Oljefondet er fordringer p\u00e5 utenlandske tjenester<\/b><\/p>\n
Som en start, her er en forenklet prinsipiell fremstilling:<\/i><\/p>\n
Familien X driver en liten bedrift. Familien Y gj\u00f8r det samme.<\/i><\/p>\n
Familien selger varen V til familien Y, og f\u00e5r betalt med en 100-lapp.<\/i><\/p>\n
100-lappen brukes internt i familien X til \u00e5 produsere en kopi av varen V.<\/i><\/p>\n
Familien X har n\u00e5 b\u00e5de varen V og 100-lappen. Verdien av 100-lappen er derimot ikke realisert eksternt, kun benyttet internt i familien X.\u00a0<\/span><\/i><\/p>\n Likedan er det med Oljefondet. Det best\u00e5r i sin helhet av statlige inntekter fra norsk petroleumsvirksomhet (samt avkastning fra disse inntektene). Inntektene kom som skatt p\u00e5 kompensasjon for levering av petroleum – betalt i utenlandsk valuta (i hovedsak US dollar). Oljefondet har investert disse inntektene investert i utenlandske aksjer og eiendom (Oljefondet, Statens Pensjonsfond Utland, kan ikke investere i Norge).<\/i><\/p>\n ******************************************************<\/p>\n Som for familien X kan ingen av verdiene i Oljefondet realiseres ved kj\u00f8p av varer produsert i Norge. De m\u00e5 brukes til kj\u00f8p av utenlandske varer eller tjenester. Stortinget har bestemt at det kan brukes inntil 3% av fondets verdi hvert \u00e5r (handlingsregelen). Det kan gj\u00f8res p\u00e5 to forskjellige m\u00e5ter (eller en blanding av disse):<\/p>\n Det vanlige vil selvsagt v\u00e6re en blanding av ovennevnte, men det er kun det andre tilfellet som vil bidra til et langvarig b\u00e6rekraftig samfunn. Det f\u00f8rste tilfellet kan ogs\u00e5 vare lenge, men p\u00e5 et eller annet tidspunkt vil det tas st\u00f8rre verdier ut av Oljefondet enn avkastning og innskudd. Oljefondet er ogs\u00e5 utsatt for internasjonale finansielle svingninger, og kan plutselig falle mye i verdi. I det tilfellet har en \u00abrentenistnasjon\u00bb lite \u00e5 falle tilbake p\u00e5.<\/p>\n En sterk satsing p\u00e5 en b\u00e6rekraftig infrastruktur, er ogs\u00e5 det etisk beste. Et samfunn som selv produserer det meste av n\u00f8dvendige varer, er et mer balanser samfunn, og antakelig mer lykkelig.<\/p>\n Det hevdes at Oljefondet skal bidra til \u00e5 bevare den norske velferdstaten. Oljefondet er imidlertid i f\u00f8rste rekke et symbol p\u00e5 \u00f8kt velstand. Og velstand er et resultat av verdiskaping. Norge har v\u00e6rt meget heldige som har sittet p\u00e5 verdier som gir langt langt st\u00f8rre verdiskaping enn vanlig vareproduksjon (vannkraft og petroleum). Det har gitt grunnlag for stor velstand.<\/p>\n Velstand kan selvsagt gi grunnlag for velferd dersom verdiene fordeles p\u00e5 en god m\u00e5te. Men velferden kan kun opprettholdes dersom verdiskapingen er b\u00e6rekraftig.\u00a0<\/span><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Oljefondet er fordringer p\u00e5 utenlandske tjenester Som en start, her er en forenklet prinsipiell fremstilling: Familien X driver en liten bedrift. Familien Y gj\u00f8r det samme. Familien selger varen V til familien Y, og f\u00e5r betalt med en 100-lapp. 100-lappen brukes internt i familien X til \u00e5 produsere en kopi av varen V. Familien X […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[62,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-Sr","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3375"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3375"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3375\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3437,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3375\/revisions\/3437"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3375"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3375"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3375"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}\n
\nMidlene spres derfra videre til resten av befolkningen, og n\u00e6ringslivet, som betaling for kj\u00f8p av varer og tjenester. I f\u00f8rste omgang kan dette v\u00e6re norsk-produsert, men for nasjonen Norge er det kun en midlertidig hendelse. Realisering av verdiene fra Oljefondet kan, for Norge, kun gj\u00f8res gjennom kj\u00f8p av utenlandske varer og tjenester. Tjenestene kan eksempelvis v\u00e6re utenlandsreiser. Hoveddelen vil imidlertid antakelig v\u00e6re kj\u00f8p av utenlandske varer. Beviset for at nettopp dette skjer, kan observeres i nesten enhver norsk butikk\/forretning: En meget stor del av varene har utenlandsk opprinnelse.
\nI korona\u00e5ret 2020 (og antakelig ogs\u00e5 i 2021) ble det benyttet i st\u00f8rrelsesorden 6-800 milliarder kroner fra Oljefondet. Det tilsvarer 120-160 TUSEN kroner pr. innbygger. I et vanlig \u00e5r vil utgiftene, etter handlingsregelen, v\u00e6re omtrent halvparten. Disse midlene kan betraktes som \u00abskattefrie inntekter\u00bb, siden de betales til alle innbyggerne.
\nNorge er i dette tilfellet en \u00abrentenistnasjon\u00bb, der en stor del av forbruket skaffes til veie av utenlandske arbeidere.<\/li>\n
\n– ny infrastruktur (som veier, jernbane, telekommunikasjoner og kostbart utstyr til f.eks. sykehus eller forsvaret) og levert av (i hovedsak) utenlandsk arbeidskraft
\n– utveksling p\u00e5 universitetsniv\u00e5 av norske studenter i utlandet, og stipend til utenlandske studenter ved norske universitet med krav om pliktarbeid i Norge etter endt utdannelse (i 3-5 \u00e5r)
\n– deltakelse i utvalgte internasjonale prosjekt<\/li>\n<\/ol>\n