Dette er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive i hvilken retning det norske samfunnet b\u00f8r bevege seg for \u00e5 skape gode liv for innbyggerne.\u00a0Vi opplever i dag at samfunnet blir stadig mer ubalansert – med et \u00f8kende konfliktniv\u00e5 og \u00f8konomiske problem. \u00c5 endre p\u00e5 det i globaliseringens tid blir ikke lett.<\/p>\n

Innlegget er ikke fors\u00f8kt publisert, men del det gjerne med andre.<\/p>\n

Teksten er oppdatert i mai 2022.<\/p>\n

**************************<\/p>\n

Maslovs behovspyramide er kjent av mange. Den beskriver grunnleggende behov som forklarer menneskers atferd og motivasjon. P\u00e5 laveste niv\u00e5 i pyramiden ligger fysiske behov som mat, vann, ly, luft og varme. Over dette ligger stadig \u00f8kende personlige behov, med selvrealisering p\u00e5 topp. Pyramiden kan godt brukes som et m\u00e5l for hvilke muligheter et samfunn skal legge til rette for den enkelte borger.<\/p>\n

Flere underliggende betingelser m\u00e5 v\u00e6re til stede for \u00e5 dekke behov i pyramiden. Disse er helt n\u00f8dvendige for at et moderne samfunn i det hele tatt skal fungere. Nedenfor er nevnt fire av disse (det kan v\u00e6re flere):<\/p>\n

\n
1. Stabil og rimelig energi i tilstrekkelige mengder<\/li>\n
2. Sikkerhet mot ytre \u00f8deleggende krefter<\/li>\n
3. Tilgang og tillit til et grunnleggende lovverk<\/li>\n
4. Effektiv og allmen infrastruktur<\/li>\n<\/ol>\n

   1. Den klart viktigste betingelsen er energi. Uten energi vil ikke noe samfunn fungere, og energien m\u00e5 v\u00e6re stabil. Energiprisen er vesentlig. Jo h\u00f8yere pris, jo mindre ressurser har brukerne til r\u00e5dighet for andre behov. Samfunnets totale ressurser avhenger av verdiskapingen, og det er en direkte relasjon mellom bruk av energi og verdiskaping.
   \nSom grunnleggende ressurs kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved \u00e5 skattlegge energiproduksjon for hardt. Ideelt b\u00f8r energi ikke skattlegges i det hele tatt.<\/strong> All skatt for \u00e5 drive og opprettholde offentlige aktiviteter i et samfunn b\u00f8r skje gjennom skattlegging av overskudd fra reell verdiskaping, hos bedrifter og privatpersoner. Det vil bidra til et balansert samfunn.<\/p>\n

   2. En nasjon kan kun fungere dersom den er sikret mot ytre krefter. Tradisjonelt har dette v\u00e6rt fare for invasjon og krig. I moderne samfunn er andre ytre krefter en \u00f8kende trussel. Det kan v\u00e6re p\u00e5virkning eller direkte skader gjennom \u00e5pne kommunikasjoner som internett, eller elektronikk. Forsvaret skal sikre nasjonen mot ytre farer. Andre farer er f.eks. pandemier. Alt forsvar m\u00e5 gj\u00f8res gjennom balanserte tiltak.<\/p>\n

   3. Et godt lovverk m\u00e5 ligge til grunn for \u00e5 regulere mellommenneskelige relasjoner og handlinger. Dette m\u00e5 ha allmenn tillit, og v\u00e6re lett forst\u00e5elig. Det skal ogs\u00e5 regulere Statens handlingsrom mot innbyggerne, og omvendt. En rimelig balanse m\u00e5 finnes mellom offentlig og privat ansvar.<\/p>\n

