{"id":3598,"date":"2022-10-09T13:59:42","date_gmt":"2022-10-09T11:59:42","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=3598"},"modified":"2022-10-09T13:59:42","modified_gmt":"2022-10-09T11:59:42","slug":"en-ny-energipolitikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/en-ny-energipolitikk\/","title":{"rendered":"EN NY ENERGIPOLITIKK"},"content":{"rendered":"

Innlegget nedenfor ble sendt til Stavanger Aftenblad som forslag til kronikk, men ikke tatt inn i avisa.
\nInnlegget vurderer en alternativ energipolitikk i Norge. Av innlegget fremg\u00e5r det at skattlegging av energi er prinsipielt galt.<\/p>\n

******************<\/p>\n

Energi er grunnlaget for all aktivitet. Uten tilgang til energi vil alle samfunn g\u00e5 i st\u00e5, og etter hvert forfalle.<\/p>\n

Ett menneske kan utf\u00f8re manuelt arbeid i l\u00f8pet av en arbeidsdag p\u00e5 ca. 1 kWh. Det forteller mye om hvorfor verden har endret seg drastisk, til det bedre, etter den industrielle revolusjon som startet for rundt 200 \u00e5r siden. <\/p>\n

Selv med dagens skyh\u00f8ye energipriser er likevel et manuelt dagsverk ikke verdt mer enn ca. 5 kroner. En moderat timel\u00f8nn p\u00e5 250 kroner\/time, gir likevel en dagsl\u00f8nn p\u00e5 2000 kroner. Den enorme forskjellen skyldes ene og alene tilgang p\u00e5 energi. Gjennom bruk av energi skjer det en enorm verdiskaping, som i st\u00f8rre eller mindre grad har kommet alle til gode.<\/p>\n

F\u00f8r den industrielle revolusjon var det i hovedsak trekkdyr som ble brukt for \u00e5 skaffe ekstra energi. I tillegg var det i Norge et stort antall m\u00f8ller og sagbruk drevet av elvekraft, og p\u00e5 kontinentet var vindm\u00f8ller vanlige. Det store spranget kom med dampmaskinen, drevet av vanndamp. Sammen med brenning av kull, for \u00e5 lage damp, var grunnlaget lagt for den industrielle revolusjon.<\/p>\n

I l\u00f8pet av de siste 200 \u00e5r er det kommet til en rekke nye energikilder: olje, vannkraft, naturgass og kjernekraft. Det siste er gjenf\u00f8delsen av fornybare ressurser som vind og sol, samt geotermisk varme.<\/p>\n

Den enorme utviklingen som har skjedd utenfor energisektoren, er utelukkende p\u00e5 grunn av \u00f8kt tilgang p\u00e5 energi. Det er derfor av st\u00f8rste betydning at stabil, sikker og rimelig energi er tilgjengelig – til enhver tid.<\/p>\n

Den generelle utviklingen som har funnet sted, kan i hovedsak tilskrives markeds\u00f8konomien, som har dratt nytte av millioner av id\u00e9rike og oppfinnsomme personer. Dette har skjedd fordi forholdene ble lagt til rekke for innovasjon og etablering av ny virksomhet. F\u00e5, om noen, verdiskapende virksomheter er skapt ved politiske vedtak.<\/p>\n

Den store, og akselererende, velstandsutviklingen i de siste 100 \u00e5r skyldes i all hovedsak den dramatiske \u00f8kningen i produksjon av fossile brensler. Det har gitt tilgang til energi, elektrisitet og varme, til en stor del av verdens befolkning. Men fortsatt er det milliarder som enn\u00e5 ikke har tilgang. Verden trenger derfor mye mer energi. I denne situasjonen er det nesten tragisk at store industriland er i ferd med \u00e5 g\u00e5 bort fra stabil og rimelig energi, til fordel for ustabil og kostbar energi fra sol og vind. Det kan bli katastrofalt. Dersom fossile brensler skal fases ut, er det kun overgang til kjernekraft som vil gi en tilfredsstillende energiforsyning. Kanskje vil den p\u00e5g\u00e5ende energikrisen f\u00e5 flere til \u00e5 forst\u00e5 det.<\/p>\n

Norge er i en meget spesiell situasjon. Landet er i hovedsak selvforsynt med energi gjennom sin vannkraft. I tillegg produseres petroleum med et \u00e5rlig energiinnhold tilsvarende rundt 10 ganger vannkraften, og nesten alt eksporteres. Grunnet en kunnskapsl\u00f8s energipolitikk de siste \u00e5ra, er det oppst\u00e5tt en situasjon med mangel p\u00e5 energi og skyh\u00f8ye priser. Det m\u00e5 endres, men det vil ta tid.<\/p>\n

Som eksemplet ovenfor antyder, tilsvarer 1kWh fra manuelt arbeid i dag en dagsinntekt p\u00e5 minst 2000 kroner. P\u00e5 en m\u00e5te kan det n\u00e6rmest betales ubegrenset for energi. Det vil likevel \u00abl\u00f8nne\u00bb seg, men er likevel langt fra optimalt. Energiprisene b\u00f8r alltid v\u00e6re s\u00e5 lave som mulig. Det vil alltid gi det st\u00f8rste utbyttet.<\/p>\n

Det er paradoksalt at de fleste politikere \u00f8nsker \u00e5 beskatte kraftproduksjon maksimalt. Ideelt b\u00f8r energikostnadene v\u00e6re s\u00e5 lave som mulig, og ikke beskattes. Midlene for \u00e5 drive n\u00f8dvendig offentlig virksomhet og velferd, b\u00f8r tas fra verdiskapingen som skjer i n\u00e6ringslivet gjennom bruk av energi. <\/p>\n

