Dette innlegget ble publisert i Universitetsavisa den 7.januar<\/a>. Innlegget er skrevet av Jan Emblemsv\u00e5g, professor NTNU, med innspill fra medlemmer i Seniortanken i Stavanger.<\/p>\n

******************************
\nSp\u00f8rsm\u00e5let er om Norge vil bli en del av fremtiden eller sitte igjen energi-\u00f8konomisk sjakkmatt etter et ti\u00e5r med feilsl\u00e5tt kraftpolitikk, skriver Jan Emblemsv\u00e5g.<\/em><\/p>\n

P\u00e5 70-tallet ble sp\u00f8rsm\u00e5let om kjernekraft diskutert i Norge. Folk som var involvert sier at prosessen var politisk p\u00e5virket, og utfallet ble negativt. Dette er forst\u00e5elig da Norge hadde mye uutnyttet vannkraft, og olje- og gassindustrien var i sin st\u00f8peskje. S\u00e5 kom Thoriumutvalget i 2008 med positivt resultat, men f\u00f8r rapporten ble publisert konkluderte Stoltenberg-regjeringen at kjernekraft kommer ikke p\u00e5 tale. Rapporten ble ikke engang Stortingsbehandlet. Flere fors\u00f8k siden er ignorert av ulike energiministere med rapporten fra 70-tallet som sannhetsvitne gjerne med henvisning til at kjernekraft er noe andre land kan drive p\u00e5 med \u2013 vi har nok kraft.<\/p>\n

I EU forplikter land seg til at hele 70% av kabelkapasiteten skal v\u00e6re styrt av prisdifferansene. For Norge utgj\u00f8r det potensielt 52,1 TWh p\u00e5 \u00e5rsbasis siden 70% av kabelkapasiteten 8500 MW er 5950 MW om samme regelen gjelder. P\u00e5 grunn av ettersp\u00f8rselsvariasjoner og produksjonsvariasjoner trengs mer for \u00e5 sikre en slik netto overskuddsproduksjon. I topp\u00e5ret 2020 hadde Norge overskuddsproduksjon p\u00e5 20 TWh, i 2019 gikk vi akkurat i balanse, mens str\u00f8mrasjonering har v\u00e6rt diskutert tidligere. Norge vil derfor ligge under prisdifferansereglene til utenlandskablene, og prisniv\u00e5et i Europa importeres p\u00e5 godt og vondt.<\/p>\n

I Figuren under ser vi systemdata fra kl 13:00 21.12.2021. Med en eksporteffekt p\u00e5 over 7000 MW vil denne eksporten etter bare 16 timer kreve like mye som den estimerte \u00e5rsproduksjonen p\u00e5 113 GWh\/\u00e5r fra det mye omtalte vindkraftanlegget p\u00e5 Harams\u00f8ya.<\/p>\n

<\/p>\n

Dette er resultatet av villet politikk, og veien ut er enten via reforhandling av 70% regelen (hvis mulig) eller \u00f8ke den stabile kraftproduksjonen. \u00c5 oppn\u00e5 en stabil effekt p\u00e5 5950 MW med vindkraft er h\u00e5pl\u00f8st. I topp\u00e5ret 2020 var timesproduksjonens for all vindkraft nede i 8,3 MWh fra en samlet effekt p\u00e5 3977 MW fordelt p\u00e5 1164 vindturbiner.<\/p>\n

NVE estimerer at ca 50 TWh med ekstra kraftproduksjon trengs, og skal den prisdrivende effekten av utenlandskablene elimineres m\u00e5 produksjonen \u00f8kes ytterligere med minst 60 TWh. Da blir totalt behov 110 TWh, eller nesten en dobling av dagens kraftsystem. Vannkraften og energi\u00f8konomisering kan bidra med 17 TWh, if\u00f8lge NVE. Norge kan derfor enten leve med situasjonen, og glemme alle gr\u00f8nne n\u00e6ringer som krever mye elektrisitet (hydrogen, ammoniakk, batteriproduksjon, datasenter, etc) til lav kostnad, eller satse p\u00e5 kjernekraft.
\nDa m\u00e5 93 TWh med kjernekraft skaffes, eller 11 kjernekraftverk med 1000 MW elektrisk effekt. En saltsmeltereaktor (MSR) vil gi kraft til under 30 \u00f8re\/kWh fra f\u00f8rste dag, tilsvarende kostnaden p\u00e5 dagens nedskrevne amerikanske kjernekraftverk. En nedskreven MSR vil komme ned p\u00e5 omtrent 12-14 \u00f8re\/kWh. Norsk vannkraft med effekt over 10 MW har en gjennomsnittlig livsl\u00f8pskostnad (LCOE) p\u00e5 33 \u00f8re\/kWh. Fra figuren under ser vi den store variasjonen som finnes med dagens kjernekraft avhengig av hvor det blir bygget og med hvilken design. Som vi ser er det fult mulig \u00e5 bygge tradisjonell kjernekraft meget kostnadseffektivt \u2013 faktisk billigere enn norsk vannkraft.<\/p>\n

