{"id":3494,"date":"2022-03-31T21:30:48","date_gmt":"2022-03-31T19:30:48","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=3494"},"modified":"2022-08-12T16:56:29","modified_gmt":"2022-08-12T14:56:29","slug":"naive-vestlige-ledere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/naive-vestlige-ledere\/","title":{"rendered":"NAIVE VESTLIGE LEDERE"},"content":{"rendered":"

Dette innlegget er sendt til Stavanger Aftenblad, men ikke antatt.<\/p>\n

*********************************************************<\/p>\n

Stavanger kommune, av alle, inviterte nylig n\u00e6ringslivsledere, politikere og andre interesserte til en konferanse om havvind: \u00abHigh Wind 2022\u00bb. Det manglet ikke p\u00e5 lovord og direkte skryt om hva som kan skje i den norske \u00abenergihovedstaden\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor mye av dette som er realistisk, og om det i det hele tatt er mulig \u00e5 skape de arbeidsplassene det snakkes om. Vel og merke dersom de skal v\u00e6re verdiskapende, dvs uavhengig av subsidier eller annen st\u00f8tte. Hvor mange av deltakerne p\u00e5 ovennevnte konferanse har skapt en eneste slik arbeidsplass?<\/p>\n

Det argumenteres med at Norge har behov for ny kraft til en storstilt elektrifisering av samfunnet, til drift av nye batterifabrikker og annen ny kraftkrevende industri. \u00d8kt tilgang p\u00e5 n\u00f8dvendig elektrisk kraft kan i mange \u00e5r dekkes gjennom planmessig energi\u00f8konomisering og effektivisering av eksisterende vannkraft.\u00a0<\/span><\/p>\n

Havvind, og annen ny industri, er i hovedsak basert p\u00e5 eksport. Med et Oljefond p\u00e5 over 10.000 milliarder kroner, med \u00e5rlige inntekter fra avkastningen i st\u00f8rrelsesorden 3-500 milliarder kroner, er dette ikke noe Norge trenger. Tradisjonell eksportindustri (som metall og fisk) og petroleumsinntekter i fortsatt mange ti\u00e5r, gir sammen med Oljefondet tilstrekkelig tilgang til utenlandsk valuta. Det som heller trengs i Norge, er et mer balansert samfunn der en langt st\u00f8rre del av det daglige behovet blir produsert innenlands og ikke importert.<\/p>\n

Utviklingen i vestlige land de siste 30-40 \u00e5r, er skremmende. Energi er basis for all aktivitet, men EU, anf\u00f8rt av Tyskland, har n\u00e6rmest planmessig gjort seg avhengig av import av russisk gass og olje, samtidig som produksjon av kull- og kjernekraft er lagt ned. Allerede Ronald Reagan forsto dette, da han p\u00e5 1980-tallet presset p\u00e5 for en forsert utbygging av Troll-feltet, og hindre at Tyskland og resten av Europa ble for avhengige av gass fra Sovjetunionen.<\/p>\n

Etter Sovjetunionens fall i 1991, ble dette glemt. Samtidig ble \u00abklimakrisen\u00bb skapt, og den f\u00f8rste klimakonferansen holdt i Rio de Janeiro i 1992. Det startet ogs\u00e5 den \u00abgr\u00f8nne revolusjonen\u00bb, med storstilte planer for utbygging av vind- og solkraft. Tyskland, sammen med Danmark, har v\u00e6rt de ledende, og i l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5r er det bygd ut en enorm potensiell produksjonskapasitet for slik ustabil kraft.\u00a0<\/span><\/p>\n

Samtidig er store kraftverk basert p\u00e5 fossile brensler, i f\u00f8rste rekke kull, lagt ned, og\u00a0 <\/span>produksjon av naturgass vanskeliggjort. Mens EU i 2000 produserte ca. 25% mer gass enn de importerte fra Russland, var produksjonen i 2020 nesten 70% lavere, og importen fra Russland var \u00f8kt med 25%. EU importerer i dag ca. 2,5 ganger s\u00e5 mye gass fra Russland som de selv produserer.<\/p>\n

I 2011 skjedde en stor ulykke ved kjernekraftverket Fukushima i Japan. Selv om \u00e5rsaken var en tsunami, og ingen mennesker omkom grunnet radioaktiv str\u00e5ling, besluttet den tyske kansleren Angela Merkel n\u00e6rmest over natten at alle tyske kjernekraftverk skulle legges ned. De 3 siste reaktorene stoppes ved utgangen av 2022. Da er 20% av Tysklands stabile kraftproduksjon i 2010 falt bort.\u00a0<\/span><\/p>\n

N\u00e5 m\u00e5 ny kraft skaffes fra gasskraftverk, men tyske politikere (og mange andre) mener at bortfallet kan erstattes med ny kraft fra sol og vind. Det er h\u00f8yst sannsynlig en illusjon, og ekstremt kostbart. En norsk elektroingeni\u00f8r (fra Nord-Tr\u00f8ndelag e-verk), med god kjennskap til Tyskland, laget i 2016 en presentasjon om den tyske energiomstillingen (Die Energiewende). Den er meget overbevisende, men samtidig sv\u00e6rt nedsl\u00e5ende. Antakelig er omstillingen umulig, og vil uansett f\u00f8re til ekstreme energipriser. Det har b\u00e5de Norge og Europa f\u00e5tt merke til gagns det siste halv\u00e5ret. At dette i all hovedsak skyldes det \u00abgr\u00f8nne skiftet\u00bb, er det imidlertid f\u00e5 som taler h\u00f8yt om. Dette skiftet er fortsatt politisk korrekt.<\/p>\n

