{"id":3429,"date":"2016-04-11T09:38:13","date_gmt":"2016-04-11T07:38:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=3429"},"modified":"2022-02-15T09:40:36","modified_gmt":"2022-02-15T08:40:36","slug":"bruk-oljefondet-til-a-styrke-norsk-konkurransekraft","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/bruk-oljefondet-til-a-styrke-norsk-konkurransekraft\/","title":{"rendered":"Bruk Oljefondet til \u00e5 styrke norsk konkurransekraft"},"content":{"rendered":"

Bruk Oljefondet til \u00e5 styrke norsk konkurransekraft<\/strong><\/p>\n

– ikke til \u00e5 bli en nasjon av rentenister<\/strong><\/p>\n

Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) hadde i januar 2016 vel 7000 milliarder kroner p\u00e5 bok,<\/p>\n

1,3-1,4 millioner kroner pr innbygger.<\/p>\n

Stortinget har bestemt at det \u00e5rlig ikke skal brukes mer enn 4% av fondets verdi – forventet<\/p>\n

avkastning over tid.<\/p>\n

Fondets navn antyder at det er et pensjonsfond. Antall norske pensjonister, de neste 10-20 \u00e5r, er<\/p>\n

ca. 1 million. Om disse hver f\u00e5r i gjennomsnitt 250.000 kroner i pensjon, er dette en \u00e5rlig utbetaling<\/p>\n

p\u00e5 250 milliarder kroner, ca. 3,5% av fondets verdi. Dette er mindre enn forventet avkastning, og<\/p>\n

muliggj\u00f8r at fondet kan \u00f8kes. Alle pensjonister, selv om de kun har minstepensjon, betaler ogs\u00e5<\/p>\n

skatt, og minst 25-30% av utbetalt bel\u00f8p betales derfor tilbake til Stat og kommuner. Det offentlige<\/p>\n

vil med andre ord motta 60-80 milliarder, som kan inng\u00e5 i offentlige utgifter.<\/p>\n

Oljefondet er imidlertid ikke \u00f8remerket pensjoner eller andre form\u00e5l, og kan brukes fritt etter<\/p>\n

Stortingets \u00f8nsker.<\/p>\n

Fondet er bygd opp av inntekter fra petroleumsvirksomheten. Som motytelse for olje og gass er det<\/p>\n

mottatt utenlandsk valuta, i all hovedsak amerikanske dollar. Norge har derved f\u00e5tt fordringer p\u00e5<\/p>\n

utenlandske tjenester, ikke n\u00f8dvendigvis amerikanske. Slike tjenester kan kun produseres i<\/p>\n

utlandet.<\/p>\n

Pensjonister bruker i stor grad sin pensjon til n\u00f8dvendige utgifter, samt gaver til barn og barnebarn.<\/p>\n

Om pensjoner fra Oljefondet skal realiseres, m\u00e5 det importeres for 250 milliarder kroner til Norge.<\/p>\n

Dette tilsvarer 100.000-200.000 arbeidsplasser i utlandet for produksjon av varer som i stor grad<\/p>\n

kunne v\u00e6rt produsert i Norge. Det er ikke noe galt i det, for alle pengene som kommer fra<\/p>\n

Oljefondet, m\u00e5 brukes i utlandet. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hva slags produksjon vi \u00f8nsker i Norge.<\/p>\n

Velferdsordninger b\u00f8r i all hovedsak finansieres direkte av befolkning i yrkesaktiv alder.<\/p>\n

Av sikkerhetsmessige, og andre, grunner b\u00f8r en stor del av livsviktige varer produseres i Norge.<\/p>\n

Det vil gi landet et variert n\u00e6ringsliv og kortreiste varer. Et langsiktig m\u00e5l b\u00f8r v\u00e6re at godt over<\/p>\n

50% av slik produksjon skjer i Norge, samt at det etableres reservelager av matvarer for en<\/p>\n

krisesituasjon. Bruk av Oljefondet direkte til pensjoner underminerer en slik ordning.<\/p>\n

Produktivitetsutvalget (Ratts\u00f8-utvalget) hevder at for \u00e5 finansiere fremtidige velferdsytelser kan det<\/p>\n

ble n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke totale skatter til 65%. Det er det ingen som \u00f8nsker.<\/p>\n

Produktiviteten i Norge m\u00e5 \u00f8kes, og det fins gode alternativ.<\/p>\n

Vesentlige deler av Oljefondet kan benyttes til utbygging av infrastruktur og andre langsiktige<\/p>\n

investeringer. P\u00e5 den m\u00e5ten kan Norge, selv med relativt h\u00f8ye l\u00f8nninger, gj\u00f8res<\/p>\n

konkurransedyktig, og ha en desentralisert bosetting. For \u00e5 utvikle \u00f8konomien etter oljealderen, m\u00e5<\/p>\n

det finnes nye, eller videreutvikles eksisterende, komparative fortrinn. Men det ingen selvf\u00f8lge at<\/p>\n

