00e5rene g\u00e5 til hj\u00f8rnesteinsbedriften Alcoa i Mosj\u00f8en. Vindkraftverket vil produsere 1,3 TWh<\/b> som er 39 prosent av Alcoas \u00e5rlige forbruk. Avstand til Mosj\u00f8en: 10-20 km Nordlicht-prosjektet (Kvitfjell\/Raudfjell p\u00e5 Kval\u00f8ya, 30 km vest for Troms\u00f8):\u00a0 <\/span>780 GWh<\/b> i 15 \u00e5rs avtale. Avstand til Mosj\u00f8en: 730 km<\/p>\n Andre kilder\/rapporter:<\/b><\/p>\n\n
\n
\n<\/b>https:\/\/www.hydro.com\/no-NO\/media\/news\/2021\/hydro-rein-and-eolus-sign-agreement-to-acquire-wind-project\/<\/a><\/p>\n
\nGuleslettene Vindpark (Bremanger): Alcoa vil kj\u00f8pe hele produksjonskapasiteten (i 15 \u00e5r) fra den planlagte vindkraftparken p\u00e5 Vestlandet, 710 GWh\/\u00e5r<\/b>. Avstand til Mosj\u00f8en: 910 km<\/p>\n