{"id":3359,"date":"2021-12-14T16:50:46","date_gmt":"2021-12-14T15:50:46","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=3359"},"modified":"2021-12-14T17:01:30","modified_gmt":"2021-12-14T16:01:30","slug":"pa-tide-med-realisme-i-kraftpolitikken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/pa-tide-med-realisme-i-kraftpolitikken\/","title":{"rendered":"P\u00c5 TIDE MED REALISME I KRAFTPOLITIKKEN"},"content":{"rendered":"

Denne artikkelen er skrevet av Jan Emblemsv\u00e5g (NTNU \u00c5lesund), med innspill fra Kjell Traa, Ivar S\u00e6tre og Torvald Sande i Seniortanken (Stavanger) og Per Ivar Wethe, Oslo.<\/p>\n

Artikkelen ble publisert i Universitetsavisa<\/a> (NTNU) den 13.desember 2021.<\/p>\n

Det m\u00e5tte alts\u00e5 et langvarig svakt vindsystem, med ditto kraftig \u00f8kning i gassettersp\u00f8rselen og gasspriser, nedkj\u00f8ring av konvensjonell, styrbar kraftproduksjon til fordel for innfasing av ikke-styrbar produksjon (vind og sol), for \u00e5 sende kraftprisene og forsyningssikkerheten inn i ukjent terreng i Europa. Med de avtalene vi har gjort i Norge ang\u00e5ende utenlandskablene er utfallet gitt \u2013 det norske str\u00f8mprisene steg kraftig og vil forbli sv\u00e6rt h\u00f8ye gjennom vinteren. Dette er ikke uventet.<\/p>\n

Feilsl\u00e5tt kraftpolitikk<\/strong>
\nEnergi er den viktigste faktoren i sosio\u00f8konomisk utvikling. Dessverre er vi for f\u00f8rste gang i historien i gang med \u00e5 reversere den fundamentale tendensen til stadig h\u00f8yere effektivitet i energiutnyttelsen. Rekkevidden av et slikt eksperiment er vanskelig \u00e5 forutse, men vi kan ane konturene ved \u00e5 se p\u00e5 dagens str\u00f8mregninger og inflasjonen som kommer sigende i etterkant. I verste fall er dagens politisk styrte endring av samfunnets viktigste infrastruktursystem, i ferd med \u00e5 f\u00f8re Europa inn p\u00e5 en selvdestruktiv kurs. Herbert Saurugg, en av verdens fremste eksperter p\u00e5 str\u00f8mnett, sier rett ut at innen fem \u00e5r vil Europa f\u00e5 et massivt sammenbrudd i kraftnettet. Sjefen for det tyske energikonsernet Eon, ringer alarmbjellen og sier at alle reserver er utt\u00f8mt. Det kommer til \u00e5 koste samfunnet dyrt og kan i verste fall ta \u00e5r \u00e5 rette opp i til en kostnad p\u00e5 flere hundre milliarder kroner. Texas-kollapsen i USA er oppgitt til \u00e5 koste nesten 2.000 milliarder kroner.
\nFiguren under viser vindkraftproduksjonen for Europa, organisert etter fallende timesproduksjon (fra venstre mot h\u00f8yre), over et \u00e5r. Da ser vi at i omtrent 25% av tiden er produksjonen lav, og forblir lav, uavhengig av totalt installert vindkraftkapasitet (fra begynnelsen av 2016 til \u00e5rsslutt 2019 \u00f8kte vindkraftkapasiteten med 26%). Hva f\u00e5r noen til \u00e5 tro at en slik energikilde kan v\u00e6re l\u00f8sningen fremover?
\nFaktisk produksjon av vindkraft i Europa 2016-2019.<\/p>\n

$\"\"$ <\/p>\n

Og hva med batterier? En omfattende studie fra USA som dekker 36 \u00e5r med data viser at om alle vindturbiner over hele kontinental-USA ble integrert i ett perfekt kraftnett uten tap, ville systemet trenge flere uker med lagringskapasitet. Forfatterne estimerer at 3 ukers lagringskapasitet vil koste 23.000 mrd dollar.<\/p>\n

