Dette er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skissere en fremtidsrettet og stabil energiforsyning.<\/p>\n

Energi er grunnlaget for absolutt all virksomhet i samfunnet. Uten energi stopper alt. Slik har det v\u00e6rt siden tidenes morgen. Inntil den industrielle revolusjon startet for rundt 200 \u00e5r siden, kom nesten all energien fra egen muskelkraft eller trekkdyr. Det meste av energien da gikk med til \u00e5 dyrke og skaffe mat.<\/p>\n

Oppfinnelsen av maskiner endret dette totalt. Gradvis kunne menneskene vie mer tid til andre sysler, ikke minst skapende virksomhet. I det siste \u00e5rhundret kom stadig mer av energien fra fossile brennstoff, og disse dekker i dag ca. 80% av verdens energibehov. Noen land, som Norge og Island, kunne dekke sitt behov ved utbygging av vannkraft, og etter 1950 ble det bygd ut kjernekraft i en rekke land. P\u00e5 det meste dekket kjernekraft 30-40% av behovet for elektrisk kraft i flere land, med unntak av Frankrike som enn\u00e5 f\u00e5r ca. 70% av sin elektrisitet fra kjernekraft.<\/p>\n

Kraftig motstand mot atombomber p\u00e5 1960- og 1970-tallet smittet over p\u00e5 kjernekraft, og det ble gradvis innf\u00f8rt strengere krav til slike kraftverk. Mens kostnadene (USD\/kW) sank jevnt frem til rundt 1970, ble det etter hvert mer kostbart \u00e5 bygge ut kjernekraft.\u00a0<\/span><\/p>\n

Samtidig \u00f8kte en irrasjonell frykt for hva som kan skje ved en ulykke. Det har skjedd 3 alvorlige ulykker: Three Mile Island i USA (1979), Tsjernobyl i Sovjet (1986) og Fukushima i Japan (2011). Ingen av ulykkene resulterte i store tap av menneskeliv (kun i Tsjernobyl), og faktum er at kjernekraft statistisk er den sikreste form for energiproduksjon.<\/p>\n

Rundt 2000 oppsto en ny irrasjonell frykt, for en katastrofal global oppvarming grunnet utslipp av CO2. Det har resultert i en \u00abgr\u00f8nn b\u00f8lge\u00bb, og det er startet en storstilt utbygging av energi basert p\u00e5 sol og vind. Dette er energiformer med liten effektiv utnyttelse, den er arealkrevende, ustabil og gir ofte lite str\u00f8m n\u00e5r den trengs mest. Den m\u00e5 derfor st\u00f8ttes med andre energiformer, i f\u00f8rste rekke gasskraft eller vannkraft. Kostnadsmessig faller dette meget dyrt n\u00e5r alle forhold tas hensyn til. Solceller kan monteres p\u00e5 husvegger og -tak, men b\u00e5de sol og vind legger beslag p\u00e5 enorme areal, som b\u00e5de er \u00f8deleggende for natur og matproduksjon.<\/p>\n

Siden energi er grunnlag for all virksomhet, er det essensielt at den er stabilt tilgjengelig til enhver tid. Det er det bare fossil kraft, vannkraft og kjernekraft som er. Om det er \u00f8nskelig \u00e5 fase ut fossil kraft, som mange mener er n\u00f8dvendig, gjenst\u00e5r kun vannkraft og kjernekraft. Kun et f\u00e5tall land kan imidlertid basere sin energi p\u00e5 vannkraft. Da gjenst\u00e5r kjernekraft som basisenergi.\u00a0<\/span><\/p>\n