   4. En godt utbygd infrastruktur for transport og kommunikasjon er helt n\u00f8dvendig for menneskelig og forretningsmessig samkvem. Det m\u00e5 v\u00e6re en rimelig balanse mellom forskjellige typer av infrastruktur. Den b\u00f8r v\u00e6re landsdekkende, effektiv og minst mulig ressurs\u00f8dende.<\/p>\n

   Hvordan betingelsene ovenfor skal utformes og fungere, skal det ikke g\u00e5s n\u00e6rmere innp\u00e5 her. Alle aktiviteter i et samfunn er imidlertid avhengige av verdiskaping.<\/strong> Det er derfor helt vesentlig at at denne er balansert. Det inneb\u00e6rer at samfunnet i hovedsak er selvforsynt med de de fleste livsn\u00f8dvendige varer og tjenester.\u00a0<\/span><\/p>\n

   Det alltid v\u00e6re behov for eksport og import, men det m\u00e5 v\u00e6re balansert. Kortreiste varer er et stikkord. Det er b\u00e5de ressursmessig galt og un\u00f8dvendig at en stor del av helt n\u00f8dvendige varer produseres p\u00e5 den andre siden av jordkloden. Slik er situasjonen i 2022, i det meste av Europa og ikke minst i Norge.<\/p>\n

   En omstilling er ikke gjort over natten, men prosessen m\u00e5 starte snart. Det blir ikke lett, men den teknologiske utviklingen har kanskje gjort det mulig. Automatisering og robotisering av en stor del av vareproduksjonen kan i dag gjennomf\u00f8res, og produksjonen kan skje nesten hvor som helst. Automatisert produksjon og roboter koster omtrent det samme – over alt i verden.<\/p>\n

   Viktigst av alt er imidlertid stabil tilgang til energi og en god infrastruktur.<\/p>\n

   ****************************<\/p>\n

   Om gr\u00f8nne elefanter:<\/p>\n

   https:\/\/www.dn.no\/okonomi\/klima\/okonomi\/naringspolitikk\/kronikk-se-opp-for-gronne-elefanter\/2-1-1135006<\/a><\/p>\n

   Kjell Inge R\u00f8kke:<\/p>\n

   https:\/\/www.dn.no\/kommentar\/staten-og-kapitalen\/kjell-inge-rokke-kjenner-igjen-en-lettlurt-politiker-nar-han-ser-en\/2-1-972435<\/a><\/p>\n

   https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Maslows_behovspyramide<\/a><\/p>\n

   Jans blogg: Norge ser ut til \u00e5 ha valgt seg nedgangstider:<\/p>\n

   https:\/\/jansblogg.eika.no\/2022\/01\/passeringen-av-rubicon\/<\/a><\/p>\n

   \u00c5 leve av Oljefondet, ved at en stor del av n\u00f8dvendige varer for norske innbyggere blir produsert i utlandet, er p\u00e5 mange m\u00e5ter uetisk. Forfatteren av boka «En snekkers dagbok», t\u00f8mreren Ole Torstensen, sier det slik i et intervju i Dag og Tid 3.juni 2022:<\/p>\n

   «Kan vi ikkje vaske etter oss, byggja v\u00e5re egne hus og s\u00e5 og hauste gr\u00f8da, er vi et folk som ikkje tek ansvar for eigne liv»<\/p>\n

   Om norsk infrastruktur og distriktspolitikk:<\/p>\n

   https:\/\/www.ivars.no\/hurtigtog-for-distriktet\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

   Dette er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive i hvilken retning det norske samfunnet b\u00f8r bevege seg for \u00e5 skape gode liv for innbyggerne.\u00a0Vi opplever i dag at samfunnet blir stadig mer ubalansert – med et \u00f8kende konfliktniv\u00e5 og \u00f8konomiske problem. \u00c5 endre p\u00e5 det i globaliseringens tid blir ikke lett. Innlegget er ikke fors\u00f8kt publisert, […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-SH","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3391"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3391"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3391\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3743,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3391\/revisions\/3743"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3391"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3391"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3391"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}