Manglende systemforst\u00e5else<\/strong>
\nStudier som diskuterer l\u00f8sninger uten \u00e5 analysere nettp\u00e5liteligheten, systemreservene og alternativkostnader er kanskje interessante \u00f8velser, men egner seg ikke som beslutningsunderlag. Det samme gjelder synspunkter som feiler i \u00e5 forst\u00e5 hvordan dekarboniseringen i verden faktisk har skjedd rent historisk. Gjennom \u00f8kt energiproduktivitet og flytting av \u2018skitne\u2019 industrier har Vesten fremst\u00e5tt som \u2018ren og pen\u2019 i takt med et polert selvbilde og en sterk \u00f8konomisk vekst, men realitetene globalt er noe annet \u2013 den globale energimiksen har knapt endret seg de siste 35 \u00e5rene.
\nDet m\u00e5 skilles mellom str\u00f8mproduksjon basert p\u00e5 \u00abroterende masse\u00bb, som er robust og p\u00e5litelige, til forskjell fra vindkraft, som er tilfeldig og up\u00e5litelig. En grundig analyse av str\u00f8mforsyningen i Irland, viser hva som skjer n\u00e5r man overinvesterer i vindkraft, helt opp mot stabilitetsgrensen. Selv om vindkraften i Irland produserer opp til 65-70% av totalt kraftbehov til tider, var likevel den gjennomsnittlige vindkraftandelen i 2019 bare 34%. Reduksjonen i utslipp av CO2 ble kun i st\u00f8rrelsesorden 10%, sett i forhold til om hele str\u00f8mforsyningen ble produsert med gasskraft.
\nHva er det da som f\u00e5r noen til \u00e5 tro at 70 \u2013 80% andel med vind og sol i en str\u00f8mforsyning er gjennomf\u00f8rbart? Dette vil i praksis bety at man har langt over 100% produksjon av sol og vind i store deler av \u00e5ret, og n\u00e5r ingen av kildene klarer \u00e5 stabilisere str\u00f8mforsyningen fremst\u00e5r slike forslag som kunnskapsl\u00f8se og direkte farlige for et lands utvikling. Dessverre ser vi slike analyser blir publisert av organisasjoner man skulle tro hadde mer innsikt. Det utrolige er at selv i dagens situasjon fremmes argumenterer for ytterligere utbygging av ikke-styrbar, v\u00e6ravhengig vindkraft.
\nSituasjonen i Norge
\nGapet mellom fremtidig projisert forbruk i 2040 og n\u00e5v\u00e6rende produksjonskapasitet er nesten 50 TWh i Norge. Hvor skal det hentes fra p\u00e5 realistisk vis? Skal vindkraften, for eksempel, bidra med 33 TWh etter at vi har forbedret vannkraften med 4 TWh og energi\u00f8konomisering med omtrent 13 TWh? Estimatene p\u00e5 solkraft varierer mye. Vindkraften i Norge klarte 9,9 TWh i topp\u00e5ret 2020, som alts\u00e5 betyr at det m\u00e5 iverksettes en massiv utbygging av ny, up\u00e5litelig vindkraft til store kostnader. Det er ogs\u00e5 noen som hevder at Norge skal v\u00e6re Europas batteri \u2013 hva er det slike \u00abeksperter\u00bb ikke har forst\u00e5tt av skala? Er det en ting folk b\u00f8r ta med seg etter 2021, s\u00e5 er det nettopp farene ved \u00e5 knytte str\u00f8mforsyningen opp mot v\u00e6r og vind og andre land med like destruktiv kraftpolitikk.<\/p>\n

Elefanten i rommet<\/strong>
\nDet er p\u00e5 tide \u00e5 erkjenne at skal man meisle ut en kraftpolitikk for fremtiden m\u00e5 den v\u00e6re realistisk og derfor basert p\u00e5 fakta, ikke politisk \u00f8nsketenkning og teoretiske \u00f8velser, som kun f\u00f8rer til feil grunnlag og gale beslutninger for samfunnet. Alle fakta m\u00e5 p\u00e5 bordet \u2013 selv om de er ubehagelige og ikke passer inn i dagens politiske retorikk. Dette inkluderer ogs\u00e5 \u00e5 ha en reell diskusjon om kjernekraft og ikke avise den med en rapport fra 70-tallet. Kjernekraft, som er \u00abElefanten i rommet\u00bb, blir b\u00e5de i Norge og i deler av EU ansett som dyr, farlig og un\u00f8dvendig. Disse argumentene er i hovedsak basert p\u00e5 manglende kunnskaper, eller er politisk motivert.<\/p>\n

Forfatteren \u00f8nsker \u00e5 takke Kjell Traa, Torvald Sande og Ivar S\u00e6tre (alle fra Seniortanken i Stavanger), samt Per Ivar Wethe, for verdifulle innspill til denne artikkelen.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"