Dette er et innspill til de forest\u00e5ende l\u00f8nnsforhandlingene i Norge i 2022. Det ble sendt til Stavanger Aftenblad som leserinnlegg,men ikke publisert.<\/p>\n
*********************************<\/p>\n
Norsk arbeidsliv st\u00e5r foran nye l\u00f8nnsforhandlinger v\u00e5ren 2022. Med store pris\u00f8kninger i det siste p\u00e5 elektrisk kraft, drivstoff og matvarer, ventes et t\u00f8ft oppgj\u00f8r. Ikke minst n\u00e5r det blir krevd en reall\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 1-2%.<\/p>\n
Norge har lenge benyttet seg av \u00abfrontfagmodellen\u00bb i forhandlingene. Det inneb\u00e6rer at l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret for konkurranseutsatt industri gjennomf\u00f8res f\u00f8rst, og resten av forhandlingene bygger p\u00e5 resultatet der.<\/p>\n
\u00d8kt reall\u00f8nn i konkurranseutsatt industri forutsetter at industrien er i stand til \u00e5 betale dette. Det betyr at konkurranseevnen blir beholdt, aller helst \u00f8kt.<\/p>\n
Pris\u00f8kninger p\u00e5 energi og drivstoff har stor betydning for bedriftene. Det er ikke gitt at deres konkurranseevne er \u00f8kt de siste par \u00e5ra, men det at Norges viktigste handelspartnere kanskje har hatt enda st\u00f8rre prisvekst, taler i Norges fav\u00f8r. At Norge har kunnet betale for enorme Corona-tiltak uten \u00e5 ta opp l\u00e5n eller trykke penger, er ogs\u00e5 til Norges gunst.<\/p>\n
Kraftige pris\u00f8kninger p\u00e5 energi og drivstoff har ogs\u00e5 hatt en meget positiv effekt, om enn utilsiktet, for nasjonen Norge. Salg av elektrisk kraft til utlandet, og ikke minst, en enorm pris\u00f8kning p\u00e5 naturgass, har gitt langt h\u00f8yere inntekter enn noen kunne tenkt seg for kort tid siden. Prisene har f\u00f8rt til at den norske stat har hatt store \u00f8kte inntekter p\u00e5 salg av b\u00e5de elektrisk kraft og drivstoff, i dette tilfellet betalt av norsk n\u00e6ringsliv og l\u00f8nnsmottakerne.<\/p>\n
Siden norske kommuner og staten eier rundt 90% av alle kraftverk i Norge, tilfaller mesteparten av de \u00f8kte inntektene disse. En pris\u00f8kning p\u00e5 1 krone pr. kilowattime (kWh) gir det offentlige \u00f8kte inntekter p\u00e5 100-200 milliarder kroner p\u00e5 \u00e5rsbasis.\u00a0<\/span><\/p>\n I desember 2021 alene solgte norske selskap naturgass for 100 milliarder kroner. Siden 78% av overskuddet fra olje- og gassektoren g\u00e5r til staten, kan det ventes at minst halvparten av dette bel\u00f8pet g\u00e5r til staten.<\/p>\n H\u00f8ye priser p\u00e5 energi og drivstoff regnes det med vil vare i 1-2 \u00e5r, minst. Selv om prisene flater ut, vil den norske stat f\u00e5 \u00f8kte, uforutsette, inntekter p\u00e5 flere hundre milliarder kroner p\u00e5 \u00e5rsbasis de n\u00e6rmeste \u00e5ra. Sv\u00e6rt mye av dette betalt av norske skattytere, noe som kan betraktes som en ekstra skatt.<\/p>\n Skattebetalerne betaler \u00e5rlig under 300 milliarder kroner i skatt p\u00e5 l\u00f8nn og formue. De neste \u00e5ra er det derfor ikke usannsynlig at statens ekstrainntekter vil bli h\u00f8yere enn all skatt p\u00e5 l\u00f8nn og formue.<\/p>\n Her er derfor et forslag til en ny forhandlingsmodell for l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret:<\/p>\n Det antas at en ordning som beskrevet, kan brukes i minst 2 \u00e5r. Frontfagmodellen kan da gjeninnf\u00f8res, men det fins alternative ordninger.\u00a0<\/span><\/p>\n En slik ordning er \u00e5 gradvis redusere skatter og avgifter p\u00e5 energi. Energi er grunnlaget for all virksomhet, og b\u00f8r i prinsippet ikke skattlegges.<\/p>\n Det er selvsagt en grense for hvor langt en kan g\u00e5 i \u00e5 redusere skatter og avgifter. Etter hvert m\u00e5 det kompenseres med kutt i offentlige utgifter. Sammenlignet med naboland som Sverige og Finland har Norge et stort potensial for dette.<\/p>\n Etter hvert b\u00f8r det gj\u00f8res vurderinger om hvordan Oljefondet kan benyttes til \u00e5 effektivisere norsk infrastruktur og arbeidsliv. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re et balansert samfunn med st\u00f8rre innenlandsk produksjon.<\/p>\n Ivar S\u00e6tre<\/p>\n Stavanger<\/p>\n *****************************************<\/p>\n REFERANSER<\/b><\/p>\n\n