Lave priser p\u00e5 energi kan f\u00f8re til un\u00f8dvendig bruk. For \u00e5 unng\u00e5 dette, b\u00f8r det legges begrensninger p\u00e5 bruken, i alle fall s\u00e5 lenge energi- og str\u00f8mkrisen som p\u00e5g\u00e5r, vedvarer.<\/p>\n

P\u00e5 sikt, i et 10-20 \u00e5rs perspektiv, kan tllgang til energi \u00f8kes \u00f8kes vesentlig, ikke bare i Norge, men globalt. Det kan skje ved en storstilt utbygging av milj\u00f8vennlig kjernekraft, og er gjort f\u00f8r, i Sverige og Frankrike p\u00e5 1970\/1980 tallet. I dag er mulighetene langt st\u00f8rre ved bruk av moderne sm\u00e5 modul\u00e6re reaktorer (SMR), som kan plasseres n\u00e6rt der hvor energien trengs. Derved unng\u00e5s mange store utbygginger av kraftlinjer. Anleggene kan ogs\u00e5 legges inne i fjellhaller, og p\u00e5 den m\u00e5ten unng\u00e5 store natur\u00f8deleggelser.<\/p>\n

Utviklingen kan f\u00f8re til ytterligere forbedringer. En ting er fisjon, basert p\u00e5 hydrogen, som kan utvinnes ved bruk av kjernekraft. <\/p>\n

Havvannet alene inneholder ogs\u00e5 s\u00e5 store mengder oppl\u00f8st uran og thorium at dagens globale energibruk kan fortsette i 4 milliarder \u00e5r. Siden radioaktive materialer i havet skyldes avrenning fra landjorda, kan de endatil betraktes som fornybare. Prosjekt med utvinning av uran fra havvann er allerede i gang, men det vil ta tid \u00e5 realisere kommersielt. Inntil da er energieffektivisering og ny kjernekraft basert p\u00e5 uran og thorium fra gruvedrift l\u00f8sningen.<\/p>\n

Det er ingen grunn til svartsyn om fremtidig energi!<\/p>\n

Ivar S\u00e6tre
\nSivilingeni\u00f8r
\nStavanger<\/p>\n

\fTamburstuens tiltak:<\/p>\n

Energieffektiviseringspotensial (V\u00e5gane 2022):
\n\fREFERANSER:
\nMange nye kraftledninger:
\nhttps:\/\/www.aftenbladet.no\/meninger\/debatt\/i\/28RbXl\/oensker-vi-virkelig-et-gigantisk-inngripende-stroemnett-med-daarlig-utnyttelse<\/p>\n

Solpark p\u00e5 47 m\u00e5l?
\nhttps:\/\/www.ae.no\/aktuelt\/pressemeldinger\/vil-bygge-norges-storste-solpark-pa-birkeland\/<\/p>\n

Ul\u00f8nnsomme gr\u00f8nne prosjekt;
\nhttps:\/\/www.tu.no\/artikler\/aker-sjef-oyvind-eriksen-vi-taper-penger-pa-alle-gronne-prosjekter\/521557?utm_source=newsletter-tudaily&utm_medium=email&utm_campaign=newsletter-2022-08-19&key=SZ1xC1Ww<\/p>\n

Motvind – Sveinulf V\u00e5gane og Trygve Tamburstuen:
\nhttps:\/\/motvind.org\/om-energiloven-pa-arendalsuka\/?fbclid=IwAR1hAbRs0l_6-qC1s1zUNhwPxJ5K6bBblB08YRaes6wlFoXJfhoI6RhF1-c<\/p>\n

Schellenberger in US Congresse:
\nWe should do more to address climate change but in a framework that prioritizes energy abundance, reliability, and security. Climate change is real and we should seek to reduce carbon emissions. But it\u2019s also the case that U.S. carbon emissions declined 22% between 2005 and 2020, global emissions were flat over the last decade, and weather-related disasters have declined since the beginning of this century. There is no scientific scenario for mass death from climate change. A far more immediate and dangerous threat is insufficient energy supplies due to U.S. government policies and actions aimed at reducing oil and gas production.<\/p>\n

The big tech companies make larger profits than big oil but have for some reason not been called to account. <\/p>\n

Fornybar energi er ul\u00f8nnsom og skadelig:
\nhttps:\/\/wattsupwiththat.com\/2022\/09\/28\/the-conversation-how-to-convince-economists-to-back-climate-action\/<\/p>\n

Aftenbladet:
\nhttps:\/\/www.aftenbladet.no\/meninger\/leder\/i\/dwmovo\/havbruk-maa-taale-oekt-skatt<\/p>\n

Jan Emblemsv\u00e5g: https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=U6_Q917zxtE<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innlegget nedenfor ble sendt til Stavanger Aftenblad som forslag til kronikk, men ikke tatt inn i avisa. Innlegget vurderer en alternativ energipolitikk i Norge. Av innlegget fremg\u00e5r det at skattlegging av energi er prinsipielt galt. ****************** Energi er grunnlaget for all aktivitet. Uten tilgang til energi vil alle samfunn g\u00e5 i st\u00e5, og etter hvert […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[69,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-W2","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3598"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3598"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3598\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3600,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3598\/revisions\/3600"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3598"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3598"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3598"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}