Norge skal ha et stadig stigende l\u00f8nnsniv\u00e5.<\/p>\n

Hva kan s\u00e5 gj\u00f8res?<\/p>\n

Meget n\u00e6rliggende er en utbygging av et nett av h\u00f8yhastighetstog i S\u00f8r-Norge, mellom Oslo og de<\/p>\n

5-6 st\u00f8rste byene. Med reisetider p\u00e5 2-3 timer mellom endestasjonene, kan dette eliminere<\/p>\n

behovet for flyforbindelser p\u00e5 disse strekningene. De som bor n\u00e6rt stoppested underveis, vil f\u00e5 de<\/p>\n

samme fordelene. I resten av landet er antakelig raske stamveger og fly l\u00f8sningen. Dette gir \u00f8kt<\/p>\n

konkurransekraft. Totalt vil en slik utbygging koste i st\u00f8rrelsesorden 700-1000 milliarder kroner.<\/p>\n

Utbygging av et superraskt bredb\u00e5nd til alle norske hjem er en annen mulighet. I S\u00f8r-Korea har<\/p>\n

visstnok hver husstand bredb\u00e5nd med hastighet 1 Gb\/s, minst 20 ganger gjennomsnittet i Norge.<\/p>\n

Et slikt nett vil bidra til \u00e5 \u00f8ke norsk konkurransekraft.<\/p>\n

En storstilt satsing p\u00e5 kompetanse har v\u00e6rt p\u00e5 dagsorden lenge. Den kan intensiveres ved \u00e5<\/p>\n

invitere utenlandske studenter og forskere til Norge p\u00e5 gunstige vilk\u00e5r (stipend\/l\u00e5n). Tilsvarende<\/p>\n

kan nordmenn gis stipend for \u00e5 studere eller arbeide ved utenlandske universitet, institutt eller<\/p>\n

bedrifter i perioder. Med 10.000 ut og 10.000 inn hvert \u00e5r, og en \u00e5rlig kostnad p\u00e5 1 million kroner\/<\/p>\n

person, koster dette rundt 20 milliarder kroner i \u00e5ret. Det vil v\u00e6re vel anvendte penger.<\/p>\n

Ordninger for gr\u00fcnder-st\u00f8tte b\u00f8r utvides og gj\u00f8res mer attraktive og gunstigere, uten \u00e5 ende som<\/p>\n

gavepakker.<\/p>\n

Fjerning av samtlige bomstasjoner, gjennom nedbetaling av l\u00e5n, vil gi en umiddelbar bedring av<\/p>\n

\u00f8konomien for mange bedrifter, og personer.<\/p>\n

Totalt vil tiltakene ovenfor, i l\u00f8pet av en 20-\u00e5rsperiode, kunne gjennomf\u00f8res for 1.500-2.000<\/p>\n

milliarder kroner, rundt 25% av Oljefondets verdi.<\/p>\n

Det fins sikkert mange andre muligheter. Men politikerne vil aldri v\u00e6re i stand til \u00e5 finne de beste<\/p>\n

prosjektene. Det m\u00e5 overlates til eksisterende bedrifter og gr\u00fcndere.<\/p>\n

Det er et ufravikelig krav at investeringene som er nevnt ovenfor, i hovedsak blir utf\u00f8rt av<\/p>\n

utenlandske bedrifter. Kun da blir Oljefondets verdier realisert. Risiko for innenlandsk<\/p>\n

overoppheting av \u00f8konomien m\u00e5 vurderes kontinuerlig. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re et fremtidig Norge som i<\/p>\n

hovedsak er selvforsynt. N\u00f8dvendig import kan dekkes av eksport av fisk, metaller, annen<\/p>\n

konkurransekraftig industri, turisme og andre tjenester.<\/p>\n

Av eksemplene ovenfor synes vanskelig \u00e5 bruke hele Oljefondet i overskuelig fremtid. Det burde<\/p>\n

imidlertid v\u00e6re et m\u00e5l at i alle fall halvparten av fondet (3-4000 milliarder) settes av til slike prosjekt<\/p>\n

i de n\u00e6rmeste 20-40 \u00e5r, prosjekt som det sannsynligvis tar minst 10 \u00e5r \u00e5 gjennomf\u00f8re.<\/p>\n

Vi m\u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli en nasjon av rentenister. Det er uetisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Bruk Oljefondet til \u00e5 styrke norsk konkurransekraft – ikke til \u00e5 bli en nasjon av rentenister Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) hadde i januar 2016 vel 7000 milliarder kroner p\u00e5 bok, 1,3-1,4 millioner kroner pr innbygger. Stortinget har bestemt at det \u00e5rlig ikke skal brukes mer enn 4% av fondets verdi – forventet avkastning over tid. […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[62,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-Tj","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3429"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3429"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3429\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3431,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3429\/revisions\/3431"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3429"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3429"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3429"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}