I 2005 uttalte president Vladimir Putin \u00abat sammenbruddet av det sovjetiske imperiet \u00abvar \u00e5rhundrets st\u00f8rste geopolitiske katastrofe\u00bb og hadde fremmet separatistbevegelser i Russland\u00bb. I de 16 \u00e5r Putin var i KGB (1975-91) var han nok en god kommunist, og uttalelsen i 2005 tyder p\u00e5 at han hadde et sterkt \u00f8nske om \u00e5 gjenopprette det russiske imperiet. Kanskje startet den prosessen i 2005. Den gradvise avhengigheten i EU av russisk gass passet Putin godt. Samtidig bygde Russland nye kull- og kjernekraftverk – muligens for \u00e5 frigj\u00f8re mer gass for eksport. Dermed var det mulig for Putin \u00e5 starte gjenoppbyggingen av det russiske imperiet. F\u00f8rst ved annekteringen av Krim i 2015, og st\u00f8tte til oppr\u00f8rere i det \u00f8stlige Ukraina. I \u00e5r invasjonen med tanke p\u00e5 \u00e5 ta over hele Ukraina i 2022.\u00a0<\/span><\/p>\n

Forsyninger av matvarer i Europa har mange likheter med energi. Russland og Ukraina har etter 1991 blitt betydelige eksport\u00f8rer av hvete og andre kornslag. Krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland kan f\u00e5 store negative konsekvenser, spesielt dersom s\u00e5korn ikke kommer i jorda i v\u00e5r, og avlingene langt mindre enn normalt. Norge, og mange andre land, har de siste 10-\u00e5r ment at matvaremangel var en saga blott, og redusert lagerkapasiteten eller fjernet store kornsiloer – tross mange protester. Etterp\u00e5klokskapen har n\u00e5 f\u00e5tt en renessanse.<\/p>\n

Energimessig er Norge bedre stilt enn de fleste, men det gr\u00f8nne skiftet er blitt en ledestjerne for b\u00e5de politikere og ledere i n\u00e6ringslivet. De storstilte planene om utbygging av havvind, prim\u00e6rt for eksport, g\u00e5r fortsatt sin gang. Overskuddet fra eksport av slik kraft kan bli betydelig dersom n\u00e5v\u00e6rende h\u00f8ye priser holder seg i lengre tid. For Norge kan det v\u00e6re positivt, men for Europa antakelig katastrofalt.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det aller siste n\u00e5, er karbonfangst og lagring (CCS). Karbondioksid (CO2) fra brenning av fossiler skal samles opp, kj\u00f8les ned, transporteres til en terminal og videre i r\u00f8r til et egnet sted p\u00e5 havbunnen. Der skal det injiseres ned i undergrunnen for lagring (i tusenvis av \u00e5r). I et, antakelig f\u00e5fengt, h\u00e5p om overskudd skal dette bidra til \u00e5 redusere innholdet av CO2 i atmosf\u00e6ren. Den viktigste gassen for all planteproduksjon p\u00e5 Jorda skal fjernes, fordi det er politisk bestemt at den gir en u\u00f8nsket global oppvarming. Mer og mer tyder imidlertid p\u00e5 at temperaturen p\u00e5 Jorda varierer syklisk av naturlige \u00e5rsaker. H\u00f8yere temperatur er dessuten et gode for alt liv p\u00e5 Jorda. At den globale temperaturen synes \u00e5 ha n\u00e5dd en topp, og kan v\u00e6re i ferd med \u00e5 snu, er derfor et kraftig signal om \u00e5 stoppe det gr\u00f8nne skiftet.<\/p>\n

Energi er grunnlaget for all aktivitet p\u00e5 Jorda. Flere mennesker og \u00f8kt velferd trenger mer energi. Fossil energi har v\u00e6rt helt vesentlig for den fremgangen som har funnet sted, over alt, de siste 100-150 \u00e5r. Men brenning av fossiler gir, i tillegg til CO2, utslipp av skadelige gasser og partikler. Selv om mye kan samles opp, kan det derfor v\u00e6re gode grunner til \u00e5 redusere bruk av fossiler. Men l\u00f8sningen er ikke energi fra sol og vind.<\/p>\n

Men det fins gode alternativ. Det klart beste av disse er moderne kjernekraft. Nye reaktorer er under utvikling, og noen allerede under bygging, som vil kunne produsere all den energi det er behov for i hundrevis av \u00e5r. Produksjonen er mij\u00f8vennlig, uten utslipp av CO2, og vil gi stabil energi til en lav pris.\u00a0<\/span><\/p>\n

Ny kjernekraft i dag baseres p\u00e5 utnytting av radioaktive materialer som uran og thorium (fisjon). Neste generasjons kjernekraft, muligens tilgjengelig om noen ti\u00e5r, vil v\u00e6re basert p\u00e5 hydrogen (fusjon), og gi evigvarende tilgang til energi p\u00e5 Jorda.<\/p>\n

Forutsetningen er at politiske ledere er fremsynte og klarer \u00e5 unng\u00e5 krig. De m\u00e5 ikke v\u00e6re naive.<\/p>\n

<\/p>\n

$\"\"$ <\/p>\n