Moen er tilsynelatende uenig i mye av det som i dag foreg\u00e5r globalt, og starter boks med f\u00f8lgende sitat av Karl Popper:<\/p>\n
\u00ab- alle lover, alle teorier forblir grunnleggende tentative, eller hypotetiske – og vi m\u00e5 forkaste en lov eller teori basert p\u00e5 nye bevis, men uten n\u00f8dvendigvis forkaste tidligere bevis, – \u00ab<\/p>\n
Moen har arbeidet mye mot skogindustrien, og fremhever \u00abskogen som en fornybar ressurs med stort verdiskapingspotensial\u00bb – antakelig med rette. Spesielt lovende er bruk av massivtre (f.eks. i stedet for betong) og kjemisk utnytting av trevare. Sverige og Finland ligger imidlertid langt foran Norge.<\/p>\n
Der det siteres fra boka er sidetall lagt til.<\/p>\n
Internasjonalt<\/b><\/p>\n
Ved siden av FNs Agenda 2030 har WEF sitt eget store prosjekt, The Great Reset, der visjonen er \u00e5 omdanne \u00f8konomi, politikk og styreformer – globalt. Planen er beskrevet som den mest ambisi\u00f8se og radikale p\u00e5 over en generasjon \u2026. og etterlyser en overnasjonal ledelse som kan koordinere nasjonalstatene, og der m\u00e5lene er \u00e5 omforme globale, regionale og industrielle agendaer i en periode der det kapitalistiske systemet er preget av stagnasjon s.60.<\/p>\n
Agenda 2030 er initiert av og vedtatt i FN. Den st\u00e5r av 17 \u00abb\u00e6rekraftsm\u00e5l\u00bb med 169 delm\u00e5l som er \u00abintegrerte og udelelige\u00bb. Selv om mange, om ikke alle, 17 b\u00e6rekraftsm\u00e5l er gode og \u00f8nskelige, kan agendaen antakelig aldri gjennomf\u00f8res uten en \u00abverdensregjering\u00bb.<\/p>\n
Brundtlandrapporten (En felles fremtid) fremheves som et viktig grunnlag for gr\u00f8nn\u00f8konomi g det gr\u00f8nneskiftet. Den er fulgt opp av en rekke internasjonale organisasjoner. Her er et utvalg: Green Economy Initiative (FN), Global Green New Deal (UNEP), The Road to 2050 (Verdensbanken), Towards a greener economy (EU\/ILO), Sustainable development in the 21st century (FN, The bioeconomy to 2030 (OECD), Green economy roadmap (ICC), The green economy index (FTSE).<\/p>\n
Dette har f\u00f8rt til fremveksten av nye \u00f8konomiske modeller, som bio\u00f8konomi og sirku\u00e6r\u00f8konomi. (Disse kan nok ogs\u00e5 ses separat fra den gr\u00f8nne \u00f8konomien).<\/p>\n
Det er i tillegg opprettet en rekke nye internasjonale organisasjoner for \u00e5 fremme m\u00e5let, og \u00abgjennom et ugjennomtrengelig nett av organisasjoner og institusjoner i ulike land og ulike interessegrupper blitt koplet sammen\u00bb – s.67.<\/p>\n
Norge<\/b><\/p>\n
Moen stiller sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abEn politikk for n\u00e6ring eller klima?\u00bb – s.72.<\/p>\n
\u00ab .. en strengere global klimapolitikk og raskere teknologisk endring har endret rammevilk\u00e5rene\u00a0 <\/span>for norsk nringsliv\u00bb – s.72.<\/p>\n Rapporten \u00abGr\u00f8nn konkurransekraft\u00bb kom i 2015, og en ny norsk klimalov kom i 2027. Regjeringen skal hvert \u00e5r redegj\u00f8re for Stortinget om utvikling i utslippskutt og hvordan Norge tilpasses klimaendringene – s.74.\u00a0<\/span><\/p>\n Klimapolitikken er dermed blitt overordnet industri- og n\u00e6ringspolitikken – s.74.<\/p>\n Informasjon fra Norsk Venture-kapitalforening:<\/p>\n Statistikk over oppstartselskap bekrefter at Norge ligger betydelig under de andre nordiske land n\u00e5r det gjelder kapitaltilgang. \u00abDer er svenske, danske og finske interesser som stikker av med pengene\u00bb – s.97.<\/p>\n \u2026 Norge var blant de land der nasjonale investorer (i 2009) viste minst interesse for \u00e5 investere i eget land. Det synes fortsatt \u00e5 v\u00e6re tilfelle – s.100.