<\/p>\n

MSR er fjerdegenerasjons reaktorteknologi, som er et samlebegrep for en rekke reaktorteknologier der vesentlige risikoelementene fra dagens kjernekraft er eliminert. MSR er meget kostnadseffektiv, og noen varianter har 98% mindre avfall enn dagens kjernekraftanlegg. Siden 60-tallet har USA har generert en fotballbane (17 m h\u00f8y) med restmateriale \u2013 mer er det ikke. Med MSR ville mengden blitt redusert til en stor enebolig. Lagringstiden reduseres ogs\u00e5 fra over 200.000 \u00e5r til 300 \u00e5r. Det amerikanske restmaterialet i en saltsmelteraktor ville ha produsert nok energi til \u00e5 drive Norge fullstendig i anslagsvis 3700 \u00e5r! De kan ogs\u00e5 legges inn i fjellhaller da de trenger ikke kj\u00f8levann. Dette er teknologi som vil gj\u00f8re vindm\u00f8ller og mye annet til statister.<\/p>\n

Kina skal ha satt en MSR testreaktor og en pebblebed testreaktor i drift n\u00e5. USA kommer ogs\u00e5. Globalt er hele 67 forskjellige reaktorkonsepter under utvikling. Kommersielle reaktorer er forventet innen 2030. Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke hvorvidt denne teknologien kommer \u2013 men n\u00e5r.
\nNorsk kraftpolitikk m\u00e5 komme seg over det begredelige niv\u00e5et som har r\u00e5dd. Hadde man lyttet til politikerne og n\u00e6ringslivet p\u00e5 60-tallet hadde oljeeventyret i Norge aldri inntruffet. Som Fredrik Hagemann ved Industridepartementets oljekontor sa i et intervju med Norsk sokkel 1\/2015; «Alle andre var pessimistiske [inkl. NGU], inklusive politikerne og n\u00e6ringslivet. Det var for\u00f8vrig en Guds lykke at politikerne ikke la seg opp i det. Vi fikk lagt mye p\u00e5 plass de f\u00f8rste \u00e5rene frem til Ekofisk var en realitet».<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er om Norge vil bli en del av fremtiden eller sitte igjen energi-\u00f8konomisk sjakkmatt etter et ti\u00e5r med feilsl\u00e5tt kraftpolitikk. Finnes visjoner og vilje til \u00e5 lykkes, eller sitter vi for langt bak i sofaen? Det er p\u00e5 tide med en informert debatt.<\/p>\n

Forfatteren \u00f8nsker \u00e5 takke Kjell Traa, Torvald Sande og Ivar S\u00e6tre (alle fra Seniortanken i Stavanger), samt Per Ivar Wethe, for verdifulle innspill til denne artikkelen<\/em><\/p>\n

Her er et meget godt innlegg om FORDELENE med kjernekraft:<\/p>\n

https:\/\/quillette.com\/2022\/01\/27\/why-environmentalists-pose-a-bigger-obstacle-to-effective-climate-policy-than-denialists\/<\/a><\/p>\n

… og her et som stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hele klimapolitikken:<\/p>\n

https:\/\/www.smp.no\/meninger\/2022\/01\/21\/\u00abForhastet-klimapolitikk\u00bb-25041353.ece<\/a><\/p>\n

Noen meget gode og instruktive linker til fordeler med SMR (Sm\u00e5 Mobile Reaktorer) og saltsmeltereaktorer:<\/p>\n

Core Power: https:\/\/www.world-nuclear-news.org\/Articles\/Q-A-Core-Power-Chairman-and-CEO-Mikal-B\u00f8e<\/a> (instruktivt intervju med Mikael Boe)<\/p>\n

Seaborg: https:\/\/www.tekna.no\/fag-og-nettverk\/energi\/energibloggen\/sma-kjernereaktorer\/<\/a><\/p>\n

https:\/\/www.seaborg.com<\/a><\/p>\n

https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=CiyrwAM7-LE&t=84s<\/a> (et str\u00e5lende foredrag av CTO Erik Eide Pettersen)<\/p>\n

Tekna: https:\/\/www.tekna.no\/fag-og-nettverk\/energi\/energibloggen\/thorium-og-saltsmeltereaktorer\/<\/a> (meget godt og omfattende foredrag av Jan \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Emblemsv\u00e5g)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette innlegget ble publisert i Universitetsavisa den 7.januar. Innlegget er skrevet av Jan Emblemsv\u00e5g, professor NTNU, med innspill fra medlemmer i Seniortanken i Stavanger. ****************************** Sp\u00f8rsm\u00e5let er om Norge vil bli en del av fremtiden eller sitte igjen energi-\u00f8konomisk sjakkmatt etter et ti\u00e5r med feilsl\u00e5tt kraftpolitikk, skriver Jan Emblemsv\u00e5g. P\u00e5 70-tallet ble sp\u00f8rsm\u00e5let om kjernekraft […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[69,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-Su","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3378"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3378"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3378\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3413,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3378\/revisions\/3413"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3378"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3378"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3378"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}