Kjernekraftverk som ble bygd i stort antall fra 1960 til 1990, har vist seg sikre, og mange kan fortsette \u00e5 operere i mange \u00e5r. Men det er utviklet en rekke konsept som er bedre, og sikrere, enn de gamle. Det er i f\u00f8rste rekke sm\u00e5 mobile reaktorer (SMR). De kan leveres i mange st\u00f8rrelser og settes sammen i fabrikker. Kommersielle modeller ventes p\u00e5 markedet i l\u00f8pet av 3-5 \u00e5r og vil revolusjonere moderne energiproduksjon. SMR kan utplasseres etter lokale behov, og kombineres med kraftverk eller installasjoner som kan ta topper n\u00e5r det trengs (vannkraft, gasskraft eller batterier). Slike reaktorer kan ogs\u00e5 benyttes for fremdrift av st\u00f8rre skip.<\/p>\n

Nye SMR-modeller kan i tillegg utnytte gammelt kjernefysisk avfall, og p\u00e5 den m\u00e5ten \u00f8ke utnyttingsgraden fra 4-5% til over 95%. Samtidig fjernes et stort milj\u00f8problem. Avfallet som til slutt blir igjen, er relativt ufarlig.<\/p>\n

Det beste alternativet til fossile brensler for produksjon av elektrisk energi, er kjernekraft. Kun det vil gi p\u00e5litelig og kontinuerlig stabil kraft over tid. For enkelte land (som Norge) vil vannkraft, og i noen tilfelle geotermisk energi, kunne ha den samme rollen, men ved \u00f8kt kraftbehov vil det v\u00e6re behov for kjernekraft i tillegg i basiskraft. Vannkraft vil, i land som har det, alltid kunne fungere som regulerbar tilleggskraft for \u00e5 ta topper. For andre land er det beste alternativet gasskraft. L\u00f8sninger med batterilagring, eller andre former for lagring (hydrogen, ammoniakk etc.) er d\u00e5rligere.<\/p>\n

En full overgang til l\u00f8sninger som skissert kan antakelig gjennomf\u00f8res i et 30 \u00e5rs perspektiv. Sverige bygde p\u00e5 1970\/1980-tallet 12 kjernefysiske reaktorer p\u00e5 15 \u00e5r, og dekket p\u00e5 det meste rundt 30% av landets behov for elektrisk kraft.<\/p>\n

Et sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke har direkte med energiforsyning \u00e5 gj\u00f8re, er skattlegging av energiproduksjon. Siden energi er grunnlaget for verdiskaping i samfunnet, er der prinsipielt galt \u00e5 skattlegge slik produksjon. N\u00f8dvendige skatteintekter b\u00f8r komme fra reell verdiskaping, gjennom skatt p\u00e5 l\u00f8nninger og bedrifters overskudd – i tillegg til merverdiavgifter for \u00e5 regulere ressursbruken. For \u00e5 hindre sl\u00f8sing med og un\u00f8dvendig bruk av energi, kan en progressiv avgift p\u00e5 h\u00f8y energibruk v\u00e6re en aktuell l\u00f8sning. \u00a0<\/span><\/p>\n

Kjernekraft falt i pris (USD\/MW), f\u00f8r un\u00f8dvendige krav og restriksjoner ble innf\u00f8rt:<\/p>\n

\u00a0<\/span><\/b><\/p>\n

Ny film om kjernekraft: https:\/\/www.nuclearnowfilm.com\/home#about<\/a><\/p>\n

I mange analyser kommer kjernekraft ut med laveste kostnader (USD\/MWh):<\/p>\n

<\/p>\n

Antakelig kommer de enda bedre ut n\u00e5r sm\u00e5 mobile reaktorer (SMR) kommer p\u00e5 markedet om f\u00e5 \u00e5r.\u00a0<\/span><\/b><\/p>\n

 <\/p>\n

Materialbruk (m\u00e5lt i tonn\/TWh) for kjernekraft er langt lavere enn for sol og vind.<\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Sikkerhet (m\u00e5lt som d\u00f8dsfall pr. TWh) er langt bedre for kjernekraft enn for fossil kraft.<\/p>\n