<\/p>\n Argentum (et statlig norsk fond) ble etablert i 2001 for \u00e5 igangsette et innovativt og nyskapende n\u00e6ringsliv – s.93.<\/p>\n Av Argentums bruttoinvesteringer (20,1 mrd) fra 2001-2018 var n\u00e6r halvparten plassert i fond med hovedkontor i utlandet, og 93% av disse hadde v\u00e6rt plassert i fond registrert i utlandet – s.108<\/p>\n I 2020 gjorde Nysn\u00f8 sin st\u00f8rste investering ved \u00e5 investere 140 mill. NOK i et kanadisk fond s.109.<\/p>\n Endelig har finanssektoren ogs\u00e5 sluttet seg til det gr\u00f8nne programmet. Sentrale akt\u00f8rer har v\u00e6rt raske med \u00e5 f\u00f8lge opp og utnytte nye forretningsmuligheter.<\/p>\n Regjeringspolitikk<\/b><\/p>\n Solberg-regjeringen overtok i 2013 med et l\u00f8fte om \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 utviklingen av nye n\u00e6ringer. Dette m\u00e5let har gradvis endret seg mot utvikling av et lavutslippssamfunn, en vending som m\u00e5 ses i sammenheng med regjeringens og offentlige myndigheter internasjonale engasjement og forpliktelser (Agenda 2030 og Paris-avtalen) – s.17<\/p>\n Denne formen for beslutnings-overf\u00f8ring eller beslutnings-internasjonalisering reiser flere sp\u00f8rsm\u00e5l om demokrati og kontroll, og om politikkutforming og forvaltning. Hva har det \u00e5 si for n\u00e6ringspolitikken at \u00abrammebetingelsene for norsk n\u00e6ringsliv bestemmes i stadig st\u00f8rre grad av internasjonale reguleringer og avtaler?\u00bb -s.20.<\/p>\n Innovasjon er ogs\u00e5 et n\u00f8kkelord i Solberg-regjeringens n\u00e6ringspolitikk. Deres ambisjoner er (var) at Norge skal bli ett av de mest innovative landene i Europa – s.21.<\/p>\n Den offensive politikken for \u00e5 f\u00f8lge opp Norges klimaforpliktelser har f\u00f8rt til at s\u00e5 \u00e5 si samtlige politikkomr\u00e5der m\u00e5 forholde seg til m\u00e5let om et lavutslippssamfunn – s.82.<\/p>\n Fremfor alt representerer politikkens internasjonalisering en utfordring for demokratiet. Det kritiske sp\u00f8rsm\u00e5let dreier seg om demokratisk kontroll og om rollen til de folkevalgte organer – s.85.<\/p>\n Investeringer i forskning og utvikling var Solberg-regjeringens viktigste n\u00e6ringspolitiske virkemiddel s.111.<\/p>\n For fordeling av forskningsmidlene, der Norsk Forskningsr\u00e5d, NFR, er hovedakt\u00f8ren, (38 mrd. NOK i 2019) er det \u00abet komplekst apparat best\u00e5ende av 20 uavhengige akt\u00f8rer med til dels uklare grensesnitt og overlappinger seg imellom s.112.<\/p>\n For \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 omstillingen er samhandling utpekt som et eget satsingsomr\u00e5de s.113.<\/p>\n Langtidsplanen 2019-28 \u00absl\u00e5r kort og godt fast at det er FNs b\u00e6rekraftm\u00e5l som skal gi retning og danne ramme for forskningspolitikken\u00bb s.114.<\/p>\n De overordnede m\u00e5l er, s.114:<\/p>\n Det er utviklet et stort antall program og ordninger, men det er \u00abproblematisk \u00e5 f\u00e5 oversikt over hva som faktisk prioriteres og st\u00f8ttes\u00bb s.115. Moen gir en del eksempel fra skogindustrien, som f\u00e5r minimalt til Energi og Olje og gass.<\/p>\n Det meste av det NFR klassifiserer som forskning i og for n\u00e6ringslivet, ca. 2\/3, g\u00e5r til universitet\/h\u00f8yskoler og institutt. Selv i prosjekt der bedrifter er eier, er det ofte forskningsinstitusjonene som f\u00e5r oppgaven \u00e5 lede prosjektet. Det har vist seg ikke \u00e5 v\u00e6re uproblematisk s.121.<\/p>\n Forskningsr\u00e5det selv konstaterer at \u00abbare en mindre del av den offentlig finansierte forskningen kommer til kommersiell anvendelse og gir verdiskaping i eksisterende eller nytt n\u00e6ringsliv\u00bb s.122.<\/p>\n Den underliggende \u00e5rsaken er den line\u00e6re forst\u00e5elsen av innovasjon, troen p\u00e5 at innovasjon starter med forskning. Dette er et st\u00e5sted som for lengst er forlatt i zinnovasjonslitteraturen s.123.<\/p>\n Det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er en hensikt med en markedsbasert politikk \u00e5 skifte ut ul\u00f8nnsomme bedrifter med mer l\u00f8nnsomme (som ikke fins) , eller om det bunner i manglende kompetanse n\u00e5r det gjelder innovasjon s.127.<\/p>\n Rapporten Green leadership som NHO fikk utarbeidet, sl\u00e5r fast at det er lite produktinnovasjon i norsk n\u00e6ringsliv s.129.<\/p>\n Energi som eksportvare – et radikalt brudd med norsk industri- og n\u00e6ringspolitikk.<\/p>\n Resultatet av enorme investeringer i FoI (Forskning og Innovasjon) og annen st\u00f8tte er lite gr\u00f8nn \u00f8konomi og lite ny verdiskaping s.169.<\/p>\n P\u00e5 EUs Innovation Scoreboard ligger Norgep\u00e5 et bunniv\u00e5 n\u00e5r det gjelder sysselsetting i raskt-voksende bedrifter, merkevarer og bruk av design s.172.<\/p>\n Svak evne til ny verdiskaping og omstilling kan fremst\u00e5 som et paradoks n\u00e5r Norge har alle forutsetninger for dette: et h\u00f8yt utdannet arbeidsmarked, h\u00f8y teknologisk kompetanse, sterke institusjoner og virkemiddelapparat, et velferdssystem som st\u00f8tter opp under ansatte og deler risiko med n\u00e6ringslivet samt et mangfold av naturressurser. S\u00e5gar kapital som de fleste land mangler s.172.<\/p>\n S\u00e5 langt har klimapolitikken etter formidable investeringer ikke gitt noen nevneverdige nye gr\u00f8nne n\u00e6ringer s.180.<\/p>\n Gudmund Hernes oppsummerer n\u00e6ringspolitikken slik: Politikerne er geskjeftige, men enkle. De vil gj\u00f8re vei i vellinga, hjelpe folk, st\u00f8tte \u00f8konomien og vise at etter oljen skal vi leve av oljen s.182.<\/p>\n Avslutning av boka (Moen)<\/b><\/p>\n En viktig l\u00e6rdom i dag er at en markedsstyrt n\u00e6ringspolitikk ikke virker. N\u00e6ringsn\u00f8ytralitet er ikke n\u00f8ytralt, det f\u00f8rer hverken til positiv vekst eller utvikling. Skal landet sikres fremtidige inntekter, er det n\u00f8dvendig at staten tar nye grep. N\u00e5r s\u00e5 ikke skjer, er det en studie i seg selv s.188.<\/p>\n Egen kommentar<\/b><\/p>\n Her er forslag til hva som kan gj\u00f8res av Staten. Detaljen m\u00e5 uansett markedsmekanismen ta seg av: https:\/\/www.ivars.no\/bruk-av-oljefondet-2\/<\/a><\/p>\n **********************************************<\/p>\n En oppsummering av diverse kilder i boka (langt fra alle):<\/p>\n Internasjonale organisasjoner, utvalg etc.<\/b><\/p>\n The Great Reset: https:\/\/www.weforum.org\/great-reset\/<\/a><\/p>\n Agenda 2030: https:\/\/sdgs.un.org\/2030agenda<\/a><\/p>\n Brundtlandrapporten: https:\/\/sustainabledevelopment.un.org\/content\/documents\/5987our-common-future.pdf<\/a><\/p>\n Norske organisasjoner, utvalg etc.<\/b><\/p>\n Gr\u00f8nn konkurransekraft: https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/tema\/klima-og-miljo\/innsiktsartikler-klima-miljo\/veikart-for-gronn-konkurransekraft\/id2604070\/<\/a><\/p>\n Klimalov: https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2017-06-16-60<\/a><\/p>\n Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles l\u00f8sning med EU:\u00a0<\/span><\/p>\n\n
\nInnen IT har utenlandske interesser sikret seg teknologi utviklet og finansiert i Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/www.ivars.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/\u00d8-Gr\u00f8nne-aksjer-1.png?resize=668%2C371&ssl=1\")
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"