<\/p>\n

Sol og vind er sammenlignbar med kjernekraft.<\/p>\n

 <\/p>\n

*********************************************************************************************<\/p>\n

REFERANSER<\/b><\/p>\n

Vind p\u00e5 land<\/b><\/p>\n

https:\/\/www.thegwpf.org\/content\/uploads\/2022\/01\/Onshore-Wind-LCOE.pdf<\/a><\/p>\n

\n
• Kapitalkostnader g\u00e5r heller opp enn ned<\/li>\n
• OPEX g\u00e5r heller opp enn ned. Relativt flate, men stor variasjon<\/li>\n
• Finanskostnader fallende grunnet mindre risiko<\/li>\n
• Kapasitetsfaktor faller med alder<\/li>\n
• Livstidskostnader relativt konstante. Prognoser meget optimistiske?<\/li>\n<\/ul>\n

  Sitat: As this analysis makes clear, real-world data \u2013 from audited accounts and official power generation figures \u2013 show that the levelised cost of major onshore windfarms in the UK is rising rather than falling. At over \u00a380\/MWh, it is perhaps twice the cost of electricity from gas turbines running flat out,19 even before considering the considerable extra bur- den of dealing with intermittency. In the midst of a econom- ic crisis of historic magnitude, it is surprising that anyone would seek to expand its use.<\/i><\/p>\n

  Havvind<\/b><\/p>\n

  https:\/\/www.thegwpf.org\/publications\/cheap-offshore-wind-power-claims-are-false-data-reveals\/<\/a><\/p>\n

  \n
  • Kapitalkostnader 3-5000 GPP\/kW. Prognoser overoptimistiske?<\/li>\n
  • OPEX 100-200 GBP\/kW\/\u00e5r. Prognoser overoptimistiske?<\/li>\n
  • Finansieringskost (+\/- 5% av CAPEX) antas fallende<\/li>\n
  • Kapasitetsfaktor (30-50%) antas \u00f8kende (50-70%)<\/li>\n
  • Livstidskost fallende (fra 150 til 100 GBP\/MWh). Faller videre? Prognoser flater ut (til 30-40 GBP\/MWh)<\/li>\n<\/ul>\n

    Sitat: there is no hard evidence that any change in the cost structure of the industry is under way.<\/i><\/p>\n

    Balansekraft for vind og sol<\/b><\/p>\n

    https:\/\/wattsupwiththat.com\/2022\/02\/04\/more-focus-on-the-impossible-costs-of-a-fully-wind-solar-battery-energy-system\/<\/i><\/p>\n

    \n
    • Enorme kostnader for 100% balansekraft som batteri<\/li>\n
    • Batterikost (EIA) 250 USD\/MWh<\/li>\n<\/ul>\n

      Kjernekraft<\/b><\/p>\n

      https:\/\/environmentalprogress.org\/complete-case-for-nuclear<\/a><\/p>\n

      Sitat:<\/p>\n

      Nuclear power has saved 1,8 million lives to date by preventing the burning of fossil fuels. (Pushker Karecha og James Hansen, 2013)<\/i><\/p>\n

      7 million die annually from air pollution (WHO, 2016)<\/i><\/p>\n

      https:\/\/www.nuclearnowfilm.com\/home#about<\/a><\/p>\n

      Norsk energi<\/b><\/p>\n

      https:\/\/www.ivars.no\/norsk-energi\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Dette er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skissere en fremtidsrettet og stabil energiforsyning. Energi er grunnlaget for absolutt all virksomhet i samfunnet. Uten energi stopper alt. Slik har det v\u00e6rt siden tidenes morgen. Inntil den industrielle revolusjon startet for rundt 200 \u00e5r siden, kom nesten all energien fra egen muskelkraft eller trekkdyr. Det meste av energien […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[69,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-T9","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3419"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3419"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3419\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3698,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3419\/revisions\/3698"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3419"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3419"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3419"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}